Syng som folk - Romsdal Sogelag

55. Sangen om Alvilda
I året sytten hundre og åtteti og tre
jeg drog til København uti kongens tjeneste.
Jeg bad farvel til hjemmet og til min kjære venn,
måske du har en annen førenn vi se’s igjen.
Hun derpå svart’ og sagde: Nei, det skal aldri skje,
du bort kan trøstig reise, min aller kjæreste.
Det ord det kom fra hjertet, fra hennes unge bryst,
O, Gud tilgiv min synder, og skjenk meg himlens trøst.
Men alt gikk herlig til i den store hovedstad,
Jeg glemte snart Alvilda og svermet fri og glad.
To måneder var svunnen, så skrev jeg hende til.
I brevet stod det ord som jeg her oppskrive vil:
Sungen av Johanna Skeidsvoll, og oppskriven av Sverre Skeidsvoll.
Tekst og tone: Ms/Lb Sverre Skeidsvoll
«I dag jeg nu vil skrive for siste gang til deg.
En annen venn du søke må og evig glemme meg.
Jeg her en venn har valgt meg for tiden den var lang.
Derfor farvel, Alvilda, farvel for siste gang.»
Så gikk det vel en måned, så fikk jeg svar derpå.
«Min venn, er dett’ din mening? hvor skal det meg da gå?
Jeg har jo nu her hjemme hos meg en liten sønn.
For hans skyld vil jeg bede til deg en ydmyg bønn.
O, skriv dog snart tilbake og giv mitt hjerte ro.
Og dermed vil jeg ende mitt brev i håp og tro.»
Jeg spottet hendes klage, jeg enset ei den bønn
som hun av hjartet bad for sin kjære lille sønn.
111