View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

og nødvendig å trekke inn romanens politiske samtidskontekst og virkelighetsbånd – dens historisitet. Lesningen blir dermed relativt tekstnær, mens avhandlingen som helhet blir kontekstualiserende. 3. Mannen og boken 3.1. Nordahl Grieg Nordahl Grieg (1902-1943) vokste opp som den yngste av fire søsken i en fornem familie hva slektsnavn angår. Til tross for bildet Harald Grieg maler av deres økonomiske situasjon: ”… en lektors økonomi var den gang – som nu – bekymringsfull...” (1963: 44), er det, om man tar Nordahl Griegs Oxford-utdannelse og den hjemlige støtte han fikk under dette oppholdet i betraktning, rimelig å anta at familien var relativt velstående etter datidens standard. Av forbilder hadde Nordahl Grieg store kulturpersonligheter å se opp til både på fars- og morssiden. Koblingen til Edvard Grieg er velkjent ettersom alle Griegene i Norge er i slekt. Mindre kjent for allmennheten, dog kanskje minst like viktig, er slektskapet med Johan Nordahl Brun på morssiden (og enda lenger tilbake: Petter Dass). Dette er reflektert i Griegs fulle navn: Johan Nordahl Brun Grieg. Kjølv Egeland sier om Johan Nordahl Brun og Nordahl Grieg at ”de begge var nasjonale ildsjeler og samlingsmerker for sine landsmenn i skjebnetider for Norge. Begge var de lyriske i temperament” (1953: 10-11). Om Grieg strebet etter å leve opp til sitt navn er derimot uvisst, men Harald Grieg sier i Nordahl, min bror at Nordahl skal ha villet bli dikter allerede fra barnsben av og debuterte tidlig med leilighetsdikt. Med en lektor som far hadde han tilgang til store mengder eldre litteratur, og ifølge Harald Grieg var det vanlig med høytlesning av alt fra Shakespeare til Jonas Lie fra tidlig alder (1963: 10-11). Om det var disse godt tilrettelagte litterære omgivelsene som gav utslag er usikkert, men som forfatter debuterte han tidligere enn de fleste. I en alder av tjue hadde han allerede rukket å seile på flere av de såkalte syv hav og gitt ut en diktsamling om sine opplevelser fra denne reisen; Rundt Kap det gode Håp: Vers fra sjøen (1922). Hans første roman – bortsett fra den senere filmatiserte krimromanen <strong>Bergen</strong>stoget plyndret inat! (1923) 3 – var Skibet gaar videre fra 1924. Avstanden mellom hans første individuelle roman, Skibet gaar videre (1924), og hans andre og siste roman, Ung 3 Under pseudonymet Jonathan Jerv, skrev Nordahl Grieg og Nils Lie annethvert kapittel av boken. Den kvinnelige hovedrollen i filmen ble for øvrig spilt av Griegs senere svigerinne, Aud Richter (født Egede-Nissen). 12
må verden ennu være (1938), var på hele 14 år. Perioden mellom disse romanene var derimot langt fra uvirksom. I tillegg til tidsskriftutgivelser, er den er stappfull av diktsamlinger, skuespill, reportasjer og reisebrev. Hans første roman fikk mye omtale og skapte kontrovers i sjøfartskretsene. Sjøfolkene følte at Grieg hadde utlevert dem og forrådet deres tillitt med sine realistiske skildringer fra livet ombord «S/S Mignon». Griegs intensjon var en ganske annen: Han ville hjelpe sjøfolkene ved å skape oppmerksomhet rundt deres uverdige levekår. Boken er ansett som et betydelig bidrag til norsk mellomkrigslitteratur, og ble blant annet oversatt og utgitt på engelsk i 1927 som The Ship Sails On. Denne oversettelsen er et av Griegs få kjente verk i den engelskspråklige verden, og hovedårsaken til dens fortsatte anerkjennelse er at Malcolm Lowry lot seg inspirere av boken da han skrev sin maritime roman, Ultramarine (1933). Internasjonalt er det derfor primært som inspirasjonskilde for Lowry, samt korrespondent/journalist, at Grieg blir husket. Lowrys Ultramarine (1933) er ikke hans mest kjente verk, men vi finner også referanser til Grieg i hans andre og mest anerkjente roman, Under the Volcano (1947). I denne nærmest kanoniserte boken skal karakteren Hugh Firmin, en omflakkende journalist som er full av skyldfølelse for at han ikke deltok aktivt i den spanske borgerkrigen, være basert på Nordahl Grieg. Fra oppgjør med noe snevert som hverdagslivet på et skip og sjømenns levekår i Skibet gaar videre (1924), tok Grieg fatt på noe langt større i Ung må verden ennu være: Europas internasjonale politiske landskap på midten av 1930-tallet. Grieg skrev boken med det formål å kritisere og provosere, en intensjon vi blant annet ser i et brev til hans tante Aagot Vollan: ”... det blir en dyr bok, ganske ond og rå, hvis helsen holder. (...) Ute i august engang senner jeg de tre værste kapitlene (de handler om norske forhold, og vil skaffe mig inderligere hat end noe jeg har skrevet, hvis lykken er go) ... ” (Grieg 1957: 108-109). Han håper å oppildne til hat, og med dette mener han å provosere folk til å ta stilling det som foregikk i Europa. Grieg ville vekke Vest-Europas passive masser til å handle mot uretten som foregikk før det var for sent. I et senere brev til hans tante Aagot Vollan, som for øvrig var den som ren- og maskinskrev det meste av Griegs skjønnlitteratur, aner vi likevel en viss pessimisme og følelse av allerede å ha tapt kappløpet mot krigen før bokens utgivelse: ”Nu taler Hitler og det lukter blod. Aldri har vel en mann skrevet en overflødigere bok end jeg! (...) For et slit og mot historiens overmakt” (Grieg 1957: 119-120). Griegs følelse av at hans journalist- og forfattergjerning ikke var nok – at pennen i virkeligheten ikke var mektigere enn sverdet – skinner her gjennom. Med bakgrunn i denne “skyldfølelsen”, samt hans fascinasjon for “de unge døde” som ofret livet for rettferdigheten, har det også vært spekulert 13
Page 1 and 2: NOLISP350 - mastergradsoppgave nord
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse 1. Innledning .
