Grunnbok- Respekt - Bergen kommune

Respekt
Grunnbok i skoleutviklingsprogrammet Respekt
Erling Roland
Grete Sørensen Vaaland
Svein Størksen
Senter for atferdsforskning

Respekt
Respekt for hverandre er en sentral verdi i et demokratisk samfunn,
og skolen er den viktigste institusjonen for å legge grunnlaget.
I skolen er gjensidig respekt en verdi i seg selv og påvirker læring og
trivsel positivt. Respekt for hverandre skaper verdighet.
Personalet på skolen skal vente at elevene viser hverandre respekt og
at de respekterer de voksne. Derfor må de voksne gå foran med et
godt eksempel overfor hverandre, elevene og de foresatte.
Respekt betyr ikke å frykte, men å anerkjenne den andre som verdifull.
Når dette er en standard på skolen, vil det bidra til gjensidig
vennskap og dermed en ekte glede ved å hjelpe andre.
Respekt er lett å vise når den andre følger spillereglene. Det er vanskeligere
når eleven kommer for sent, lager bråk i timen eller plager
en medelev. Å likevel vise eleven respekt, betyr å korrigere uten å
krenke.
Og om vi skulle såre, betyr respekt å snakke ut.
Det er ikke respekt når læreren snur seg bort. Da blir ikke arbeidsroen
til naboelevene respektert. Den som blir mobbet sviktes, og de som
ser på får feil signal.
Skolen kan utvikle tydelige tegn på respekt. Plakater, bilder og hilsningsritualer
er eksempler.
Viktigst er den autoritative voksne.
3

4
RESPEKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
RESPEKT-PROGRAMMET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
MÅL OG INDIKATORER FOR Å MÅLE EFFEKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
FAGLIGE HOVEDPRINSIPP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Autoritative voksne
Bredde
Konsistens
Kontinuitet
LEDELSE OG ORGANISERING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Prosjektgruppen
Teamene og SFO
Kollegaveiledningsgrupper
Flere viktige aktører
Nettverk
Ekstern veiledning
BESKRIVELSE AV PROGRAMARBEIDET: IVERKSETTING . . . . . . . . . . . . . . . . 20
KURSDAGER OG SEMINAR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Forankringsseminar
Faglig innhold i Respekt kursdagene
ARBEID PÅ SKOLEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Refleksjon
Handling
STØTTE I GJENNOMFØRINGEN AV PROGRAMMET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
FORSKNING, KARTLEGGING OG DOKUMENTASJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
BAKGRUNNEN FOR RESPEKT-PROGRAMMET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
En oppsummering av resultater fra ConnectOSLO
REFERANSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
1. utgave, 1. opplag
© Senter for atferdsforskning 2007
ISBN 978-82-7578-035-3
Fotograf: Elisabeth Tønnessen
Trykk: Grafo Trykkeri as
Publikasjonen kan kjøpes hos:
Senter for atferdsforskning
Universitetet i Stavanger
4036 Stavanger
Tlf: 51 83 29 00 Fax: 51 83 29 50
www.uis.no/saf

Mobbing – Konsentrasjon- Disiplin
Skulk - Rasisme - Vold - Negativ gjengdannelse
Hovedprinsipp:
Autoritative voksne
Bredde
Konsistens
Kontinuitet
Iverksetting
Kunnskap Refleksjon Handling Støtte Forskning
• Effekt
• Nettverk
• Veiledning
• Kartlegging
• Resultat portal
• Sjekklista
• Profilering
• Trening
• Faste tiltak
• Lokale tiltak
• Fornying
• Videreføring
• Problemløsning
• Innovasjon
• Organisasjonslæring
Kurs om:
• Pedagogisk
arbeid
• Kollegaveiledning
• Forankring
5

