Fortid nr 4 2008

More documents

Recommendations

Info

16 miljøhistorie: debattekster Miljøvern i en nedgangskonjunktur Kristin Asdal, historiker og forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO. Hvordan skal regjeringen møte finanskrisen? Hva slags tiltak skal myndighetenes krisepakker inneholde? Når miljøvernminister Erik Solheim har forsøkt å utnytte de dårlige tidene til å argumentere for økt satsing på miljøtiltak, kan det være fordi han kan sin økonomiske historie. At økonomiske nedgangtider er blitt utnyttet til en mer aktiv satsing på miljøvern har nemlig skjedd før. Men vil det skje igjen? Alle som har fulgt med på norsk og internasjonal miljøpolitikk over tid, vet at oppmerksomheten omkring miljøvern skifter med økonomiske konjunkturer. Utvikling av miljøpolitikken må forstås i nær sammenheng med økonomiske rammebetingelser. Da det norske miljøverndepartementet ble etablert i 1972 skjedde det innenfor rammen av en vekst med vern-ideologi. Miljøvern måtte ikke bare avveies mot den generelle økonomiske politikken. Miljøvernet ble også underordnet den. Ved inngangen til 1970-tallet var ikke dette noe overveldende problem. De økonomiske rammebetingelsene var meget gode. Årstalen til sentralbanksjef Erik Brofoss i 1969 er et illustrerende uttrykk for det. Her handlet det ikke om å komme gjennom dårlige tider. Spørsmålet var snarere: Skulle en innstille seg på en vekstrate på 3–4 prosent, eller ta sikte på å komme opp i 5–6 prosent, som tidligere år? Brofoss hadde svaret på sitt eget spørsmål klart: Hovedoppgaven måtte være å sørge for at den sterke veksten man hadde hatt så langt gjennom 1960-årene fortsatte. Innenfor en slik ramme av tillitsfull tro til fortsatt sterk økonomisk vekst ble det etablert en politisk målsetting om å skape et kvalitativt bedre samfunn. Når de grunnleggende behovene etter hvert var dekket, kunne man vel i større grad konsentrere seg om kvaliteten på godene? Det kunne for eksempel innebære å ta seg råd til kostbare miljøreformer. Men hvilken og hvor mye miljøpolitikk som blir resultatet, har ikke bare sammenheng med gode eller dårlige økonomiske konjunkturer. Det har også sammenheng med syn på hvordan de økonomiske rammebetingelsene og konjunkturene skal forstås. Her spiller ikke bare skiftende miljøvernministre og det bestående Miljøverndepartementet en viktig rolle. Like viktig er rollen til skiftende finansministre, økonomprofesjonen og det departementet som alltid har forstått seg selv som det egentlige og overordnede ressursdepartementet, nemlig Finansdepartementet. Som i dag var også mange av 1970-tallets økonomer opptatt av å bidra til å finne løsninger på datidens miljøproblemer. Deres forslag til løsninger må ses i sammenheng nettopp med tilliten til at den økonomiske veksten ville fortsette. Det gjaldt bare å finne en litt annen og mer miljøvennlig innretning på den. Antagelsen om en krisefri økonomi og fortsatt sterk vekst ble nærmest en garanti for at ikke det å satse mer på miljøvern skulle ”gå utover” økonomien. Situasjonen var på en måte for robust til at det kunne oppstå problemer. Finansdepartementet var da også, særlig i teorien, sterkt interessert i å bidra til å løse miljøproblemene i denne perioden. Sett i ettertid var det her nærmest en rørende tro på fleksibiliteten i økonomi- og industripolitikk. Allerede i 1971 tok Finansdepartementets økonomiavdeling til orde for prinsippet om at forurenseren skulle betale. Å la være å skattlegge forurensende produksjon var å betrakte som subsidiering. Løsningen som ble forfektet var miljøavgifter. Riktignok kunne det være problematisk for konkurranseevnen dersom andre land førte en annen politikk. I så tilfelle måtte den langsiktige politikken være at Norge innrettet seg deretter og rett og slett satset på annen form for industri. Men den krisefrie økonomien varte ikke evig. Andre halvdel av 1970-tallet ga nye rammebetingelser i rikt monn. Med utgangspunkt i resonnementene over kunne en tenkt seg at miljøpolitikken ble satt til side under en nedgangskonjunktur. Det ble ikke resultatet – tvert i mot. Økt satsing på miljøtiltak ble ikke bare lansert som et bidrag til å løse miljøproblemer. Økt satsing på miljøvern ble også lansert som et bidrag til å løse økonomiske problemer: Miljøpolitikken ble en integrert del av motkonjunkturpolitikken, altså myndighetenes økonomiske politikk for å motvirke effektene av nedgangskonjunkturen og å ”trå