2008-02 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

Malygins ovn ferdig montert i museet i Vardø. er av gjenstander. Det var på dette tidspunktet avtalt å samle inn og kopiere 149 gjenstander, bygge én kirkemodell og produsere en kopi av ei stue i full størrelse fra et hus i landsbyen Koida ved Kvitsjøen. I en ny tilleggskontrakt oppregnet man at våre samlede økonomiske forpliktelser i forhold til MTA var på 39.192$. Undertegnede reiste til Arkhangelsk for å gå gjennom disse gjenstandene og for å bli kjent med arbeidsgruppen der. Dette var veldig hyggelig, men samtidig også et kultursjokk både sosialt og faglig. På dette tidspunkt snakket russerne veldig dårlig engelsk. I 1996 begynte styret i Vardø å få kalde føtter. Til nå hadde vi betalt kr.115.000, men det var ingen som ante når og hvordan vi skulle få gjenstandene, og finansieringen av museet beveget seg også på tynn is. Forholdet til MTA var begynt å bli anstrengt. I 1998 anføres det i styreprotokollen: «ettersom vi mangler midlene til hele restfinansieringen, har det ingen hensikt at gjenstandene kommer til Vardø før vi har denne. Dermed utsetter vi heller ikke oss selv for å skaffe 20.000$, som vi ikke har. Vi forslår at den økonomiske delen av kontrakten ikke underskrives, men returneres med dette forbeholdet…vi mener ytterligere at vi er kommet til det punktet hvor vi må velge. I løpet av årene fra 1991 til i dag er det jevnlig blitt sendt søknader til Kulturrådet, Utenriksdepartementet og Barentsregionrådet uten at disse har ført til noe som helst.» 24 • MUSEUMSNYTT Malygins stue under konstruksjon i Arkhangelsk. Gjennombruddet I 2001 reiste Ole Lindhartsen og Svenn E. Olufsen til Arkhangelsk for å ta en ny gjennomgang av gjenstandene og besiktelse av «pomorstuen». Stor var vår overraskelse da vi fant ut at antallet gjenstander var steget fra 149 til 286, uten at vi på forhånd visste om denne forøkelsen. Dette visste vi ville virke sterk fordyrende. Året 20<strong>02</strong> ble et gjennombrudd for Pomormuseet. Finnmark Fylkeskommune hadde i år 2000 oppnevnt Vardø som sitt tusenårssted. Det kommende Pomormuseet inngikk som en sentral del av dette og medvirket sterkt til å realisere våre planer. I august ansatte vi en ny konservator for å lede arbeidet med Pomormuseet og pomorhandelens historie. Rederiene Gard og Meyer Ship sørget for at pomorstuen og alle gjenstandene ble fraktet omkostningsfritt til Vardø. Våre søknader til Interreg/Colaartic, Norsk Kulturråd, Barentsregionrådet, Finnmark Fylkeskommune og Stiftelsen UNI ble alle innvilget. En ny norsk/russisk arbeidsgruppe gruppen var samlet i Vardø, dels for å sette opp Malygins stue, som den egentlig heter, og dels for å kontrollere om gjenstandene var kommet ubeskadiget fram. Dette var en av betingelsene for endelig avregning med Museet for Trearkitektur. Russisk samfunn i utvikling Museet sto ferdig til åpningen av tusenårsstedet i 2005. Det var, med noen modifikasjoner blitt overraskende likt intensjonene i forprosjektet fra 1994. Fra russisk side var holdningen at utstillingen var
Økende husleie ved museene Husleia ved norske museer stiger, og det er gjerne staten, ved sin eiendomsforvalter Statsbygg, som tjener på det. Av: Inger Anne Hovland Fra 2004 til 2006 steg husleieutgiftene fra 208 millioner kroner til 233 millioner kroner ved norske museer. Dette går fram av statistikk for bibliotek og museum for 2004 og 2005. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design hadde i 2006 husleie på 53 millioner kroner. Kulturhistorisk museum hadde husleie på 20 millioner kroner, mens Naturhistorisk museum i Oslo hadde husleie på 27 millioner kroner (tallene er avrundet til nærmeste million). Husleieutgiftene har vært sterkt økende de siste åra, og dette gjelder også utgiftene til vedlikehold. Statsbygg er husleiemottaker i tilfeller der husleia har økt. Nasjonalmuseet står for eksempel i Statsbyggs kundeportefølje. Også i Sverige har en merket konsekvensene av de økte husleiekostnadene. Statens museer for ver- blitt veldig bra, men «noe populærvitenskapelig». Dette ser undertegnede som et karakteristisk uttrykk for forskjellen mellom russisk og norsk museumstenkning. Samarbeidet mellom MTA og Vardømuseene gjennom 16 år har vært preget av flere opp- og nedturer. På et tidspunkt i midten av nittiårene var vi tett på å gi opp. Utgiftene hopet seg opp, og vi følte at vi ikke fikk noe igjen for pengene. Samarbeidet var også påvirket av utviklingen i det russiske samfunnet generelt. I begynnelsen kommuniserte vi med brev, faks, dårlig telefonforbindelse og elendig kommunikasjon på engelsk. Dette endret seg fra omkring år 2000, da ble datamaskiner vanlige i Russland og russernes engelsk ble også betraktelig bedre. Videre er det langt fra Nasjonalmuseet er en av leietagerne til Statsbygg. Foto: IAH denskultur i Sverige fikk i fjor tre millioner kroner ekstra i støtte fra staten, men måtte likevel si opp ti ansatte. Årsaken var kravet om markedsstyrt husleie som rammet museene hardt økonomisk. Dette går fram av en artikkel i Svenska Dagbladet. Vardø til Arkhangelsk, dette påvirket også samarbeidet. Vi hadde ikke råd til å reise så mye som vi burde, og måtte også betale for russernes reiser. Det hadde likevel ikke vært mulig for oss å få et så fint museum uten russernes hjelp, men det kostet mye frustrasjoner underveis. Samarbeidet må alt i alt vurderes som positivt og vi håper derfor på ett nytt samarbeidsprosjekt som ikke involverer så store materielle verdier som Pomormuseet representerte. Det må nevnes, at det i 2007 ble skrevet en ny intensjonsavtale med MTA, denne har dog foreløpig ikke gitt noe synlig resultat. Ole Lindhartsen er konservator og avdelingsleder ved Varanger Museum avdeling Vardø. MUSEUMSNYTT • 25
Page 1 and 2: Museumsnytt • nr. 2 • 2008 •
Page 3 and 4: leder Utrivelig i Trøndelag De sis
Page 5 and 6: I Trondheim er flere museer oppgitt
Page 7 and 8: Ingen kjære mor - Vi vil ikke vike
Page 9 and 10: 2009-budsjettet. Høyersten karakte
Page 11 and 12: det reaksjoner. I dag har jeg hemme
Page 13 and 14: Fra Triptykon oppført et sted hvor
Page 15 and 16: Linjene trekkes mellom de russiske
Page 17 and 18: den store sammenhengen. For å kunn
Page 19 and 20: i Norge. Pareli har selv intervjuet
Page 21 and 22: kulturelt sentrum. Gamlebyen er omg
Page 23: Pomormuseet i Vardø tar form Erfar
Page 27 and 28: are er innvandrere fra den tredje v
Page 29 and 30: Hva med publikum? Trøndelag Folkem
Page 31 and 32: ET ISKALDT GUFS I Museumsnytt nr 1

2008-02 - Museumsnytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?