Fortid nr 4 2008

å lese tekst
og miljøhistorie
Kristin Asdal, forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UIO
fortid 4-2008 7
Hvordan bidrar tekster til å skape saker – eller i vårt tilfelle, miljøsaken? Ved hjelp av tekster bidrar ulike aktører til
å forme, reforhandle og omforme virkelighet. Så hva er det tekster gjør? Og med hvilke strategier og virkemidler?
I denne teksten, som er et mindre, bearbeidet utdrag av et større
arbeid, er det spørsmålet om hva tekster gjør som er temaet. Hvordan
kan vi nærme oss og bedre forstå hvordan ”miljøsaken” har
vært formet og omformet historisk, gjennom å nærlese en av miljøsakens
sentrale tekster? Det finnes en rekke ulike innganger og
ressurser for å lese tekst med vekt på å forstå tekster som en form
for handling. Her, i dette bidraget, er det først og fremst den praksistilnærmingen
vi kan finne i den franske historikeren Michel
Foucaults arbeider som vil være innrammingen. 1 Men mer konkret
skal det handle om Årdal, om fluorutslipp fra aluminiumsproduksjonen
her, og om Røykskaderådet som ble opprettet for
å håndtere dette miljøproblemet. Men er det dermed uten videre
opprinnelseshistorien til våre dagers miljøpolitikk og forvaltning
vi har med å gjøre?
Aluminiumsverket i Årdal
I 1947 ble det vedtatt å starte aluminiumsproduksjon i Årdal, en
liten jordbruksbygd på Vestlandet, innerst i Sognefjorden. Det var
store forventninger til hva anlegget skulle kunne bringe. Ikke bare
skulle verket produsere 12 000 tonn aluminium i året, et grunnstoff
med fantastiske egenskaper og med et potensielt enormt
bruksområde. Årdal Verk skulle gi arbeid på fabrikken, men også
være et symbol for det moderne Norge, et «sosialt eksperiment»,
som det ble uttrykt på Stortinget. Men i tillegg til å produsere
aluminium kom verket hver time til å produsere et uvisst antall
kilo fluor. Hvor store mengder det ville være snakk om var det
ingen som diskuterte på forhånd. Og mens aluminium fra Årdal
ble solgt på verdensmarket, ble fluoren værende i Årdal.
Sommeren 1949, kort tid etter at produksjonen i Årdal hadde
startet, kom det et brev til veterinærdirektøren fra distriktsdyrlegen
som hadde tilholdssted i Lærdal. Han skrev at han tidligere
på sommeren var blitt varslet om en «mystisk» sykdom som hadde
begynt å opptre i en del besetninger i Utladalen, selve hoveddalføret
i Årdal. Beretningen hans står i skarp kontrast til en annen
tekst jeg har brukt som omdreiningspunkt for å fortolke deler av
etterkrigstidens miljøhistorie, og videre som utgangspunkt for å
drøfte forholdet mellom det å lese tekst og det å skrive miljøhistorie:
«Innstilling fra røykskadekomitéen (oppnevnt ved Kronprinsregentens
resolusjon av 17. februar 1956) om tiltak mot luftforurensning
fra industrianlegg m.v. Avgitt til departementet for
industri og håndverk den 19. mai 1958.»
«Innstilling fra røykskadekomitéen»: Hva slags tekst er dette? I
motsetning til brevet fra distriktsdyrlegen, som har form av en
reiseberetning, en oppdagelsesreise med det som formål å undersøke
en «mystisk» sykdom og en situasjon som kunne se ut til å
være ute av kontroll, er dette i stedet en tekst som både har og tar
kontroll. Og mens beretningen over tar utgangspunkt i en lokal
situasjon, er innstillingen statlig og nasjonal. Det handler om et
trykt dokument på bestilling av et nasjonalt regjeringsapparat. I
en norsk kontekst betyr det at den inngir pålitelighet (den er til
å stole på) og tyngde (den lokale saken inngår i et nasjonalt apparat
og blir vektigere og større). Men er det uten videre på denne
måten vi skal forstå saken?
Forurensningen ”tas hånd om”
Even Langes bind av Aschehougs Norgeshistorie fra 1998, som er
et sjeldent eksempel på en historieframstilling hvor forurensningsspørsmål
inngår som en integrert del av den tidlige etterkrigshistorien,
kan leses nettopp som en fortelling om bevegelse fra det
lokale til det nasjonale, fra lokale klager til at problemet blir «tatt
hånd om» nasjonalt. Her behandles forurensningssaken, eller
røykskadesaken, under kapitteloverskriften «Industrisamfunnet
modnes» og under mellomtittelen «Gryende miljøbevissthet». 2
Det er riktig som det står i Langes Norgeshistorie, at Røykskaderådet
ble etablert i 1961. Det skjedde nettopp med bakgrunn
i Røykskadekomitéens innstilling. Innstillingen ble lagt fram
for Stortinget i desember 1960, som vedlegg til Ot.prp. nr. 24
(1960–61) Om lov om avgrensning av eigedomsretten i grannehøve.
Lovforslaget er bakgrunnen for loven av 16. juni 1961 om
«rettshøve mellom grannar». Her, i lovens § 19, ble en konsesjonsordning
for forurensende industri etablert. Industrivirksomheter