Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
det brysomme<br />
nikkelverket<br />
Lars Rowe, Forsker. Fridtjof Nansens Institutt<br />
fortid 4-<strong>2008</strong><br />
Da den norsk-sovjetiske miljøvernkommisjonen ble etablert i 1988, var forurensingen fra nikkelverket i Petsjenga<br />
ved den norsk-sovjetiske grensen den viktigste enkeltsaken. Mye arbeid har siden den gang blitt nedlagt for å begrense<br />
utslippene. I 1990 erklærte statsminister Jan P. Syse med brask og bram at norske myndigheter ville støtte en ombygging<br />
av nikkelverket med 300 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2009, 18 år senere, sies det at det ser ”no ut til<br />
at modernisering av smelteverket i Nikel ikkje lenger er aktuelt”. 1 Denne artikkelen tar for seg utviklingen i ”nikkelsaken”<br />
og peker på ulike årsaker til at renseprosjektet aldri ble gjennomført. Artikkelen er en omarbeidet versjon av et<br />
av kapitlene i Lars Rowe og Geir Hønnelands bok Fra svarte skyer til helleristninger: Norsk-russisk miljøvernsamarbeid<br />
gjennom 20 år som kom ut høsten <strong>2008</strong>. 2<br />
I 1993 publiserte Rune Castberg en artikkel om nikkelindustrien på<br />
Kolahalvøya. Artikkelens tema var det sterkt forurensende smelte-<br />
verket til bedriften Petsjenganikel i grensebyen Nikel på russisk side<br />
av den norsk-russiske grensen i Pasvikdalen. Han ville i artikkelen<br />
”fokusere på den lange og tornefulle historien om ombygging<br />
av nikkelverkene og rensing av svovelutslippene”. 3 Prosessen for å<br />
få til et renseprosjekt i nikkelindustrien ble altså allerede i 1993<br />
oppfattet som langdryg og komplisert. Høsten <strong>2008</strong> – utallige<br />
forhandlinger, prosjektmøter, avisartikler og debattinnlegg senere<br />
– kan vi konstatere at mesteparten av de 300 millioner kronene<br />
Syse-regjeringen i 1991 satte til side for rensetiltak, fremdeles ikke<br />
er benyttet. Castbergs beskrivelse av saken som ”lang og tornefull”<br />
blir i lys av dette bekreftet og forsterket.<br />
I statsbudsjettet for 2009 mer enn antyder Stoltenberg-regjeringen<br />
at norsk støtte til ombygging ved nikkelverket nå er uaktuelt. Dermed<br />
vil den 17 år gamle tilsagnsfullmakten som Syse-regjeringen<br />
i 1991 la inn i statsbudsjettet forbli ubrukt. Eller, det vil si, delvis<br />
ubrukt. Av de 300 millionene gjenstår nå 218,5 millioner kroner. 4 I<br />
overkant av 80 millioner har gått med til administrasjon og utarbeidelse<br />
av tre ulike prosjekter. I denne artikkelen skal vi se nærmere<br />
på disse prosjektene og deres skjebne. Jeg vil bruke en bilmerke-<br />
analogi på utviklingen i nikkelsaken: Man kan kalle det første prosjektet<br />
en luksuriøs Rolls-Royce, det neste en småpen Volvo og det<br />
siste en fornuftig Lada. Det er jo ikke alltid slik at prisen reflekterer<br />
nytteverdien av de ulike bilene, og en Lada bringer stort sett passasjeren<br />
like greit fra A til B som en Rolls-Royce. Dette forutsetter<br />
naturligvis at Ladaen faktisk starter.<br />
Før vi går videre, er det behov for en klargjøring av problemets<br />
kjerne. Hvorfor er et nikkelverk som ligger på russisk territorium<br />
blitt definert som Norges største miljøproblem? Bedriften slapp ut<br />
omkring 100 000 tonn svoveldioksid hvert år fram til 1970-tallet.<br />
I 1979 målte man imidlertid et utslipp på hele 400 000 tonn. 5<br />
Konsekvensene hadde allerede en stund vært synlige på den norske<br />
siden av grensen. I 1974 ble det gjort observasjoner av vegetasjonsskader,<br />
som kunne tilskrives ”kortvarig, intens påvirkning av svovel-<br />
dioksid”. 6 Da fylkesmannen i Finnmark, Anders Aune, i 1978 tok<br />
opp problemet med sin motpart i Murmansk fylke, forsikret sistnevnte<br />
at det pågikk arbeid for å oppnå reduksjoner i utslippene,<br />
og at planen var å begrense disse til 100 000 tonn. 7 Den annonserte<br />
reduksjonen kom ikke, selv om utslippene gikk ned fra 384 000<br />
tonn i 1980 til 290 000 tonn i 1988.<br />
Det norske engasjementet i saken økte i takt med at Mikhail Gorbatsjovs<br />
reformpolitikk gjorde Sovjetunionen til en stadig mer tilgjengelig<br />
samarbeidspartner. I 1988 ble den norsk-sovjetiske miljøvernkommisjonen<br />
etablert, og spørsmålet om norsk bistand i nikkelsaken<br />
kom snart opp her. På det første kommisjonsmøtet ble luftforurensingen<br />
fra Nikel skilt ut som et eget sakskompleks. 8 Vårparten i 1990<br />
var Miljøverndepartementet i stand til å danne seg et klarere bilde av<br />
forurensningssituasjonen i grenseområdet. De foreløpige resultatene<br />
fra det norsk-sovjetiske måleprogrammet for luftforurensning hadde<br />
vist ”urovekkende høye konsentrasjoner av forurensning både på<br />
norsk og sovjetisk side”. Miljøverndepartementet konkluderte:<br />
Det er ikke til å legge skjul på at det er utslippene fra de store<br />
nikkelverkene på Kola som er hovedkilden til den lokale luft<br />
forurensingen. [...] Slik miljøsituasjonen har utviklet seg på<br />
Kola og i Finnmark, er det ikke lenger forsvarlig å vente på<br />
ytterligere data før man begynner å prosjektere fullrensing av<br />
disse smelteverkene. 9
Change language