2008-02 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

tekster en praktisk funksjon. For her gis all informasjon parallelt på norsk, engelsk og russisk. Skjermbasert formidling Introduksjonen til de forskjellige temadelene skjer også gjennom skjermbasert informasjon, lekkert laget av islandske GAGARIN i samarbeid med museet. Også her er det visuelle uttrykket enkelt og rent. Bruksterskelen er lav, tekno- logibruken behersket. I stedet for å servere publikum skriftlige fakta, teknologiske krumspring eller ferdige tolkninger av problemstillingene er det sjømennenes egne stemmer som settes i fokus. Korte sitater flettes sammen med foto fra dokumentasjonsprosjektet og eldre fotografier. Det er mulig å velge opplesning på norsk, engelsk eller russisk. Med flere slike audiovisuelle skjermer og projiseringer i et avgrenset lokale kunne resultatet lett blitt en lapskaus av stemmer. Slik er det ikke. Lydbildet og styrken er nøye avpasset for å ikke virke forstyrrende. I grenseland mot fotoutstilling Men det er hovedsakelig de nye dokumentarfotografiene som preger utstillingen. Skjønt dokumentar? Mari Hildung og Pål A. Wolds bilder har kunstneriske kvaliteter man vanligvis ikke ville forvente av tradisjonell fotodokumentasjon. I enkle rader, montert uten rammer på de grå veggene, fremstår de som fargesterke øyeblikksbilder fra en nær, men samtidig ukjent verden. Livet om bord på tråleren og familiene i Murmansk skildres med vekt på menneskene og et skarpt blikk for fortellende miljø. Fotografiene er sammen med sitatene utstillingens bærende formidlingsgrep. Bildetekstene er like nøkterne som de er korte, aldri mer enn én linje. Den knappe informasjonen, fotografienes høye kvalitet og deres sentrale plassering i utstillingsrommet gjør at «Flytende russisk» nærmer seg fotoutstillingens uttrykk. Grepet utfordrer de vante utstillingssjangrene og etterlater en flytende tvetydighet som kler utstillingens tema og grunnidé. En forunderlig familiehistorie I stedet for å bruke en tradisjonell tilnærming for å formidle den rike pomortiden, har museet valgt å 16 • MUSEUMSNYTT «Det er mulig å velge opplesning på norsk, engelsk eller russisk» fokusere på historien til en russisk-norsk familie. Slekten endte opp på hver sin side av jernteppet etter revolusjonen. Etter kommunismens fall kunne etterkommerne etter pomorkapteinen Ivan Ivanovitsj Burkow sammen nøste opp sin historie, godt hjulpet av et familiealbum og en dugelig dame i Murmansk. Den dramatiske historien dekker hundre år frem mot vår egen tid, og illustrerer også den politiske og kulturelle bak- grunnen til sjømennene som legger til kai i dagens Tromsø. Også her er fotografi et bærende element, denne gangen hentet fra Burkow-familiens eget album. Visuelt sett er det tatt et enkelt og effektfullt grep ved å bygge utstillingsveggen ut og etablere en langsgående horisontal spalte som bildene kan betraktes igjennom. Det skapes en visuell kontrast til den øvrige utstillingen. Dybde skapes av at svart- /hvitt-bildene er hengt opp en halvmeter bak lettveggen. Mellom veggen og bildene er det også plassert montre med gjenstander, som for eksempel familiens kamera. At det er langt opp til den åpne veggspalten er kompensert ved å lage et par mindre trappepodier til å stå på. For en del besøkende kan det nok allikevel være vanskelig å komme nær nok både fotografier og gjenstandsmontre. Dette er et av utstillingens få svake punkter. En skjermbasert installasjon formidler historien om familien. Den er mer direkte fortellende enn de øvrige