Oslo, 23.oktober 2006 - Norsk-Ungarsk Forening

More documents

Recommendations

Info

Nazistene var den ene, den andre var de jødene som hadde berget seg. De så på den Røde Armé som sine befriere. Faktisk var det ikke noe land i det sovjet-dominerte Europa hvor jødene spilte en så uforholdsmessig stor rolle både i Partiet og i det politiske politi som i Ungarn. Kommunistpartiet besto altså av både idealister og opportunister. Tilslutning fra mer enn 20% av folket fikk det aldri, mener Kenez. Partiets nære forhold til okkupasjonsmakten var selvfølgelig et alvorlig handikap. Russiske soldaters oppførsel vakte skrekk og forbitrelse hos de fleste. Ungarerne så ned på russerne, og alle forsøk på å gjøre Sovjetunionen populært endte med fiasko. Men forbindelsen til Moskva var likevel først og fremst en styrke for kommunistene, deres eneste sjanse til å beholde sin makt, og øke den. Etter valgnederlaget i 1945 satt Partiet med en rekke gode kort, som det ikke nølte med å spille ut: Nøkkelposisjoner i regjeringen, makten i fagforeningene, full kontroll over politiet, - og ikke minst: Utstrakt støtte fra russerne. Det var mer enn nok til å svekke og demoralisere alle motkrefter. Offentlig administrasjon ble rensket for alle ”fascistiske” elementer. Politiet anvendte ”salamitaktikken” – en etter en ble politiske motstandere eliminert. Historien er for så vidt velkjent. Kenez forteller den nøkternt og troverdig, med mange interessante detaljer. Og hva så med hans påstand nr 2: At Småbrukerpartiets kompromisslinje var forsvarlig politikk? Kenez peker på at dette partiet i realiteten var en allianse av svært ulike fraksjoner. Det var en høyrefløy, en radikal fløy som fryktet en tilbakekomst av godseierveldet like mye som de var imot kommunistene, og en del i midten. Noen basis for en fast motstandspolitikk fantes ikke i partiet. I dag, lenge etterpå, kan vi se at stadige kompromisser med kommunistene ikke kunne redde demokratiet i Ungarn. Men i 1945-46 kunne det se annerledes ut. Tildy og hans krets satte sin lit til fredsforhandlingene. Så snart fred ble sluttet, ville sovjetarméen trekke seg ut, Ungarns kommunister ville miste sin makt, og demokratiet ville være sikret! Fredsavtalen med Ungarn og andre stater ble undertegnet i Paris 10. februar 1947. Men: Sovjet fikk beholde militære styrker i Ungarn for å sikre forbindelsen til sin sektor i Østerrike – og en avtale om dette landet kom først i 1955. Hvem kunne forutse noe slikt? Stalin i 1947 Våren 1947 var det i realiteten slutt på flerpartisystemet i Ungarn. Demokratiske former fortsatte en tid, men den demokratiske substans var borte. I 1948 var den kommunistiske maktovertakelse fullført. Nå fulgte noen av de verste år i moderne ungarsk historie. ”En tid med fattigdom, savn og terror”, for å bruke Kenez’ ord. Terroren rammet forholdsvis flere i Ungarn enn i noen av de andre satellittstatene. Den varte til Stalins død i 1953. I disse årene ble grunnlaget lagt for revolusjonen i 1956. Hva så med Kenez’ tredje påstand? Alle vil erkjenne at i 1945 var dyptgripende reformer helt nødvendige i Ungarn. Hva ville skjedd om russerne hadde trukket seg ut av Ungarn likeså hurtig som de forlot Finnmark? Ingen vet svaret. Men det er helt usannsynlig at det autoritære, halvføydale Ungarn ville gjenoppstått. Den gamle elite var fullstendig diskreditert. Det er vel liten grunn til å tvile på at ungarerne ville klart en grundig modernisering og demokratisering – uten ”hjelp” fra en fremmed okkupasjonsmakt. ■ Frode Omang