MOBBING – KONSENTRASJONSVANSKER – DISIPLINVANSKER
6
Respekt-programmet
Respekt er et krevende program som består av kurs, veiledning og eget arbeid på
skolene. Skal skolen lykkes, må den sette av tid og holde fokus på programmet.
Respekt-programmet som beskrives i det følgende, er skjematisk fremstilt i figuren
på side 5. Teksten som presenterer programmet er i hovedsak disponert slik at det
samsvarer med elementene i figuren.
Mål og indikatorer for å
måle effekt
Respekt-programmet har som mål å redusere problematferd hos elever i skolen,
samt å stimulere positiv atferd. Dersom en kan oppnå dette, vil det sannsynligvis
også bidra til et kunnskapsløft.
Arbeidet for å nå målet er en bred satsing som omfatter flere typer problematferd.
I Respekt-programmet er det definert syv områder der en tar sikte på å oppnå målbar
bedring i elevatferd. Tre av disse områdene er primære innsatsområder:
Mobbing, konsentrasjonsvansker og disiplinvansker. Innsatsen i programmet rettes
i hovedsak mot disse høyfrekvente problemene som utgjør en stor del av hverdagsproblemene
i skolen og som representerer utfordringer alle som jobber i skolen vil
komme i kontakt med. Vedvarende problemer med konsentrasjon, disiplin eller mobbing
gir negative effekter for enkeltpersoner og grupper. Både trivsel og læringsutbytte
forringes.
Sekundære indikatorer for effektmåling er vold, skulk, rasisme og negativ gjengdannelse.
Også på disse områdene forventes effekt av Respekt-programmet. Det
forebyggende arbeidet i Respekt skal påvirke forhold som er med å gi betingelser
for flere typer problematferd. Det vil derfor virke generelt forebyggende selv om
spesiell oppmerksomhet rettes mot de tre hovedindikatorene. Dessuten vil en skole

som setter tydelige standarder, samt praktiserer og håndhever disse, lettere oppnå
positiv respons fra elevene i forhold til forventet atferd når det gjelder mer lavfrekvente
problemer. Elevene erfarer at skolen mener alvor, og at de krav som stilles
har legitimitet. For å lykkes i et slikt arbeid, må de voksne i skolen opparbeide seg
en rolle der de blir lyttet til og respektert; autoritative voksne som framstår med
konsistens.
En slik praksis oppnås ikke gjennom vedtak, men må utvikles og befestes gjennom
målrettet arbeid. Respekt-programmet er derfor rettet mot de voksne i skolen og
skolen som organisasjon. Fokus på organisasjonen for å realisere programmets
prinsipper kan defineres som delmål: Å utvikle kollektive holdninger og handlinger
og å fremme utviklings- og læringsklima i skolens personalgruppe.
7
MOBBING – KONSENTRASJONSVANSKER – DISIPLINVANSKER

HOVEDPRINSIPP
10
Faglige hovedprinsipp
AUTORITATIVE VOKSNE
En autoritativ voksen viser en kombinasjon av støtte og kontroll overfor barnet
eller den unge. I hjemmet er dette en oppdragerstil som klart fremmer positiv
atferd hos barnet, og som reduserer den negative (Olweus, 1980, 1992). Det samme
er i minst like stor grad tilfellet på skolen (Eriksen, 2001). Dette må ikke forveksles
med å være autoritær, som betyr å tvinge gjennom sin vilje med frykten som våpen.
Både i hjemmet og på skolen oppnår en størst positiv virkning dersom de voksne
står sammen om dette, og særlig dersom barnet eller den unge ser at foreldrene og
de ansatte på skolen samarbeider (Bronfenbrenner, 1979; Bø, 1993).
Støtte
De voksne på skolen må tydelig demonstrere at de bryr seg om hver enkelt elev, ved
å vise dem oppmerksomhet og respekt, samt å hjelpe dem sosialt og faglig. Dette
bidrar sterkt til gode relasjoner mellom den voksne og eleven, og til at elevene får
et bedre forhold seg imellom (Roland & Galloway, 2002).
Kontroll
Når elevene merker at de voksne ikke har kontroll på skolen, blir det utrygt for et
flertall. Årsaken er at uformelle, negative ledere blant elevene overtar kontrollen og
misbruker denne både mot de ansatte og medelever. Dette er et grunnleggende
trekk ved skoler som har mye atferdsproblemer generelt, f.eks. mobbing (Roland,
Bjørnsen & Mandt, 2003). Det er derfor viktig at hver enkelt lærer, assistent og
SFO-ansatt har vilje og evne til å gripe effektivt inn ved negativ atferd. Like viktig
er det at de voksne demonstrerer at de vil og kan fatte beslutninger, og at de håndhever
disse.
Kombinasjonen mellom støtte og kontroll er svært virkningsfull. Den viser at kontrollen
ikke utøves av hensyn til den voksne selv, men av omsorg for barnet eller den
unge og fellesskapet. Dette gjør at kontrollen blir verdsatt, og at elevene tar mer
ansvar for hverandre. Dersom de voksne opptrer slik, vil det sterkt forebygge
mange former for uønsket atferd. Det er lettere å ta imot og akseptere irettesettelse
og veiledning fra en person som viser empati og varme.

