Syng som folk - Romsdal Sogelag

En lørdagsaften jeg gikk mig en tur,
ti føttene vilde spasere
I hånden jeg fikk mig en veldannet lur
som jeg hadde lært å traktere.
Ved Lysestadgården i en bjerkelund,
der hadde jeg lyst å spasere en stund;
min kompliment vilde jeg vise
for min elskverdige Lise
Jeg stirret på gården og vilde gå frem
men hastig så for jeg tilbake.
Jeg alt for vel visste jeg var ei av dem
som kunde av rikdommer prale.
Jeg vred mine hender og brast så i gråt
Jeg syntes der var ingen redning, ei råd.
Jeg ante da ei nogen glede,
men hastig så var den tilstede.
«Godaften min Hans, er du ute så sent,
og ensom i lunden du vandrer?
Du dreier din tone i turen så pent
at hele min sjel sig forandrer.
Jeg fattede mot og gikk til dig i lønn;
men kjære min Hans hør min ydmyge bønn:
Du ingen begjæring må gjøre,
som kan mig på avveier føre.»
«Kom lader oss begge nu falde på kne,
og bede med foldede hender
til ham som i lønndom kan skue her ned,
og best våre hjerter han kjender,
at han ville sende sin hjelp og sin trøst
i disse så svake og fryktsomme brøst,
at vi må få leve tilsammen;
Gud skjenk oss bønnhørelse, Amen.»
49