30.09.2013 Views

View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

På grunnlag av sine mange karakterer kan boken beskrives som en kollektivroman.<br />

Fellesnevneren som binder dem sammen er kampen for å overleve i et oppstykket og<br />

konfliktfylt Europa. Til tross for et svært mangfoldig persongalleri, er det likevel to karakterer<br />

som blir viet merkbart større plass enn andre. Det kan derfor hevdes at romanen har to<br />

protagonister. Den ene er den britiske humanisten Leonard Ashley, av Radko Kejzlar<br />

beskrevet som en ”donquijotisk helt” (1962: 182) på grunn av hans utakt med tiden. Den<br />

andre er den amerikanske journalisten Donald Morrison. Begge karakterene blir skjenket hver<br />

sin del av romanen. I første del, ”Fremmede i Moskva”, blir vi introdusert til størsteparten av<br />

romanens karakterer; en liten gruppe intellektuelle vestlige som oppholder seg i Moskva på<br />

midten av 1930-tallet. Hovedfokuset her er Leonard Ashleys utvikling fra vestlig humanist,<br />

via kommunisme og til slutt i romanens siste del: overbevist pasifist. I andre del, ”Viva la<br />

muerte!”, følger vi fremdeles de andre karakterenes bedrifter i Europa, men som navnet tilsier<br />

ligger hovedfokuset på den spanske borgerkrigen og dens konsekvenser. Foruten den politiske<br />

brodden rettet mot alle retninger, er journalisten Donald Morrison, hans dekning av krigen og<br />

følgene dette får for hans personlige liv, primærfokuset.<br />

3.2.1. Handlingsreferat<br />

Ung må verden ennu væres (1938) første del, ”Fremmede i Moskva”, begynner med<br />

akademikeren Leonard Ashleys tur på vei til biblioteket hvor han studerer gamle håndskrifter<br />

som omhandler ambassadør Giles Fletchers opphold i Russland på slutten av 1500-tallet.<br />

Ashley skriver bok om det moskovittiske keiserdømmet på 1600-tallet, og Fletcher skrev i sin<br />

tid som engelsk diplomat også en bok om det russiske samfunnet. Leonard Ashleys rolle som<br />

ensom akademiker i Russland speiler derfor på mange måter Fletchers opphold. Begge<br />

britene, i kraft av sine roller som outsidere, foretar en studie av det russiske samfunnet og<br />

feller fra et vestlig synspunkt dommer over det russiske system. Ashley lever et relativt<br />

ensomt liv i Moskva helt til han blir kjent med den kommunistiske kvinnen Kira Dimitrovna<br />

og besnæres av hennes uforbeholdne fremtidstro og progressive holdning. Han innleder et<br />

forhold med henne, og etter å ha først ansett seg selv som upolitisk, blir han av Kira og<br />

hennes omgangskrets omvendt til kommunismen. Sakte innser derimot Ashley at han ikke<br />

passer helt inn i denne nye ideologien: han finner det vanskelig å akseptere de noen ganger<br />

motstridende føringer Kommunistpartiet legger for samfunnet, og må hele tiden omdefinere<br />

hva kommunismen innebærer og finne nye berettigelser for sitt ideologiske valg. Stor trøst<br />

finner han i samtalene med den gamle revolusjonære Ivan Borisovitsj Lebedeff, hvor han kan<br />

20

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!