View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

5.1. Kronotopenes generelle funksjon i Ung må verden ennu være
5.1.1. Tid og sted
For å anskueliggjøre hvilken rolle kronotopene spiller i Ung må verden ennu være (Grieg
1938) vil jeg foreta noen punktnedslag i romanen og plukke ut sentrale scener som illustrerer
viktigheten av både tid og sted i boken. Men for å undersøke rollene «tid» og «sted» spiller i
Griegs roman, blir det først nødvendig å se på hva som kjennetegner disse begrepene – samt
hva som skiller dem fra hverandre. Boken Time (2004) av Barbara Adam, sosiologiprofessor
ved Cardiff University, gir en detaljert historisk og kronologisk gjennomgang av ulike
tidsoppfatninger og filosofier. Det er dette verket som danner det teoretiske grunnlaget for
avhandlingens gjennomgang av «tid». I drøftingen av «sted» er det sosiolog/filosof Henri
Lefebvre, samt Andrew Thacker og geograf David Harvey som danner det teoretiske
grunnlaget. Alle tar de for seg forholdet mellom sted og modernitet – en sentral tematikk i
Ung må verden ennu være.
Selve begrepet «tid» kan være vanskelig å definere, men det eksisterer helt klart både
en lineær og syklisk dimensjon i menneskets oppfatning av den. Om vi ser på ulike
skapelsesberetninger – det være seg mytologier, kosmologiens ”Big Bang” eller J. R. R.
Tolkiens Silmarillion (1977) – ser vi at de fleste kulturer tilsynelatende har en mer eller
mindre ubevisst oppfatning av «tid» som en lineær utvikling; fortid, progresjon og nåtid.
Koblet sammen med dette finner vi også ideen om at tiden vil gjenta seg selv. Dette sykliske
elementet finner vi både i naturen, mytologi, religion og moderne vitenskap: årstidenes evige
gang, ragnarok, paradis‟ gjenoppretting ved dommedag og kosmologiske teorier om at
universet til slutt vil trekke seg sammen igjen og hele Big Bang-prosessen startes på nytt.
Verdens undergang og tidens endestasjon er ikke slutten, men gjenfødelse: En ny verden
oppstår med potensielle endeløse muligheter for repetisjon. I lys av dette, er det rimelig å anta
at de sykliske og lineære aspektene ved «tid» ikke nødvendigvis er rake motsetninger, men
heller to sider av samme mynt.
Men selv om en gruppe mennesker drar nytte av å kategorisere verden på samme
måte, er det på ingen måte gitt at alle kulturer og samfunn abonnerer på samme
verdensforståelse. Gjennom vitenskapens og filosofiens historie finner vi flere ulike måter å
forstå «tid» på. På den ene siden har man den abstrakte og objektive tidsforståelsen, på den
andre siden den erfarte og subjektive. Den objektive forståelsen kan også kalles for
kvantifisert tid eller klokketid. Denne tidsforståelsen bygger på prinsippet om at man kan dele
tiden opp i like store enheter, og forutsetter at det finnes en universell akseptert oppfatning
63