View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

levekår og erfaringer som tilhører en spesifikk sosial gruppe eller klasse (ibid: 29). Eagletons
tredje definisjon beskriver ideologi som en måte å ”fremme eller legitimere egne interesser på
bekostning av andre motsettende gruppers interesser” (ibid). Interesser er her forstått som
fordeling av makt og ressurser på et sosiopolitisk plan, ikke smålige hensyn og preferanser.
Den fjerde definisjon går også ut på å sikre interessene til en viss gruppe, men er basert på at
det er den dominerende sosiale gruppen bruker sin maktposisjon og forener samfunnets
motsetninger for å fremme sin sak. Dette handler ikke om påprakking av ideer fra oven, men
snarere om å få de andre gruppene over på sin side (ibid: 29f). Eagletons femte definisjon
overlapper i stor grad med hans fjerde, men i den femte vektlegges ideologi som noe som
fremmer de bestående makthavernes interesser ved hjelp av ”distortion and dissimulation”,
som vil si forvrenging av sannhet, løgn og manipulasjon som gjerne skjuler makthavernes
egentlige intensjoner. Denne definisjonen knyttes ofte opp mot totalitære regimers
ideologiske maktbruk (ibid: 30). Den sjette og siste forklaringen har gjerne et negativt fokus
på ideologi som noe villedende – en falsk bevissthet – men legger ikke skylden på den
dominerende sosiale gruppen. I motsetning til de fleste andre definisjonene unngår den sjette
definisjonen interessekonflikten mellom ulike sosiale grupper. Det negative fokuset ligger i
stedet samfunnet som helhet, og det er dens materielle struktur som får skylden for de
eventuelle samfunnsfeilene som måtte eksistere (ibid). Her inngår gjerne økonomiske
samfunnsteorier som er ute etter å forandre materielle og økonomiske aspekter ved
samfunnet, men det trenger ikke nødvendigvis å være sosialt motivert i form av klassekamp.
Som vi ser varierer Eagletons definisjoner av ideologi fra å være generelle ideer,
verdier og erfaringer til å omfatte både interessekamp mellom sosiale grupper, makthavernes
bedrag for egen vinning og materiell fordeling. I denne avhandlingen vil jeg ikke bastant
utelukke noen av ideologiens betydningsområder – der én definisjon passer, kan en annen ha
lite for seg. Mitt overordnede fokus vil være på ideologienes verdi- og idémessige aspekt,
ettersom det er der de fleste ideologikonfliktene i romanen utspilles. Dette trenger ikke å bero
på sosial kamp mellom motstående grupper, men jeg vil ha som utgangspunkt at ulike
ideologier, med sine respektive ulike synspunkt, alle gir fundamentalt forskjellige verdens- og
livssyn. I min lesning av Ung må verden ennu være vil jeg derfor behandle de ulike ismene,
enten disse er av økonomisk, moralsk eller sosialpolitisk art, ikke bare som politiske ideer,
men som ideologier som også gir ulike virkelighetssyn.
Koblingen mellom ideologi og identitet ligger i virkelighetsoppfattelse – både av
Selvet og av omverdenen. Teorien jeg skal benytte meg av for å belyse dette – kronotopen –
er hentet fra Mikhail Bakhtins Forms of Time and of the Chronotope in the Novel : Notes
38