formidlingsgrepene i utstillingen, og nydelig laget ved hjelp av stillbilder og fortellerstemme. Å kunne digitalt «bla» i familiens fotoalbum er et høydepunkt. Utstillingsgjenstander Det er i denne delen av «Flytende russisk» vi finner det begrensede gjenstandsutvalget. Ivan Ivanovitsj Burkows kapteinsjakke, en skrivemaskin med både norske og russiske tegn, en svært sjelden melmatte av russisk lindebast og forskjellige prydgjenstander. Alt knyttes til pomortiden gjennom ulike bruksformål. Men det er også i forhold til gjenstandene at mangelen på kontekst og fakta om pomortiden blir merkbar. Burkowsagaen er en illustrerende og spennende historie, men en bit av
den store sammenhengen. For å kunne forstå gjenstandene kreves det mer grunnkunnskap. Problemet vil etter alt å dømme løses ved at et interaktivt skjermprogram med fakta om pomortiden er under installering. En fyldig katalog Museet har publisert en fyldig katalog basert på dokumentasjonsprosjektet. I praksis fungerer den som en frittstående bok, uavhengig av den fysiske utstillingen. Allikevel er de to delene tett bundet opp mot hverandre. I katalogen går dokumentasjonsansvarlig Caroline Serck-Hanssen i dybden innenfor utstillingstemaene. Her er det også utfyllende stoff om «Trålfiskets russiske revolusjon» og «Framtidsdrømmer». En påfølgende artikkel tar opp forestillingene tromsøværingene og de russiske handelsbesøkende har hatt om hverandre gjennom nesten to hundre år. Meningene er påfallende utforandrede gjennom tidene. I den siste delen av katalogen forteller Marianne A. Olsen historien om pomortiden og Burkow-familien. Katalogen er sjenerøst illustrert med en stor mengde fotografier. Designen har fellestrekk med utstillingens visuelle uttrykk. Perspektivet har klart tre ting på én gang - og dobbelt opp; velskrevne, engasjerende tekster, fortellende og kunstnerisk interessante illustrasjoner, røff og stilig design. At tekstene hele tiden er trespråklige er imponerende. Mange store norske museer makter ikke en gang to! Engasjerende fortid og samtid Utstillingen er et godt eksempel på at det er mulig å la andre formidlingsmedia enn tekst få bære innholdet. Den supplerende katalogen sikrer behovet for å kunne gå i dybden. Det rene og nøkterne designet gir rom for museets ønske om å la publikum få ha sine egne tolkninger. Det ville vært lett å skape en utstilling visuelt preget av russiske klisjeer, men her blir vi aldri pådyttet kalkulerte stemninger. Beherskelse og bevisst selvdisiplin råder. Balansen mellom innhold og form blir samtidig aldri kjedelig eller sprikende. Med «Flytende russisk» har Perspektivet Museum skapt en flytende overgang mellom fortid og samtid som engasjerer, utfordrer og imponerer. MUSEUMSNYTT • 17
Page 1 and 2: Museumsnytt • nr. 2 • 2008 •
Page 3 and 4: leder Utrivelig i Trøndelag De sis
Page 5 and 6: I Trondheim er flere museer oppgitt
Page 7 and 8: Ingen kjære mor - Vi vil ikke vike
Page 9 and 10: 2009-budsjettet. Høyersten karakte
Page 11 and 12: det reaksjoner. I dag har jeg hemme
Page 13 and 14: Fra Triptykon oppført et sted hvor
Page 15: Linjene trekkes mellom de russiske
Page 19 and 20: i Norge. Pareli har selv intervjuet
Page 21 and 22: kulturelt sentrum. Gamlebyen er omg
Page 23 and 24: Pomormuseet i Vardø tar form Erfar
Page 25 and 26: Økende husleie ved museene Husleia
Page 27 and 28: are er innvandrere fra den tredje v
Page 29 and 30: Hva med publikum? Trøndelag Folkem
Page 31 and 32: ET ISKALDT GUFS I Museumsnytt nr 1

2008-02 - Museumsnytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?