Voksensamarbeid
Når elevene ser at de voksne er venner og samarbeider, vil det forsterke bildet av
myndighet, respekt og støtte. Det er viktig at lærerne, assistentene, SFO-ansatte
og foreldrene i klassen viser dette, og at det er samhold mellom disse gruppene.
Også andre ansatte på skolen teller med her. Særlig har rektor og andre ledere på
skolen en viktig oppgave i å vise vennskap og samarbeid i det voksne miljøet, slik at
elevene ser det. Et Afrikansk ordtak sier: ”Det trengs en hel landsby for å oppdra et
barn”.
SFO er en annen type arena enn klasserom og skal inneholde andre typer struktur
og aktiviteter enn skoledagen. Den autoritative voksenrollen skal likevel være gjenkjennbar.
Spesielt i oppstartfasen ved skolestart, er det viktig at de voksne i SFO
på samme måte som lærere og assistenter holder høy profil som ledere. De kan
aktivt være med å formidle normer ved å være deltakende i aktivitet, sette sammen
grupper og lede framveksten av sosiale relasjoner mellom barn. Barnas frihetsgrader
kan økes etter hvert som sosiale strukturer er etablert. Ved å utøve lederskap
gjennom involvering og deltakelse, etablerer de voksne også relasjoner til det
enkelte barn. Disse relasjonene er av betydning for barnas trivsel og utvikling, men
er også uvurderlige når det evt. oppstår vanskelige episoder der barn må korrigeres.
BREDDE
Respekt-programmet har som mål å forebygge og redusere flere typer problematferd,
samt å fremme positiv atferd. Hovedinnsatsen mot negativ atferd er som
nevnt rettet mot mobbing, disiplinproblemer og konsentrasjonsproblemer. Arbeidet
som rettes mot disse målområdene, forventes å ha effekt også på andre typer problemer.
Sentrale former for positiv atferd er innsats i skolearbeidet, vennlighet og
hjelpsomhet overfor medelever og voksne, kort sagt et læringsmiljø preget av
respekt.
Respekt-programmet vektlegger også bredde i involvering av aktører. Hele skolesamfunnet
skal delta i arbeidet og merke effekt av arbeidet; lærere, assistenter,
skoleledelse, elever og foreldre.
Bredde gjenspeiles også i innsats på flere nivå: Tiltak på skolenivå, klasse-/gruppenivå
og individnivå.
11
HOVEDPRINSIPP

