2008-02 - Museumsnytt
2008-02 - Museumsnytt
2008-02 - Museumsnytt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Malygins ovn ferdig montert i museet i Vardø.<br />
er av gjenstander. Det var på dette tidspunktet<br />
avtalt å samle inn og kopiere 149 gjenstander,<br />
bygge én kirkemodell og produsere en kopi av ei<br />
stue i full størrelse fra et hus i landsbyen Koida ved<br />
Kvitsjøen. I en ny tilleggskontrakt oppregnet man<br />
at våre samlede økonomiske forpliktelser i forhold<br />
til MTA var på 39.192$. Undertegnede reiste til<br />
Arkhangelsk for å gå gjennom disse gjenstandene<br />
og for å bli kjent med arbeidsgruppen der. Dette<br />
var veldig hyggelig, men samtidig også et kultursjokk<br />
både sosialt og faglig. På dette tidspunkt<br />
snakket russerne veldig dårlig engelsk.<br />
I 1996 begynte styret i Vardø å få kalde føtter.<br />
Til nå hadde vi betalt kr.115.000, men det var<br />
ingen som ante når og hvordan vi skulle få gjenstandene,<br />
og finansieringen av museet beveget seg<br />
også på tynn is. Forholdet til MTA var begynt å bli<br />
anstrengt. I 1998 anføres det i styreprotokollen:<br />
«ettersom vi mangler midlene til hele restfinansieringen,<br />
har det ingen hensikt at gjenstandene kommer<br />
til Vardø før vi har denne. Dermed utsetter vi<br />
heller ikke oss selv for å skaffe 20.000$, som vi ikke<br />
har. Vi forslår at den økonomiske delen av kontrakten<br />
ikke underskrives, men returneres med dette<br />
forbeholdet…vi mener ytterligere at vi er kommet<br />
til det punktet hvor vi må velge. I løpet av årene fra<br />
1991 til i dag er det jevnlig blitt sendt søknader til<br />
Kulturrådet, Utenriksdepartementet og Barentsregionrådet<br />
uten at disse har ført til noe som helst.»<br />
24 • MUSEUMSNYTT<br />
Malygins stue under konstruksjon i Arkhangelsk.<br />
Gjennombruddet<br />
I 2001 reiste Ole Lindhartsen og Svenn E.<br />
Olufsen til Arkhangelsk for å ta en ny gjennomgang<br />
av gjenstandene og besiktelse av «pomorstuen».<br />
Stor var vår overraskelse da vi fant ut at antallet<br />
gjenstander var steget fra 149 til 286, uten at vi<br />
på forhånd visste om denne forøkelsen. Dette visste<br />
vi ville virke sterk fordyrende.<br />
Året 20<strong>02</strong> ble et gjennombrudd for Pomormuseet.<br />
Finnmark Fylkeskommune hadde i år 2000<br />
oppnevnt Vardø som sitt tusenårssted. Det kommende<br />
Pomormuseet inngikk som en sentral del av<br />
dette og medvirket sterkt til å realisere våre planer. I<br />
august ansatte vi en ny konservator for å lede arbeidet<br />
med Pomormuseet og pomorhandelens historie.<br />
Rederiene Gard og Meyer Ship sørget for at pomorstuen<br />
og alle gjenstandene ble fraktet omkostningsfritt<br />
til Vardø. Våre søknader til Interreg/Colaartic,<br />
Norsk Kulturråd, Barentsregionrådet, Finnmark<br />
Fylkeskommune og Stiftelsen UNI ble alle innvilget.<br />
En ny norsk/russisk arbeidsgruppe gruppen var samlet<br />
i Vardø, dels for å sette opp Malygins stue, som<br />
den egentlig heter, og dels for å kontrollere om gjenstandene<br />
var kommet ubeskadiget fram. Dette var en<br />
av betingelsene for endelig avregning med Museet<br />
for Trearkitektur.<br />
Russisk samfunn i utvikling<br />
Museet sto ferdig til åpningen av tusenårsstedet i<br />
2005. Det var, med noen modifikasjoner blitt overraskende<br />
likt intensjonene i forprosjektet fra 1994.<br />
Fra russisk side var holdningen at utstillingen var