Fortid nr 4 2008

More documents

Recommendations

Info

40 miljøhistorie: andre tekster Noter 1 Denne artikkelen er en sterkt forkortet og bearbeidet utgave av kapittelet ”Saken” i Kristin Asdal, Kjell Lars Berge, Karen Gammelgaard, Trygve Riiser Gundersen, Helge Jordheim, Tore Rem og Johan Tønnesson, Tekst og historie. Å lese tekster historisk. Universitetsforlaget: Oslo 2008. Se denne for en mer utfyllende analyse. Se også Kristin Asdal, Politikkens teknologier. Produksjoner av regjerlig natur. Doktorgradsavhandling. Acta Humaniora/Unipub: Oslo 2008, for en langt mer omfattende inngang til norsk etterkrigs miljøhistorie og hvor det også legges vekt på forbindelsen mellom Michel Foucault og bl.a Bruno Latour. 2 Even Lange: Samling om felles mål 1935–70. Aschehougs Norgeshistorie, bind 11. Oslo 1998, s. 201. 3 Her må jeg bare få vise til den mer omfattende og detaljerte analysen i kapittelet ”Saken” i Asdal m.fl. 2008. 4 Se f.eks. Michel Foucault: L’archeologie du savoir. Paris: Gallimard 1969 og Michel Foucault: «Politics and the study of discourse» i Graham Burchell, Colin Gordon og Peter Miller (red.): The Foucault Effect Studies in Governmentality. Chicago: The University of Chicago Press 1991. 5 Men da som honnørbetegnelse hos Paul Veyne: «Foucault révolutionne l’histoire» i Paul Veyne: Comment on écrit l’ histoire. Paris: Editions du Seuil 1978. 6 Forbindelsen mellom Foucaults metode og lingvistikken er ifølge Veyne bare delvis, betinget, og han peker på at Foucault bruker ordet diskurs i en spesiell teknisk mening, en mening som ikke viser til det som blir sagt. Det handler altså ikke om semantikk eller «betydning». 7 Michel Foucault: L’archeologie du savoir. Paris: Gallimard 1969. 8 Paul Veyne: «Foucault revolutionne l’histoire», se note 23. 9 Michel Foucault: Sécurité, Territoire, Population. Cours au Collège de France, 1977–1978. Hautes Etudes. Paris: Seuil/Gallimard 2004. 10 Kristin Asdal: Politikkens teknologier. Produksjoner av regjerlig natur. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Oslo: Acta humaniora 2004. 11 Notat fra Owe, 15. august 1955, til Industridepartementet angående utvidelsesplaner for Øvre Årdal. Mappe: 515 Årdal og Sunndal Verk, Boks 0261, Statsselskapsavdelingen, Industridepartementets arkiv, Riks- arkivet. 12 Jan Herman Reimers: Aluminium. Oslo: Johan Grundt Tanum 1947.
Nettsiden ”Miljøhistorie i Norge” Finn Arne Jørgensen, postdok i teknologi-, miljø- og næringslivshistorie, NTNU Jeg opprettet nettsiden Miljøhistorie i Norge (www.miljohistorie.net) våren 2008 for å syn- liggjøre norsk miljøhistorisk forskning og for å skape en arena for samarbeid og informasjonsutveksling for de noe spredte norske miljøhistorikerne. Målet er at denne siden skal fungere som en portal for miljøhistorisk forskning i Norge, for å øke både synligheten til og aktiviteten i dette fagfeltet. Norske miljøhistorikere sitter i dag spredt utover Norge med få forum for samarbeid og informasjonsutveksling. Gjennom nettsiden håper vi å gjøre noe med dette. Som man vil se av nettsiden, er det ennå mye som gjenstår fram mot dette målet. Foreløpig er informasjonen på nettsiden i hovedsak knyttet til prosjekter og aktiviteter ved NTNU. Neste trinn er å inkludere flere norske miljøhistorikere og forskningsmiljøer i nettsiden – dette er altså en oppfordring til å besøke nettsiden og å kontakte oss! For å gi et lite bilde av hvilken retning vi ønsker å bevege oss i, kan jeg nevne en av nettsidens viktigste inspirasjonskilder; det kanadiske nett- verket NiCHE (Network in Canadian History & Environment). 