HOVEDPRINSIPP
12
KONSISTENS
Enkeltpersoner som er konsistente er gjenkjennbare på tvers av situasjoner, arenaer
og over tid. Det er samsvar mellom ord og handling. De er forutsigbare og kan
skape trygghet. Det betyr for eksempel at arbeidet ved en Respekt-skole skal kjennetegnes
ved en autoritativ voksenrolle, enten man snakker om regler for atferd
eller man veileder i matematikk. Gjennom å utvikle en felles forståelse i voksenmiljøet
for hvordan ulik problematferd bør forstås og håndteres, fremmes et
konsistent kollegium på skolen. Kollegaer vil da kunne opptre etter de samme
prinsippene og benytte de samme tiltakene i likestilte situasjoner. Det skal være
samsvar mellom de forventningene elevene møter uansett hvilke voksne på skolen
som er i situasjonen.
Mange velmente tiltak slår feil fordi de ikke blir sett i sammenheng, og heller ikke
knyttes til skolens totale virksomhet. Dette er mangel på konsistens, og det fører
ofte til at de ansatte på skolen, de foresatte og elevene oppfatter satsingen som
noe tidsavgrenset og som går over (Roland & Munthe, 1997; Fandrem & Roland,
2000). En oppnår mye bedre resultater når arbeidet er konsistent og samtidig vevd
inn i skolens vanlige virksomhet.
På kort og på lang sikt blir virkningen altså langt bedre når det er konsistens både
mellom de voksne og mellom alle små og store tiltak.
KONTINUITET
En avgjørende faktor for at Respekt-programmet skal virke på din skole, er at fokus
og standard holdes over tid. Et skippertak, for så å glemme det hele, har liten
mening. Dette er en klassisk feil svært mange skoler gjør når en ønsker et kvalitetsløft.
En satser på et eller annet, glemmer det, og erstatter det med noe nytt, som
gjerne også mister fokus etter kort tid. Skolen skaper et inntrykk av at den egentlig
ikke mener alvor. Dette virker svært destruktivt for tiltakene som iverksettes og
for kulturen på skolen.
Respekt-programmet forberedes om våren, og programmet er operativt fra første
skoledag om høsten. En grundig forberedelse er viktig for kontinuiteten. Det er
også vesentlig at den operative delen av programmet har en markert start, som alle
på skolen er fokusert på. Første skoledag om høsten er ikke valgt tilfeldig. Denne

dagen er i utgangspunktet spesiell, og den standarden som da møter elevene sier
dem mye om hvordan skoleåret blir. Det er svært viktig at et slikt første ledd i et
program planlegges og gjennomføres ordentlig, og at det har merkbar virkning.
Dette skaper motivasjon til å gå videre, altså for kontinuitet. Kontinuiteten er imidlertid
langt fra sikret ved en god start. Det må være en planlagt progresjon i programmet,
lagt på en kalender. Derfor blir det faset inn nye elementer i Respekt-programmet
gjennom skoleåret. Imidlertid betyr ikke det nye at det forrige skal legges
bort. Tvert om, det som er inne skal vedlikeholdes og utdypes og danne basis for det
nye.
I programmet er det altså noen tiltak og rutiner knyttet til tidspunkter. Meningen er
å bidra til fokus over tid og systematikk. Imidlertid er ikke Respekt et svært detaljstyrt
program. Ut fra prinsippene, må derfor skolen selv finne ordninger og anledninger
til å holde fokus og utvikle sin kompetanse. Her har rektor og prosjektgruppen
nøkkelroller.
13
HOVEDPRINSIPP

LEDELSE OG ORGANISERING
14
Ledelse og organisering
I Respekt er etablering av prosjektgruppe, nettverk og ekstern veiledning viktige
virkemidler for å sikre gjennomføringen og skape kontinuitet.
Rektor har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av Respekt. Programmet
starter ved at skolen etablerer en prosjektgruppe av nøkkelpersoner.
PROSJEKTGRUPPEN
Kjernen i prosjektgruppen kan bestå av de samme som utgjør skolens ordinære
ledergruppe. I tillegg til rektor, kan dette være inspektør, leder av SFO, rådgiver og
teamledere. Denne modellen innebærer at skolens ordinære ledergruppe også har
ansvar for Respekt, og den kalles en integrert modell. På større skoler bør ledergruppen
suppleres med to-tre personer fra skolen med særlige faglige forutsetninger,
for eksempel fra en plangruppe eller et spesialpedagogisk team. En må sikre
at prosjektgruppen har både den administrative og den faglige kompetansen som
skal til.
Fordelen med den integrerte modellen, er at Respekt-saker går inn i lederteamets
ordinære møter. Når slike saker er tema, utvides gruppen med de andre ressurspersonene
fra skolen. Regelmessighet er viktig.
Prosjektgruppens oppgave er å være hovedmotoren i Respekt-programmet. Som en
del av programmet får gruppen veiledning av fagpersoner utenfra. Sentrale tema i
veiledningen er organisering av programmet, og faglige tema som forebyggende
arbeid og tiltak i møte med problemer. Det kan også veiledes i forhold til enkeltsaker.
Gruppen kan derfor fungere som støtte for lærerne og SFO-personalet i konkrete
situasjoner. Prosjektgruppen har også ansvaret for informasjonsstrategien
internt og eksternt.
Gjennomføring av Respekt-programmet skjer ved at prosjektgruppen involverer
kollegiet og skolens ulike organer. Teamene som er lærernes viktigste samarbeidsforum
vektlegges spesielt.

