16.09.2013 Views

2008-02 - Museumsnytt

2008-02 - Museumsnytt

2008-02 - Museumsnytt

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Malygins ovn ferdig montert i museet i Vardø.<br />

er av gjenstander. Det var på dette tidspunktet<br />

avtalt å samle inn og kopiere 149 gjenstander,<br />

bygge én kirkemodell og produsere en kopi av ei<br />

stue i full størrelse fra et hus i landsbyen Koida ved<br />

Kvitsjøen. I en ny tilleggskontrakt oppregnet man<br />

at våre samlede økonomiske forpliktelser i forhold<br />

til MTA var på 39.192$. Undertegnede reiste til<br />

Arkhangelsk for å gå gjennom disse gjenstandene<br />

og for å bli kjent med arbeidsgruppen der. Dette<br />

var veldig hyggelig, men samtidig også et kultursjokk<br />

både sosialt og faglig. På dette tidspunkt<br />

snakket russerne veldig dårlig engelsk.<br />

I 1996 begynte styret i Vardø å få kalde føtter.<br />

Til nå hadde vi betalt kr.115.000, men det var<br />

ingen som ante når og hvordan vi skulle få gjenstandene,<br />

og finansieringen av museet beveget seg<br />

også på tynn is. Forholdet til MTA var begynt å bli<br />

anstrengt. I 1998 anføres det i styreprotokollen:<br />

«ettersom vi mangler midlene til hele restfinansieringen,<br />

har det ingen hensikt at gjenstandene kommer<br />

til Vardø før vi har denne. Dermed utsetter vi<br />

heller ikke oss selv for å skaffe 20.000$, som vi ikke<br />

har. Vi forslår at den økonomiske delen av kontrakten<br />

ikke underskrives, men returneres med dette<br />

forbeholdet…vi mener ytterligere at vi er kommet<br />

til det punktet hvor vi må velge. I løpet av årene fra<br />

1991 til i dag er det jevnlig blitt sendt søknader til<br />

Kulturrådet, Utenriksdepartementet og Barentsregionrådet<br />

uten at disse har ført til noe som helst.»<br />

24 • MUSEUMSNYTT<br />

Malygins stue under konstruksjon i Arkhangelsk.<br />

Gjennombruddet<br />

I 2001 reiste Ole Lindhartsen og Svenn E.<br />

Olufsen til Arkhangelsk for å ta en ny gjennomgang<br />

av gjenstandene og besiktelse av «pomorstuen».<br />

Stor var vår overraskelse da vi fant ut at antallet<br />

gjenstander var steget fra 149 til 286, uten at vi<br />

på forhånd visste om denne forøkelsen. Dette visste<br />

vi ville virke sterk fordyrende.<br />

Året 20<strong>02</strong> ble et gjennombrudd for Pomormuseet.<br />

Finnmark Fylkeskommune hadde i år 2000<br />

oppnevnt Vardø som sitt tusenårssted. Det kommende<br />

Pomormuseet inngikk som en sentral del av<br />

dette og medvirket sterkt til å realisere våre planer. I<br />

august ansatte vi en ny konservator for å lede arbeidet<br />

med Pomormuseet og pomorhandelens historie.<br />

Rederiene Gard og Meyer Ship sørget for at pomorstuen<br />

og alle gjenstandene ble fraktet omkostningsfritt<br />

til Vardø. Våre søknader til Interreg/Colaartic,<br />

Norsk Kulturråd, Barentsregionrådet, Finnmark<br />

Fylkeskommune og Stiftelsen UNI ble alle innvilget.<br />

En ny norsk/russisk arbeidsgruppe gruppen var samlet<br />

i Vardø, dels for å sette opp Malygins stue, som<br />

den egentlig heter, og dels for å kontrollere om gjenstandene<br />

var kommet ubeskadiget fram. Dette var en<br />

av betingelsene for endelig avregning med Museet<br />

for Trearkitektur.<br />

Russisk samfunn i utvikling<br />

Museet sto ferdig til åpningen av tusenårsstedet i<br />

2005. Det var, med noen modifikasjoner blitt overraskende<br />

likt intensjonene i forprosjektet fra 1994.<br />

Fra russisk side var holdningen at utstillingen var

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!