Bakteriologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjon - Nasjonalt ...

Videre utredning: se Generell veileder, kap.10.9.
Hensikten med utredning er å påvise evt. signifikant underliggende patologi. En enkelt
episode med ukomplisert pyelonefritt er vanligvis ikke forbundet med alvorlig patologi. Man
bør ellers alltid se etter labiale adhesjoner og trang forhud som lett kan korrigeres.
Ad Miksjonsuretrocystografi (MUCG): Ved patologisk ultralyd gjøres MUCG 1-6 uker
etter avsluttet infeksjon. Det er rutine å ta kateterurin til dyrkning! Det anbefales profylakse
med nitrofurantoin (1-2 mg/kg x 1 pr. døgn) eller trimetoprim (1-2 mg/kg x 1 pr. døgn) inntil
MUCG er utført. Profylakse fortsettes ved påvist dilatert refluks (grad 3-4), se Generell
veileder, kap.10.9.
Mikrobiologens oppgave:
Mikrobiologisk diagnostikk bør ikke forsinke adekvat diagnose og være rettledende i forhold
til antibiotikavalg, og eventuelt skifte av behandling.
Det er viktig med adekvat resistensoppsett i forhold til målgruppen! Dette innebærer også
intravenøse alternativer til de minste (< 2 år), selv om diagnosen bare er ”UVI” eller ”feber”.
Ampicillin og gentamycin eller cefotaxim er empiriske alternativer ifølge veilederen, må
tilpasses aktuelt patogen.
Ikke ”oppfordre” til overdiagnostisering av UVI hos barn – ha alltid med anmerkning til
poseprøver.
Pediaterene og fastlegene ser pasientene og sitter med endelig ansvar for at riktig diagnose
stilles, og bør ved tvil om signifikant funn få resistensbestemmelse, - eventuelt med
forbehold. En poseprøve som har sittet på i kort tid på rengjort hud kan være bedre enn sitt
rykte og kan være den eneste prøven vi får før oppstart med antibiotika. Diagnosen
urinveisinfeksjon hos barn stilles ikke ut i fra et dyrkningssvar alene, men av symptomer,
funn ved stix, mikro, CRP eventuelt ultralyd og behandlingsrespons. Om laboratoriet er i tvil
om signifikans og ber om ny prøve har barnet ved berettiget mistanke om diagnosen UVI
startet med antibiotika da det ansees som kunstfeil å vente på dyrkningssvar ved UVI hos små
barn pga faren for varig nyreskade og hypertensjon!
Men hva er signifikant bakteriuri hos barn? Akuttveilederen angir i dag >10.000 CFU/ml,
uten å angi prøvetakingsmetode, men antar at mindre mengde er signifikant hos spedbarn og
anser ”enhver bakterie” av interesse ved blærepunksjon. En henvendelse til forfatterne av
kapitelet i veilederen har gitt gehør for at man vil endre grensene i Akuttveilederen etter dem
som ble foreslått på strategimøtet.
25