TEAMENE OG SFO
Dersom lærerne er organisert i team, for eksempel knyttet til klassetrinn, er modellen
at Respekt-stoff er en del av teamets ordinære arbeid. Den integrerte modellen
sikrer da forbindelsen mellom prosjektgruppen og teamene. Teamlederne skal
avsette tid i møtene til å drøfte innholdet i Respekt-programmet. Ulike måter en
kan anvende prinsippene i aktive tiltak som blir synlig i det enkelte klasserom skal
gjennomgås. En bør dele programmets innhold opp tematisk og behandle det del for
del på møtene. Temaheftene egner seg for dette arbeidet. Hver enkelt i teamet bør
være forberedt til møtene.
Problemstillinger som skolene blir bedt om å jobbe med i etterkant av kursdagene
tas opp og bearbeides i teammøtene. Generelt skal teammøtene brukes gjennom
hele året til å planlegge og drøfte aktuelle forebyggende tiltak og problemløsning i
klassene. En oppnår mest dersom forarbeidet og drøftingen på møtene kobles konkret
sammen med planlegging av arbeidet med elever og foreldre, samt utveksling
av erfaringer om dette.
Prosjektgruppen har også ansvar for at SFO-personalet gis mulighet til å drøfte
Respekt-stoff på en systematisk måte. SFO-leder har da samme funksjon overfor
personalet som det teamleder har.
Teamleder og SFO-leder rapporterer til prosjektgruppen om arbeidet i teamene og
på SFO. Det gjelder både kjøreplanen for de emnene som tas opp og aktuelle saker.
Slik blir hele prosjektgruppen informert om arbeidet i teamene og på SFO og har
mulighet for å gi støtte.
Dersom lærerne ikke er organisert i team, for eksempel fordi skolen er liten, må
skolen finne et annet forum for arbeidet beskrevet ovenfor.
KOLLEGAVEILEDNINGSGRUPPER
Hele kollegiet deles inn i grupper som skal møtes regelmessig for å gi og få veiledning
av hverandre. Hver gruppe ledes av en som har fått opplæring. Den organiserte
kollegaveiledningen gir anledning til å ta opp yrkesmessige utfordringer
knyttet til Respekt-stoff, og hensikten er utvikling av den enkeltes praksis.
15
LEDELSE OG ORGANISERING

LEDELSE OG ORGANISERING
16
FLERE VIKTIGE AKTØRER
Elevrådet
Kontaktlæreren for elevrådet har, med støtte fra prosjektgruppen, ansvaret for at
elevrådet arbeider med Respekt-programmet.
Senter for atferdsforskning har utarbeidet eget materiell til elevrådet om mobbing.
Materiellet består av idéhefter, ett for barnetrinnet og ett for ungdomstrinnet.
Dette er materiell som inngår i Zero, senterets program mot mobbing (Munthe,
Auestad, Midthassel, Roland, Vere Midthassel & Hetland 1996/2003). Dette materiellet
egner seg like godt i Respekt-programmet. Elevrådet bør også arbeide med
andre tema knyttet til Respekt. Et eksempel er samlinger for elevene på bestemte
trinn eller for alle elevene, der verdier i Respekt-programmet kan gjøres synlige.
Elevrådet kan også gis ansvaret for innslag på foreldermøter om programmet.
FAU
Prosjektgruppen har ansvar for at FAU blir trukket inn i Respekt og for å bistå foreldrene
i arbeidet.
Et av temaheftene omhandler samarbeid med de foresatte, og det er laget en brosjyre
som presenterer Respekt for foresatte på skoler som arbeider med programmet.
Skolemiljøutvalg og driftsstyre/samarbeidsutvalg
Den integrerte modellen som er valgt for gjennomføring av Respekt, legger vekt på
å bruke skolens etablerte organer til å holde fokus og framdrift i arbeidet. Det er
naturlig å involvere skolemiljøutvalget om et programarbeid som i høy grad angår
utviklingen av skolemiljøet. Prosjektgruppen bør drøfte om det skal legges en rutine
på å holde utvalget informert, eller om utvalget kan og bør ha en mer aktiv rolle.
Det samme kan gjelde driftsstyre/samarbeidsutvalg.
Samarbeidspartnere
Skolen bør involvere samarbeidende parter som PP-tjenesten, barnevernet og
helsesøster, slik at disse bruker sine treffpunkter med elever og foreldre til å
forsterke virkningen av Respekt.

