Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Nyansert bilde av livet i DDR<br />
mary fulbrook<br />
The People’s State.<br />
East German Society from Hitler to Honecker<br />
Yale University Press, 2005<br />
Bøker som omhandler DDRs historie har i stor<br />
grad tatt for seg det totalitære systemets oppbygning<br />
og virke, samt de som i størst grad ble<br />
rammet av dette regimet, de opposisjonelle.<br />
Dette har ført til et dominerende syn på DDR<br />
som et samfunn bestående av en undertrykkende<br />
elite, som ved hjelp av den totalitære<br />
staten holdt stålkontroll gjennom alle ledd av et<br />
hierarkisk samfunn. Befolkningen blir på denne<br />
måten lett forstått som en ensartet gruppe av<br />
undertrykte opposisjonelle.<br />
Denne dominerende fremstillingen av DDRs historie<br />
står i sterk kontrast til nostalgien som etter<br />
hvert har gjort seg gjeldende blant mange innbyggere<br />
i det tidligere Øst-Tyskland. Optimisme<br />
snudde raskt til pessimisme da gjenforeningen<br />
viste seg å bli en mer smertefull prosess enn<br />
man hadde forventet.<br />
Det er disse motstridende bildene av livet i DDR<br />
som er utgangspunktet for Fulbrooks bok. Hun<br />
forsøker å gi et mer balansert bilde av hvordan<br />
livet fortonte seg for innbyggerne i DDR. Boken<br />
forsøker blant annet å gi et svar på om mange<br />
østtyskeres lengsel tilbake til statssosialismen<br />
bare er glorifisering av fortiden, eller om dette<br />
samfunnet hadde kvaliteter som det nye Tyskland<br />
ikke har.<br />
Boken er inndelt i tre deler, som på hvert sitt felt<br />
søker å trenge bak mytene om hvordan DDRsamfunnet<br />
var satt sammen og fungerte. Første<br />
del tar for seg kommunistenes visjoner for<br />
det nye samfunnet og hvordan disse visjonene<br />
i praksis ikke ble realisert. Man ser nærmere<br />
bestemt på hvordan midlene ødela for målene.<br />
Kommunistenes gode intensjoner etter krigen<br />
kom i skyggen av de harde midlene man måtte<br />
bruke i forsøket på å nå dem. Dette var en revolusjon<br />
ovenfra. Derfor var det umulig å legitimere<br />
statssosialismen ut i fra folkeviljen.<br />
Noen bred interesse for kommunistisk ideologi<br />
blant befolkningen oppnådde man heller aldri,<br />
tross omfattende forsøk på å organisere alle<br />
sider ved innbyggernes liv i politiske organisasjoner.<br />
Boken trekker også frem ytre faktorer som forklaringer<br />
på at utopien aldri ble en realitet. DDR<br />
var aldri noe isolert diktatur. Innbyggerne fikk<br />
vestlige impulser gjennom radio og TV, og mange<br />
hadde også slektninger i vest, som sendte<br />
produkter som ikke var å få tak på i øst, for eksempel<br />
merkeklær, musikk og bøker.<br />
Andre del tar for seg klasseskillene i det ”klasseløse<br />
samfunn”. Selv om det østtyske samfunnet<br />
etter krigen gjennomgikk dype endringer i<br />
den sosiale strukturen, så ble klasseforskjellene<br />
likevel ikke borte. Man kan heller si at samfunnet<br />
gikk igjennom en omrokering av posisjoner<br />
og sosial status. Det gamle borgerskapet og<br />
landeierne, junkerne, mistet alt de hadde, både<br />
makt og materielle besittelser. Dette tilfalt folket,<br />
eller snarere de som så seg som folkets representanter.<br />
Selv om det gamle klassesamfunnet forsvant,<br />
gjorde skiller seg gjeldende, blant annet på<br />
bakgrunn av jobb og utdannelse. Disse skillene<br />
var sterke, men først og fremst kulturelt sett.<br />
Materielt var forskjellene små. De første etterkrigsårene<br />
var gode år for sosial mobilitet og<br />
det åpnet seg muligheter for folk som tidligere<br />
ikke hadde hatt det i denne delen av Tyskland.<br />
Her hadde det vært spesielt klassedelt. Denne<br />
mobiliteten i samfunnet forsvant utover 60- og<br />
70-tallet, da de nye klassene begynte å reprodusere<br />
seg selv.<br />
DDR hadde riktignok også en materiell overklasse,<br />
bestående av de som sto på øverste<br />
trinn i hierarkiet. Disse utgjorde imidlertid en så<br />
liten del av befolkningen at det vanskelig kan<br />
betegnes som en klasse, da samtlige bodde i<br />
Majakowski, en gammel fornem forstad til Berlin.<br />
I del tre ser Fulbrook nærmere på hvorvidt diktatur<br />
er et dekkende begrep for det østtyske<br />
samfunnet. Ved å se nærmere på hvordan<br />
systemet fungerte, får man et bilde av østtyskerne<br />
som deltakere i sitt eget system, snarere<br />
enn undersåtter styrt av en liten elite. Det ble<br />
også oppmuntret til politiske diskusjoner, selv<br />
om disse ble kanalisert gjennom organiserte<br />
møter og fjernsynsdebatter. Man kunne kommentere<br />
nesten det man ville, men man måtte<br />
velge uttrykksmåte med omhu. Men det fantes<br />
også fora utenfor dette. Også Øst-Tyskland fikk<br />
merke subkulturene som vokste frem i vest i<br />
etterkrigstiden. Staten prøvde å ”kuppe” disse<br />
fortid 4-<strong>2008</strong> 59<br />
ved å komme med sine egne varianter av disse<br />
subkulturene, men med blandet hell.<br />
Den mest effektive måten å ytre sine meninger<br />
på, var nok allikevel gjennom klagebrev, såkalte<br />
”Eingaben.” Disse klagebrevene kunne privatpersoner<br />
sende til offentlige instanser. Denne<br />
ordningen var en effektiv måte for staten å<br />
kanalisere misnøye, men også en mulighet for<br />
innbyggerne til å bli hørt og få innfridd sine ønsker.<br />
Det ble fra høyeste hold krevd at de ulike<br />
instansene skulle ta disse brevene alvorlig og<br />
gjøre det de kunne for å imøtekomme ønskene.<br />
Disse gjengivelsene av ”Eingaben” gjør også<br />
at man som leser får en følelse av å komme<br />
nærmere inn på vanlige menneskers liv i DDR.<br />
Brevene avslører mye om hvordan hverdagen<br />
fortonte seg for ulike segmenter av befolkningen<br />
og hvordan forskjellige instanser i staten<br />
fungerte.<br />
Fulbrook velger på bakgrunn av dette å forstå<br />
østtyskerne som deltakere i staten de levde<br />
i, og ikke som ofre for den. Hun presiserer at<br />
dette regimet også påførte mange innbyggere<br />
store lidelser. Men denne boken er viet menneskene<br />
som utgjorde det store flertallet, de<br />
som bare forsøkte å leve ”normale” liv, innenfor<br />
de mulighetene man hadde.<br />
Fulbrook har med dette skrevet en svært leseverdig<br />
bok om hvordan dagliglivet fortonte seg<br />
for det store flertall av DDRs befolkning. Boken<br />
er svært godt skrevet og egner seg derfor både<br />
som lektyre for den generelt historieinteresserte,<br />
så vel som faglitteratur for studerende av<br />
Tysklands eller statssosialismens historie.<br />
Espen Olavsson Hårseth
Change language