Oslo, 23.oktober 2006 - Norsk-Ungarsk Forening

More documents

Recommendations

Info

<strong>Ungarsk</strong> litteratur og musikk i fokus under festmøtet Ungarn er en kulturnasjon. Dette er et faktum som klarest kommer opp i dagen i trengselstider: Når prøvelsene er som størst, oppstår gjerne sentral og stor kunst – en vesentlig del av kunstnernes oppgave har til alle tider vært å målbære folkets lidelser slik at andre kan forstå. Ungarn har hatt sin rikelige del av prøvelser. Litteratur, billedkunst og musikk taler sitt tydelige språk om dette. I arbeidet med å forme det kunstneriske uttrykket som skulle ledsage festmøtet i Aulaen den 23. oktober var det avgjørende for komiteen å komme frem til en balansert og dynamisk fremstilling av den ungarske kunstnersjel. Både tekster og musikk skulle skape et troverdig bilde, både av etnisk særpreg, historie, frihetstrang og nasjonalt tankegods slik at det fremstår som spesifikt ungarsk. Landets dramatiske og omskiftelige historie skulle settes i fokus med eksempler fra både 18-hundretallets revolusjonsepoke, fra 19-hundretallet med sine for Ungarn ødeleggende stormaktskonflikter, og fra vår moderne tid – en tid fylt av både håp og frykt for fremtiden. Annar Follesø, fiolin Musikalsk falt til slutt valgene på de romantiske komponistene Joseph Joachim og Ferenc Erkel, samt de to nasjonal-moderne fyrtårn Béla Bartók og Zoltán Kodály og samtidskomponisten Lajos Bárdos. Den norske forfatteren Claes Gill’s skjellsettende dikt ”Gloria Victis”, skrevet til frihetsheltene av 1956, ble også fremført, tonesatt av meg i forbindelse med 40-årsminnet for frihetskampen. Det sistnevnte verket dannet også bro over til resten av det verbale materialet som ble fremført, dikt og prosa av Sándor Márai og Ádam Horváth. Videre skulle den uforlignelige ungarske folkloretradisjonen presenteres, helst gjennom sang og dans. Trond Halstein Moe, bassbaryton Å skape rom for alt dette, samt taler og nasjonalsanger, innenfor den strenge rammen på 75 minutter, var litt av en oppgave… Men med fremragende hjelp fra positive og kreative kunstnere kom vi godt i havn – en stor takk til våre eminente scenekunstnere, skuespilleren Morten Røhrt; Morten Carlsen, bratsj;
Annar Follesø, fiolin; Maria Berczelly, harpe, Trond Halstein Moe, bassbaryton; det makeløse ungarske kammerkoret Canto Armonico; og skuespillerstudentene Emilie Holmen og Fredrik Paasche fra Nissens Videregående skole for fantastisk innsats på scenen! Morten Carlsen, bratsj Det rikholdige repertoaret inneholdt både kjent og mindre kjent stoff; Joseph Joachim var nok et nytt navn for en god del mennesker i salen – hans gode venn og kollega Johannes Brahms nøt nok større berømmelse i sin samtid som komponist enn Joachim. Ikke desto mindre skrev Joachim en rekke betydelige og meditative kammermusikkverker i den store romantiske tradisjonen som så avgjort fortjener sin plass på konsertprogrammene. Zoltán Kodálys ”<strong>Ungarsk</strong>e Folkedanser” tilhører komponistens kjente stykker, intenst til stede og med en umiskjennelig ungarsk glød. Arien ”Hazám, hazám” fra Ferenc Erkels opera ”Bank Ban” er nesten for en ungarsk nasjonalsang nr. 3 å regne, men er nok mindre kjent utenfor Ungarns grenser – meget med urette! Erkel er også mannen bak Ungarns egentlige nasjonalsang, som for øvrig innledet kveldens arrangement. Lajos Bárdos’ ”Drøm i det Fjerne” fra 1957 var dessuten et fascinerende og vakkert bekjentskap – musikken formidlet en sår og tung lengsel etter en tapt frihet, gripende formidlet av Canto Armonico på ypperlig vis. Sammen med sin venn og kollega Kodály har Béla Bartók bearbeidet store mengder ungarsk folkemusikk for både kor, kammermusikalske besetninger og orkester – her fikk vi høre koret fremføre sangen ”Brev hjem”, også den en tankevekkende og fargerik klangkomposisjon. Folkedanserne familien Pintyi tok salen med storm – deres livsglade og virtuose dans satte fokus på gleden og fremtidstroen. Familien fikk også den store ære å overrekke en stor kurv med ungarske spesialiteter til Hennes Majestet Dronningen, en presang hun satte synlig pris på. Ett av de sterkeste inntrykkene jeg personlig sitter igjen med fra kvelden, er Morten Røhrts opplesning av Sándor Márai’s rystende dikt ”Engel fra Himmelen”, der forfatteren med skremmende styrke benytter sitater fra en av Ungarns mest kjente julesanger for å beskrive desperasjonen og håpløsheten i Budapest vinteren 1956-57. Den samme teknikken benytter for øvrig vår egen Arnulf Øverland i sin versjon av julesangen ”Stille natt”, skrevet under krigen i det okkuperte Norge. Øverland tilhørte kjernen av norske kunstnere som åpent talt russernes overgrep mot Ungarn midt i mot – et Øverlandsitat var derfor motto for kveldens forestilling: ” - enda kan ingen tie”. Morten Røhrt, opplesning Vår eminente konferansier var i år som for ti år siden forfatteren og journalisten Jahn Otto Johansen som ledet arrangementet med suveren oversikt. Han har en stor del av æren for at vi klarte å holde timeplanen nesten til punkt og prikke – skjemaet sprakk med bare tre minutter! Stor takk også til Therese og Madeleine Bergheim som sto verdig æresvakt med de ungarske og norske flaggene under deler av forestillingen, til Katalin Szabó for vakre blomsterdekorasjoner og til Hans Ottar Reykdal for strålende regi bak scenen. ■ Wolfgang Plagge
Page 1 and 2: 11.årgang Nr. 3 Desember 2006 Oslo
Page 3 and 4: Livet på landet i Vest-Ungarn på
Page 5 and 6: ingen gitt å si, bemerker Kenez. N
Page 7: Sett og hørt i Budapest, oktober -
Page 11 and 12: Velkommen Dronning Sonja! Velkommen
Page 13 and 14: Fremtidshåp: Frihet, liv og glede
Page 15 and 16: Dette er noe vi ønsker å gjenta n
Page 17 and 18: Da han hentes for å bringes til re
Page 19 and 20: til en smaksprøve på velsmakende
Page 21 and 22: Pris: kr.230,- Ordboken i nytt oppl
Page 23: Avslutningen på det offisielle fes

Oslo, 23.oktober 2006 - Norsk-Ungarsk Forening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?