NETTVERK
I Respekt inngår hver skole i et samarbeid med noen andre skoler i nærheten.
Kursdagene i programmet gis til gruppen av skoler samlet. En hensikt med dette er
å gjøre programmet så rimelig som mulig for skolene. I tillegg gir denne ordningen
gode muligheter for samarbeid mellom skolene i gruppen. Dette samarbeidet blir
mest konkret mellom prosjektgruppene på skolene i nettverkssamlinger. Et samarbeid
mellom samlingene anbefales og kan være nyttig for å utveksle erfaringer.
I Respekt blir det etablert to nettverk. I det ene deltar rektorene i prosjektskolene.
Det andre nettverket består av prosjektgruppene fra flere Respekt-skoler.
EKSTERN VEILEDNING
For å skape driv i implementeringsarbeidet, etableres en instans utenfor skolen
som kan følge opp skolene og veilede skolene i deres arbeid. Skoleeier sørger for
lokale veiledere til deltakerskolene. Veilederne blir gitt opplæring fra Senter for
atferdsforskning, og de får oppfølging fra senteret. Veilederne forholder seg både
til prosjektgruppen og samlinger i hele kollegiet.
Veilederne er primært prosessveiledere og skal være pådrivere og hjelpere i skolenes
arbeid med implementering og vedlikehold av Respekt-standarder. De vil
også, i noen tilfeller, kunne gi veiledning i forhold til konkrete utfordringer m.h.t.
problematferd som skolen står overfor. Veilederne deltar på forankringsseminar for
prosjektgruppene. De skal også være tilstede på skolenes lokale forankringsdag og
en planleggingsdag i forkant av høstens skolestart. Skolen og veilederen skal sammen
legge en plan for de møtene de skal ha, slik at dato og innhold for møtene er
kjent for begge parter i god tid. Veilederne deltar også i nettverksmøter mellom
skolene.
17
LEDELSE OG ORGANISERING

IVERKSETTING
20
BESKRIVELSE AV PROGRAMARBEIDET:
Iverksetting
Vi har så langt beskrevet Respekt-programmets målområder, faglige plattform og
organisering. Den faglige forståelsen ligger til grunn for hva programmet gir av
anbefalinger om hva en skole må gjøre for å forebygge og løse problemer med mobbing,
disiplin og konsentrasjon, samt skulk, rasisme, vold og gjengdannelse. I dette
kapittelet skal vi presentere de 5 elementene som beskriver hvordan programmet
gjennomføres, slik det er fremstilt i figuren som presenterer Respekt, jfr. s. 5.
Programmet gjennomføres ved at 1) det faglige kunnskapsstoffet formidles til skolene.
2) Kunnskapen bearbeides for at skolen skal kunne planlegge og 3) gjennomføre
at de faglige prinsippene preger de ansattes handling i møte med elever. 4) Det
legges til rette støtte for skolenes implementering, samt 5) at arbeidet evalueres.
Respekt er ikke et sterkt manualstyrt program, som i hver minste detalj fastsetter
hva de deltakende skolene skal gjøre. Prinsippene, beskrevet i kapittelet om faglige
hovedprinsipper skal gi retning til arbeidet og gi Respekt-programmet dets identitet.
Noen tiltak for å praktisere prinsippene er faste, og det forventes at skolen
gjennom å delta i programmet forplikter seg til gjennomføring av disse. Selv om noe
ligger fast, er det fortsatt mange detaljer m.h.t. valg av tiltak som overlates til skolene,
med programmets prinsipper som premiss for hva som bør gjøres. Ulikheter
skolene imellom gjør at det vil variere hva som er de mest aktuelle og hensiktsmessige
satsingene på den enkelte skole. Videre vil mange skoler allerede ha faste og
sporadiske aktiviteter eller rutiner som kan legges inn i Respekt-arbeidet. Skolen
må ut fra prinsippene og sine forutsetninger og behov, bruke skjønn i prosjekt
perioden og etterpå.
Dersom dette opplegget følges, skal skolen kunne oppnå gode resultater i prosjektperioden
og utvikle kvaliteten videre i årene etterpå, både når det gjelder arbeidet
mot problematferd, positiv atferd og læringsmiljøet generelt.
I den følgende teksten beskrives de fem elementene som i figuren (jfr. s. 5) uttrykker
iverksetting av Respekt-programmet. Gjennom disse tiltakene skal det faglige
perspektivet sette preg på lærer-/voksenatferd i skolen på en slik måte at det gir
målbare endringer i elevatferd.

