View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

menneskerettighetene eller om EUs overformynderi i praksis truer Norges statlige suverenitet.
Samfunnsengasjert kunst har etterlatt seg et vakuum. Det er muligens dette vakuumet som til
slutt førte til samarbeidsprosjektet ”Stiftelsen Oktopax”, mellom Klassekampen, Ny Tid,
Forlaget Oktober og Pax Forlag, som oppstod i 2001 – hvis formål er å utgi og fremme
politisk litteratur.
I likhet med Stiftelsen Oktopax, mener jeg at det både er grobunn og plass til en
samfunnsengasjert litteratur i Norge. Salgsstatistikk viser dette, og om man retter blikket ut
over landets grenser, slik mange av våre største forfattere gjorde, mangler det ikke på
politiske saker. Som samfunnskommentator og alternativ stemme står kunstneren i en unik
posisjon til å sette underkommuniserte temaer på dagsordenen. Derfor er det ikke bare et rom,
men også et behov for andre tematikker enn «subjektets identitetskrise». Jeg etterlyser derfor
et større engasjement; en «handlingens estetikk».
Dette er en av hovedårsakene til mitt emnevalg: Nordahl Griegs Ung må verden ennu
være (1938) – en forfatter og bok som nettopp bedyrer viktigheten av handling og politisk
engasjement. Å gjenopplive interessen for politisk litteratur, så vel som interessen for Griegs
forfatterskap, var dermed viktige motivasjonsfaktorer da avhandlingens emne og tematikk
skulle velges. Ved å bruke Bakhtins kronotopbegrep – et begrep som er ”inne i varmen” i
dagens litteraturforskning – har jeg også et fåfengt håp om å blåse nytt liv i Grieg-forskningen
og vise at hans forfatterskap slett ikke er passé. Kronotopen er derimot langt fra en ren
politisk teori; den fokuserer på forholdet mellom tid og sted i plottet. Grunnet
kronotopteoriens kulturfokus og historisering, mener jeg likevel at det er fullt mulig å benytte
seg av den på et politisk materiale.
Den politisk turbulente mellomkrigstiden danner bakteppe for Nordahl Griegs litterære
produksjon – en tid vi med dagens øyne ofte ser på som en parentes mellom to stormer. Men
mellomkrigstiden var langt mer enn en parentes; det var en periode hvor datidens mennesker
prøvde å gjenvinne uskylden som gikk tapt under første verdenskrigs forferdelige
skyttergravsmassakre. Under denne “fredsperioden” stod kampen om krigens konkursbo:
menneskesinn, og de stridende partene var ideologiene. Både som person og forfatter skulle
det vise seg at Europas splittede situasjon var vanskelig å svelge for Grieg. Han besluttet å
”gå inn i sin tid” og engasjerte seg helhjertet i det politiske landskapet, og da spesifikt mot
fascismen. Griegs villighet til handling, samt den sosialpolitiske kritikken i verkene hans, er
hovedfaktorene som gjør hans forfatterskap enestående i norsk sammenheng. Det er denne
handlekraften blant andre Bendik Wold har etterlyst i sine mange innlegg i Klassekampen og,
som nevnt ovenfor, stort sett er fraværende i nåtidens norske litteratur. Det skal sies at Grieg
6