vannet” til krisen gikk over. Da den internasjonale nedgangskonjunkturen rammet Norge våren 1975, var det liten tvil blant økonomer om hva som burde gjøres. Den generelle styringsoptimismen som rådde grunnen i perioden, en keynesiansk forståelse av økonomisk politikk, samt oljefunnene i Nordsjøen, sa at det eneste fornuftige var å føre en aktiv politikk for å motvirke den økonomiske nedgangen. Dette er vel kjent. Mindre kjent er det i hvilken grad også miljøpolitikken ble trukket inn i denne økonomiske politikken. Støtten som ble gitt til norsk næringsliv innbefattet bidrag til miljøtiltak. Også kommunene ble tilgodesett med støttetiltak for miljøformål. Det handlet ikke om generelle miljøpolitiske tiltak, men var rettet inn mot å redusere forurensninger. Et allerede initiert tiårsprogram for opprydding av forurensende industri ble forsert. Begrunnelsen var den økonomiske situasjonen og motkonjunkturpolitikken som ble satt inn for å bygge bro over den. Ulike støttetiltak som lån til næringslivet på spesielt gunstige vilkår for å realisere miljøtiltak ble utvidet. Det samme gjaldt for eksempel fritak for investeringsavgift. Målet var å realisere miljøtiltak raskere enn planlagt. Tiltakene var rettet inn mot eldre industri og led derfor av den samme svakheten som motkonjunkturpolitikken ellers kan kritiseres for: De
virket snarere konserverende enn nyskapende. Resonnementet som lå bak er like fullt interessant i forhold til dagens situasjon: Mer miljøvern som følge av dårligere økonomiske tider. Miljøopprydding ble dermed mer enn en utgiftspost. Det var fornuftig økonomisk politikk samtidig. Få år senere ble imidlertid den økonomiske situasjonen radikalt refortolket. Både optimismen fra den krisefrie økonomien og motkonjunkturpolitikken ble forlatt. Nå ble miljøproblemene snarere forstått som årsak til økonomiske problemer. Som det het i Finansdepartementet nå: Pålegg fra miljøvernmyndighetene om bruk av ”den beste (= dyreste) renseteknologi” ville kunne forverre konkurranseevnen. Mot midten av 80-tallet var dette synet på miljøpolitikk forsterket i Finansdepartementet. Kravene i miljøvernpolitikken måtte vurderes i lys av økonomiske rammebetingelser, hensynet til effektiv bruk av ressursene og vekst i økonomien. Det betød mindre plass til miljøvern. Et godt samarbeidsforhold mellom daværende finansminister Per Kleppe og miljøvernminister Gro Harlem Brundtland kan ha bidratt til at miljøpolitikken ble trukket inn i motkonjunkturpolitikken. Politikkutforming handler selvsagt ikke bare om økonomiske ideologier. Det handler også om personlig samhandling og evne til å realisere ideer. Hva som blir historien og forbindelsen mellom dagens økonomiske krise og miljøpolitikk gjenstår å se. fortid 4-2008 17
Page 1 and 2: Historiestudentenes tidsskrift, UiO
Page 3 and 4: innhold miljøhistorie. debattekste
Page 5 and 6: Fortid har kastet seg på klimabøl
Page 7 and 8: satt fagfelt. Vi vil gjennom denne
Page 9 and 10: Noter 1 Det er ingen mangel på art
Page 11 and 12: det samme problemet. Men den relati
Page 13 and 14: Den miljøhistorien som kom til å
Page 15: 14 miljøhistorie: debattekster På
Page 19 and 20: Nøkkelen til fremskritt Økonomien
Page 21 and 22: Flor ut «som om der var gaaet en R
Page 23 and 24: det brysomme nikkelverket Lars Rowe
Page 25 and 26: 1993-1996: En norsk-svensk Volvo No
Page 27 and 28: av det som har blitt kalt ”Norges
Page 29 and 30: Fortid er historiestudentenes fagti
Page 31 and 32: lose the sense of present misery an
Page 33 and 34: Vidare i denne artikkelen refererer
Page 35 and 36: over Nordvest-Russland og Austersj
Page 37 and 38: å lese tekst og miljøhistorie Kri
Page 39 and 40: nes ord: Det kan se ut til at objek
Page 41 and 42: Nettsiden ”Miljøhistorie i Norge
Page 43 and 44: frem. 12 Det hadde en klar brodd mo
Page 45 and 46: langt på vei enig i at den norske
Page 47 and 48: modell i 1811 var nok eit retorisk
Page 49 and 50: går ønsket om at iscenesætte den
Page 51 and 52: småt begyndt at blive brugt i Vest
Page 53 and 54: lokalhistoriewiki.no en ressurs for
Page 55 and 56: venheter. For eksempel ved å vurde
Page 57 and 58: I tillegg til K06 er for øvrig læ
Page 59 and 60: Nyansert bilde av livet i DDR mary
Page 61 and 62: som et militært middel til undertr
Page 63 and 64: Visjonære humanister asdal, kristi
Page 66:
66 fortid 4-2008 Forfatterinstruks
show all

Fortid nr 4 2008

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?