Kursdager og seminar
Senter for atferdsforskning formidler kunnskap om det faglige innholdet i Respektprogrammet
gjennom kurs og seminarer.
FORANKRINGSSEMINAR
Forankringsseminaret skal bidra til å øke skolens kompetanse i innovasjonsarbeid.
Det formidles kunnskap og trenes på ferdigheter som er viktig for å kunne være en
organisasjon i målrettet utvikling. Hensikten er bl.a. å forberede skolene på utviklingsarbeidet
gjennom å sette fokus på organisasjonen og på måter å arbeide på for
å sikre at tilført kunnskap realiseres gjennom utvikling av praksis. Seminaret
gjennomføres før kursdagene om det faglige innholdet i Respekt-programmet
begynner.
FAGLIG INNHOLD I RESPEKT KURSDAGENE
Det første året i Respekt-programmet gjennomføres det 4 kursdager for hele
personalet på skolene. I kursdagene blir faglige perspektiv og prinsipper formidlet.
Det er viktig at alle som skal arbeide sammen har felles faglig forståelse og
begrepsapparat. Dette gir grunnlag for å kunne drøfte fagstoff og praktiske utfordringer,
og for å legge grunnlag for et godt og læringsdrivende samarbeid. Innholdet
i kursdagene omtales kort nedenfor. For en grundigere innføring vises til Respekttemaheftene.
God start
Tema er skolens møte med elevene ved oppstarten av skoleåret. Når elevene møter
til et nytt skoleår, er det en gyllen anledning for læreren til å etablere seg som leder
i klassen og lede sosiale prosesser i gruppen slik at det dannes gode rutiner, relasjoner
og normer. Det samme gjelder for de voksne som ledere av grupper i SFO.
Elevene skal fra første dag merke seg Respekt, de skal oppleve at de er velkomne,
og at dette er et sted der de voksne har kontroll på en måte som gir trygghet og tillit.
Oppstarten av nytt skoleår er valgt som startpunkt for Respekt-programmet i
møte med elevene. Dette er den perioden da sosiale mønstre, roller og normer er
21
IVERKSETTING

