2008-02 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

Flytende formidling, faste grep Rustne trålere, tjuvfiske og vodka? Perspektivet Museum gir et annet og alternativt bilde av russiske sjømenn i Tromsø. Tekst: Bjørn Vidar Johansen Etter kommunismens fall er russerne igjen en del av bybildet. Trålere ligger til kai for å laste fangst, utføre reparasjoner, ta imot forsyninger og vente på kvoter. De russiske gjestene har for lengst skapt nasjonale overskrifter. «Russerne uønsket», «Russiske miljøbomber», «Russertråler i arrest», «Tyvegods funnet ombord på russisk tråler» skriker fett imot oss. At trålerne gir store inntekter og sikrer norske arbeidsplasser blir gjerne glemt. Positive ringvirkninger og mulighet for kulturelle impulser trekkes ikke fram. Det negative bildet gir små nyanser. Drømmer og dokumentasjon Perspektivet Museum i Tromsø ønsket å finne ut mer om de russiske sjøfolkene. Hvem er de egentlig? Hvor kommer de fra? Hva slags fremtidsdrømmer har de? For å bli kjent med russerne og deres hverdag ble det satt i gang et betydelig dokumentasjonsprosjekt. Gjennom et år besøkte museets medarbeidere trålerne, intervjuet sjømennene og dokumenterte livet ombord. Også sjømannsfamilier i Murmansk fikk besøk. Arbeidet ble utført på russisk. Utstilling i samtid og fortid Dokumentasjonsprosjektet er grunnlaget for utstillingen «Flytende russisk. Sjømenn fra øst møter Tromsø». Perspektivets siste satsning vises i andre etasje i museets lokaler. I kjøpmann Macks patrisierresidens, senere Folkets hus, er forskjellige samfunnsaktuelle spørsmål utgangspunktet for stadige skiftende utstillinger. Historieformidling trekkes ofte inn i prosjektene. Denne innfallsvinkelen preger 14 • MUSEUMSNYTT også «Flytende russisk». Fire hovedtema skildres; pomorhandelen, «Et lite Russland i Tromsø», «Sjømannsliv» og «Hjemme i Murmansk». Linjene trekkes mellom de russiske pomorene fra 17- til tidlig 1900-tallet og dagens sjømenn, men sammenhengene er ikke poengtert fra museets side. Det overlates til publikum å reflektere over innholdet og finne forbindelseslinjer. Perspektivets perspektiv «Flytende russisk» åpnet i september 2007. Enkelte tilleggselementer introduseres nå i utstillingen. Ett av disse er en projisert mediavegg som møter publikum når de kommer opp trappen til Tråleren «Koyda» på Tromsø Skipsverft. (Foto: Helge A. Wold) andre etasje. Gjennom klipp fra norsk presse konfronteres de besøkende med den overveiende negative fremstillingen av de russiske sjøfolkene. Kontrasten er stor til det nyanserte bildet som presenteres i utstillingssalen ved siden av. Mens de fete krigstypene ofte omtaler russerne som gruppe, setter Perspektivet enkeltmenneskene i fokus. Innfallsvinkelen er til dels motsatt av pressens; her handler det også om hvordan de russiske sjøfolkene
Linjene trekkes mellom de russiske pomorene fra 17 til tidlig 1900-tall og dagens sjømenn. oppfatter menneskene i Tromsø. Perspektivets perspektiv snur den vante problemstillingen og utfordrer våre ofte overfladisk fundamenterte forestillinger. Enkelhetens utstilling «Flytende russisk» fremstår ved første øyekast som en tradisjonelt oppbygd museumsutstilling. Et stort kart viser de historiske handelsrutene mellom Russland og Nord-Norge. Fotografier på gråmalte utstillingsvegger. Noen gjenstander i montre. Åpent gulvareal. Nakent? Ikke egentlig. Det rolige, rene uttrykket med tomme flater er innbydende, nøytralt, delikat. Innslag av oransje og fotografienes fargesterkhet gir liv og varme. Som blikkfang projiseres portretter av russiske sjømenn fra pomortiden og i dag. Sammen med korte skriftlige sitater om nordmenn og tromsøværinger, sagt og skrevet av russerne gjennom nesten to hundre år, fyller de skiftende portrettene en hel vegg i sobert svart-hvitt. En mannsstemme leser sitatene på russisk og gir bonus som overbyggende lydkulisse. Tekstfattige tema Utstillingen viser seg snart å skille seg fra normert museumsformidling. Fraværet av tekst er slående. Innledningen til utstillingen og hvert av hovedtemaene er barbert ned til mellom to og tre korte avsnitt. Det er tydelig at tekstarbeidet har hatt høy prioritet. Å skrive korte, gode tekster er krevende. Her er ingenting overflødig. Og tekstene er gode. Med et så omfattende dokumentasjonsmateriale i bunnen er det en imponerende oppvisning i selvdisiplin. Resultatet er tydelig i tråd med Perspektivets ønske om å la de besøkende selv tolke og reflektere. Samtidig har nok også kravet om knappe MUSEUMSNYTT • 15
Page 1 and 2: Museumsnytt • nr. 2 • 2008 •
Page 3 and 4: leder Utrivelig i Trøndelag De sis
Page 5 and 6: I Trondheim er flere museer oppgitt
Page 7 and 8: Ingen kjære mor - Vi vil ikke vike
Page 9 and 10: 2009-budsjettet. Høyersten karakte
Page 11 and 12: det reaksjoner. I dag har jeg hemme
Page 13: Fra Triptykon oppført et sted hvor
Page 17 and 18: den store sammenhengen. For å kunn
Page 19 and 20: i Norge. Pareli har selv intervjuet
Page 21 and 22: kulturelt sentrum. Gamlebyen er omg
Page 23 and 24: Pomormuseet i Vardø tar form Erfar
Page 25 and 26: Økende husleie ved museene Husleia
Page 27 and 28: are er innvandrere fra den tredje v
Page 29 and 30: Hva med publikum? Trøndelag Folkem
Page 31 and 32: ET ISKALDT GUFS I Museumsnytt nr 1

2008-02 - Museumsnytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?