Page 5 and 6: Vi gis her et bilde av en ny genera
Page 7 and 8: ikke er den eneste av våre forfatt
Page 9 and 10: denne nesten gjengrodde stien er p
Page 11: detaljfokuserte jakten på en tidl
Page 15 and 16: Norge i våre hjerter, og i ”Morg
Page 17 and 18: opprinnelige hyllest, gir han krass
Page 19 and 20: 3.2. Ung må verden ennu være Ung
Page 21 and 22: earbeide sin tvil. Lebedeff er en i
Page 23 and 24: det den engelske diplomaten Hugh Re
Page 25 and 26: karakter og blir også brukt i mots
Page 27 and 28: likhet Helge Vold (1983: 158) og Ed
Page 29 and 30: Minister Bruvik bærer, med sin rad
Page 31 and 32: mener også Egeland at romanen har
Page 33 and 34: kjente ham av Gerd Grieg, ser man a
Page 35 and 36: syn på evig kunst, man ser også a
Page 37 and 38: Grieg gav kritikerne noe annet. Han
Page 39 and 40: toward a Historical Poetics (1981).
Page 41 and 42: den fra et annet ståsted - enten t
Page 43 and 44: Rabelais. 10 Også i kronotopessaye
Page 45 and 46: Bakhtin er kontekstualiserende; han
Page 47 and 48: navnet tilsier av prøvelser. Plott
Page 49 and 50: kunst og handelsvirksomhet forgikk
Page 51 and 52: Mens protagonisten i antikkens adve
Page 53 and 54: folkloren mister det sin hverdagsli
Page 55 and 56: dominerende trekket. Familieidyllen
Page 57 and 58: kronotop, som Atle Kittang kaller d
Page 59 and 60: Når det gjelder bruk av det Kittan
Page 61 and 62: åde spatialt og temporalt. En kron
Page 63 and 64:
5.1. Kronotopenes generelle funksjo
Page 65 and 66:
Det er mulig å foreta ytterlige ny
Page 67 and 68:
seems to be completely objective in
Page 69 and 70:
5.1.2. Generelle kronotopbemerkning
Page 71 and 72:
fremkomstmiddel Ashley virker så u
Page 73 and 74:
også bedre tilgang på kunnskap. I
Page 75 and 76:
Han haltet bort uten å ha sagt et
Page 77 and 78:
kommunistene er det en endrende kra
Page 79 and 80:
privat sfære (1981: 135). Gjennom
Page 81 and 82:
å skifte kronotop. Det borgerlige
Page 83 and 84:
og narrens funksjon. John M. Bullit
Page 85 and 86:
5.3. Kjeltringens, klovnens og narr
Page 87 and 88:
karakterer, og som jeg i likhet med
Page 89 and 90:
Jeg har tidligere vært inne på hv
Page 91 and 92:
Det var som det gikk et ironisk gli
Page 93 and 94:
”Hypocricy and falsehood saturate
Page 95 and 96:
Han motsier nærmest alle uttalelse
Page 97 and 98:
Bakhtin kaller for “The device of
Page 99 and 100:
Demokratiet seiler langs spanskekys
Page 101 and 102:
lå floket sammen i vesle Aksel som
Page 103 and 104:
omaner. I seg selv er ikke dette no
Page 105 and 106:
7. Referanser Adam, B. 2004, Time,
Page 107 and 108:
Nag, M. & Pettersen, F. 1982, Reise
Page 109 and 110:
--- Med en detaljert innføring av
show all

View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?