Sett og hørt i Budapest, oktober - november 1956 Selv de mest dramatiske og tragiske tider inneholder øyeblikk og momenter av en viss humoristisk karakter, hendelser som får oss til å trekke på smilebåndet. Også oktober- og novemberdagene i 1956 hadde sine smil; ungdommer med en trassig seiersvilje og et glimt i øyet kunne gjøre livet vanskelig for Ivan soldat fra tid til annen… Denne lille episoden skjedde en dag mellom 27.oktober og 2. november. Kampene var stilnet av. Folk sto i lange køer for brød. En av våre kjente sto i kø foran en ung, lyslugget tenåring. Plutselig henvendte han seg til vår bekjent og spurte høflig:” Onkel, vær vennlig å passe på min plass i køen. Jeg er tilbake om 2 minutter”. ”Gjerne”, svarte fortelleren. Gutten forsvant rundt hjørnet, og var snar i vendingen. Kort tid etter gjentok han spørsmålet, smilende og høflig. ”Selvsagt” var svaret igjen, og gutten forsvant med raske skritt. Når han for tredje gang spurte ”onkelen” om det samme, ble vår bekjent temmelig nysgjerrig og spurte om hva årsaken var til disse forsvinningsnumrene. ”Jeg ergrer russerne”, svarte den unge mannen med et bredt smil Ergre, hva mener han, tenkte vår mann. Og sammen skyndte de seg av gårde. Hjørnet var ikke langt unna. Da de svingte rundt, møtte de et skremmende syn. Plassen var dekket av parkerte tanks som sto i rekke og rad. Gutten forsvant inn i det nærmeste portrommet med vår forteller i hælene. Øyeblikket etter skar en kraftig, skringende, høy plystring gjennom luften. Mannlukene på flere russiske panservogner spratt opp og soldathoder kom til syne. Soldatene speidet forsiktig oppover og rundt – hvor kom den eiendommelige lyden fra? Fiendtlige fly i luften? Mens ”onkel” og den unge mannen ruslet troskyldige tilbake til matkøen. Oppfinnsomhet kjenner ingen grenser, heller ikke i Budapest, selv mens kampene raste i gatene. Dette er historien om to unge gutter som lånte mors stekepanne fra kjøkkenbenken. De slo av håndtaket og laget 2 huller ved pannens kant, tvers over hverandre. Så knyttet de to flere meter lange hyssinger i de to hullene og lot stekepannen ligge på den smale, dårlig opplyste gaten. Og med hyssingens andre ender i et fast grep, trakk de seg tilbake, hver til sitt portrom tvers over gaten. De spente hyssingene mens stekepannen lå på brostenene, og ventet. Kort tid etter dukket en russisk stridsvognkolonne opp. Vel fremme ved guttenes ”angrepsstilling” bremset vognene og kolonnen stanset. Russene hadde oppdaget noe. Var det ikke en ”farlig, fiendtlig gjenstand (?)” som lå der på brolegningen? Den første vognen svingte, først til høyre så til venstre, men se, det lå jo mistenkelige gjenstander både her og der!?: Livredd for miner fant der sovjetiske kolonnen det sikrest å snu og forsvant ut av syne. Og to glade karer som hadde klart å skremme tanks med en flyttbar stekepanne, gikk hjem etter nok en vellykket forsvarsmanøver… ■ Lucia Maria Nagy
Page 1 and 2: 11.årgang Nr. 3 Desember 2006 Oslo
Page 3 and 4: Livet på landet i Vest-Ungarn på
Page 5: ingen gitt å si, bemerker Kenez. N
Page 9 and 10: Annar Follesø, fiolin; Maria Bercz
Page 11 and 12: Velkommen Dronning Sonja! Velkommen
Page 13 and 14: Fremtidshåp: Frihet, liv og glede
Page 15 and 16: Dette er noe vi ønsker å gjenta n
Page 17 and 18: Da han hentes for å bringes til re
Page 19 and 20: til en smaksprøve på velsmakende
Page 21 and 22: Pris: kr.230,- Ordboken i nytt oppl
Page 23: Avslutningen på det offisielle fes

Oslo, 23.oktober 2006 - Norsk-Ungarsk Forening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?