View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

for maksimal profitt. Denne nøytrale dobbeltmoralen rettferdiggjør Harboe i humanismens
navn:
Vi i Norden må være humanister, tenkte han avgjort. Vi går visstnok krisetider
i møte; de nordiske lands hovedoppgave blir å selge sin tonnasje, sin malm og
sine fettstoffer på en hensiktsmessig måte; det hele vil gli overordentlig meget
glattere hvis man i tide lærer folk op til å forstå at det er noe som er større enn
politiske og internasjonale sympatier, nemlig det menneskelige (Grieg 1938:
376).
En annen nærmest direkte gjenspeiling i virkeligheten hvor kapitalisten gjemmer seg bak
humanismen finner vi i skipsreder Fredrik Odfjell. I Veien Frem kan vi lese at Odfjell i 1937
stod som innbyder til et humanistisk akademi på Lillehammer (Grieg 1974: 91); i Ung må
verden ennu være har Thomas Harboe fått nøyaktig samme tilbud (Grieg 1938: 375f). En
ytterligere parallell er referansen til Harboes handel med italienerne, hvor han byttet fisk mot
å få bygge sitt flaggskip “Vesuvius” billig på et italiensk verft. Da Det Bergenske
Dambskibsselskab skulle bygge sitt nye cruiseskip “Vega” i 1938, gjorde de nøyaktig samme
byttehandel som Harboe med det italienske verftet Cantieri Riuniti dell'Adriatico. Det virker
dermed som om Grieg har benyttet seg av nærmest hele den norske skipsindustri i sin
skildring av Thomas Harboe og hans situasjon.
Den ”hobbyradikale” forfatteren Aksel Fauske er en sammensatt figur uten store
særegne markører. Han er likevel et bilde på et relativt lite kunstnermiljø i Oslo, hvilket gjør
det enklere å plassere hans referanser til virkelige personer. Men heller ikke Fauskes
bakgrunn, aldersbeskrivelse eller situasjon stemmer overens med en enkel forfatter fra Griegs
samtid, og konklusjonen må derfor bli at Fauske, i likhet med Lebedeff og Harboe, er en
sammensmeltning av flere ulike personligheter.
Historien om hvordan Arild Andersen i ungdommen skaffet seg rikdom på
aksjemarkedet, samt hans idretts- og treningsinteresse, sammenfaller godt med finans- og
idrettsmannen Rolf Stenersen – også han en venn av kunsten. Andersens fødeby, Tønsberg,
ligger derimot ikke langt unna Anders Jahres hjemby Sandefjord, og både Arild Andersens og
Anders Jahres forretningsveier er nesten identiske: hvalfangst og fettindustri. Der Andersen
blir betegnet som ”... en av de livgivende krefter innenfor denne næringsvei” (Grieg 1938:
200), var også Anders Jahre dette, som gründer og sjef for det mektige hvalfangstkonsernet
Kosmos. I likhet med mange andre karakterer, virker derfor Andersen også som en
sammensmeltning av ulike personligheter fra virkeligheten.
28