1 De startet opp med en nettside og et uformelt nettverk i 2004 og hadde som mål å formidle miljøhistorisk forskning mellom forskere, til offentligheten, til media og til myndighetene. De fikk i 2007 midler fra det kanadiske forskningsrådet for å kunne drive stabilt ut 2014. Ved hjelp av disse midlene kan de også finansiere formidlingsaktiviteter fra kanadiske miljøhistorikere. Hvert år deler de ut $25 000 i stipender i størrelsesordenen $2 500–7 500. I tillegg tilbyr de digital infrastruktur som prosjektnettsider, databaser, nettutstillinger, digitale samlinger, følgenettsider til tradisjonelle publikasjoner og så videre. Miljøhistorie i Norge har så langt ikke nettverksfinansiering, men det er ikke utenkelig at vi vil forsøke å oppnå dette på lengre sikt. Imidlertid kan vi allerede i dag tilby digital infrastruktur for norske miljøhistorikere. De første eksemplene på slike prosjekter vil komme våren 2009 – ta kontakt dersom dere har forslag til prosjekter og aktiviteter som kan passe på nettsiden. fortid 4-2008 41 Nettsiden er basert på bloggprogramvaren Wordpress, som er en stabil, robust og brukervennlig plattform basert på åpen kildekode. Vi samarbeider med Center for History and New Media ved George Mason University, USA, som er verdens ledende forskningssenter for digital historie. Blant annet har vi tatt i bruk deres programvarepakke Omeka for digitale utstillinger, og vi planlegger å bygge en kollaborativ norsk miljøhistoriebibliografi gjennom deres bibliografiprogram Zotero. 2 Kort sagt tror vi at dersom vi skal klare å etablere miljøhistorie som en robust historiedisiplin i Norge, må vi samle de ressursene som finnes spredt rundt om i landet, utveksle kunnskap og erfaringer og samarbeide om spennende og relevante forskningsprosjekter. Vi må også arbeide aktivt med å gjøre forskningen vår synlig. Vi håper at nettsiden miljohistorie.net kan spille en aktiv rolle i denne prosessen. Noter 1 http://niche.uwo.ca/ 2 Se http://chnm.gmu.edu/, http://www.omeka.org og http://www.zotero.org/. Jeg har i samarbeid med Bernt Øyvind Thorvaldsen ved Høgskolen i Volda oversatt Zotero til norsk. I tillegg har Dolly Jørgensen, miljøhistoriker ved NTNU, opprettet nettstedet http://www.medievalplaces.com/ ved hjelp av Omeka for nettutstillingen Experiencing Medieval Places.
Page 1 and 2: Historiestudentenes tidsskrift, UiO
Page 3 and 4: innhold miljøhistorie. debattekste
Page 5 and 6: Fortid har kastet seg på klimabøl
Page 7 and 8: satt fagfelt. Vi vil gjennom denne
Page 9 and 10: Noter 1 Det er ingen mangel på art
Page 11 and 12: det samme problemet. Men den relati
Page 13 and 14: Den miljøhistorien som kom til å
Page 15 and 16: 14 miljøhistorie: debattekster På
Page 17 and 18: virket snarere konserverende enn ny
Page 19 and 20: Nøkkelen til fremskritt Økonomien
Page 21 and 22: Flor ut «som om der var gaaet en R
Page 23 and 24: det brysomme nikkelverket Lars Rowe
Page 25 and 26: 1993-1996: En norsk-svensk Volvo No
Page 27 and 28: av det som har blitt kalt ”Norges
Page 29 and 30: Fortid er historiestudentenes fagti
Page 31 and 32: lose the sense of present misery an
Page 33 and 34: Vidare i denne artikkelen refererer
Page 35 and 36: over Nordvest-Russland og Austersj
Page 37 and 38: å lese tekst og miljøhistorie Kri
Page 39: nes ord: Det kan se ut til at objek
Page 43 and 44: frem. 12 Det hadde en klar brodd mo
Page 45 and 46: langt på vei enig i at den norske
Page 47 and 48: modell i 1811 var nok eit retorisk
Page 49 and 50: går ønsket om at iscenesætte den
Page 51 and 52: småt begyndt at blive brugt i Vest
Page 53 and 54: lokalhistoriewiki.no en ressurs for
Page 55 and 56: venheter. For eksempel ved å vurde
Page 57 and 58: I tillegg til K06 er for øvrig læ
Page 59 and 60: Nyansert bilde av livet i DDR mary
Page 61 and 62: som et militært middel til undertr
Page 63 and 64: Visjonære humanister asdal, kristi
Page 66: 66 fortid 4-2008 Forfatterinstruks

Fortid nr 4 2008

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?