IVERKSETTING
22
mest formbare. Ved målrettet å bruke den gyllne anledningen som ligger her, vil
skolene også raskt kunne se resultater av arbeidet. Det gir signaler til elevene om
at skolen kan og vil, og det gir inspirasjon inn i voksenmiljøet når en ser at innsats
bærer frukt. Det samme prinsippet gjelder også i forhold til skolens samarbeid med
hjemmene.
Oppstart med ny klasse/SFO-gruppe innebærer også å innlede samarbeid med ny
foreldregruppe. Kursdagen tar opp viktige momenter i starten av dette samarbeidet.
Felles innsats i forhold til elevenes sosiale liv på skolen vektlegges sammen
med fokus på læring. Felles mål og konsistente holdninger mellom skole og hjem
skaper trygghet for elevene og tillit mellom skole og foresatte.
En del av den første kursdagen brukes til å presentere kunnskap om aggressivitet
som praktisk knyttes til noen trendsettende elevtyper. Forståelsen av reaktiv og
proaktiv aggressivitet ligger som et viktig fundament videre i kursdagene ved at
det gir sterke begrunnelser for vektlegging av den autoritative voksenrollen både i
oppstartsarbeidet, forebyggende arbeid, klasseledelse og problemløsning.
Klasseledelse / gruppeledelse
Ved god ledelse kan læreren utvikle gruppen til å bli et godt og produktivt fellesskap
både sosialt og for læring. Gjennom presentasjon av en modell for ledelse av
elevgrupper gis kollegiene et felles begrepsapparat for å kunne drøfte sin lederrolle.
Modellen vektlegger den autoritative lærer-/voksenrollen, lederens arbeid
med sine relasjoner til den enkelte elev, relasjoner elevene i mellom og fellesreferanser
i gruppen; felles handlingsregister/rutiner og kollektive forestillinger.
Kursdagen presenterer prinsipper for godt lederskap samt praktiske ideer og
eksempler for hvordan det kan gjøres i ulike anledninger. Modellen som gir læreren
grunnlag for å planlegge sitt ledelsesarbeid i klassen, er samtidig en modell for å
analysere grupper/klasser. Den er derfor et nyttig redskap ved observasjon eller
kartlegging av sosiale strukturer i grupper av elever i skole eller SFO. Når kollegiet
har et felles perspektiv og begrepsapparat, blir det lettere å få til god observasjon
og veiledning internt på skolen dersom det er ønskelig.
Problematferd
Skolens personale får presentert perspektiv for å forstå problematferd samt hvordan
ulike situasjoner med uønsket atferd kan håndteres. Bråk og uro i klasserommet
er eksempel på situasjoner som må løses der og da. Det samme gjelder noen episoder
i skolegården. Lærere og andre ansatte må derfor ha gode ferdigheter til å tolke

hendelser og velge handlingsalternativer som kan benyttes i situasjoner som krever
umiddelbare reaksjoner. I andre situasjoner kreves det arbeid med uønsket atferd
over tid, for eksempel i forhold til mobbing. De voksne i skolen må beherske teknikker
og strategier både for episoder som krever umiddelbar korrigering av atferd og
for mer langsiktig arbeid med atferdsendring. For at de voksne i skolen skal framstå
som et lag kjennetegnet av konsistens, er det nødvendig at alle voksne som møter
elever i skolesammenheng kan og vil reagere når skolens standarder blir truet eller
brutt.
Skole-hjem samarbeid
Kvaliteten og innholdet i skole-hjem-samarbeidet har betydning for miljøet i klassene
og for elevenes atferd. Det er derfor viktig å fokusere på forhold ved dette
samarbeidet for å øke kvaliteten på samarbeidet i seg selv. Derigjennom påvirkes
også det tilbudet elevene får på skolen og i SFO. Den autoritative voksenrollen
som er vesentlig i skolenes Respekt-arbeid får støtte når de foresatte gir skolens
voksne et slikt mandat. Enda bedre er det dersom skolen kan gi foresatte kompetanse
og støtte i utøvelsen av en tilsvarende rolle hjemme. Konsistens mellom de
voksne som er viktige for barn og unge, gir tyngde og gjennomslagskraft for å kunne
gi støtte og å stille krav.
Kollegaveiledningskurs
Dette er et to-dagers kurs for en utvalgt gruppe lærere fra hver skole.
Kursdeltakerne er lærere som er plukket ut til å lede skolens interne kollegaveiledningsgrupper.
Kurset gir kunnskaper samt trening i å lede grupper der kolleger
jevnlig kommer sammen for å arbeide med yrkesmessige utfordringer (Midthassel,
1997). Det anbefales at en fra skolens ledelse også deltar på kurset selv om vedkommende
ikke skal være leder av kollegagruppene. Hensikten er å sikre forankring
av denne siden ved arbeidet inn i skolens ledergruppe.
År 2 i Respekt-programmet
Skoleutvikling er krevende og selv om målbare resultater oppnås etter ett år, tar
det lengre tid før endringene får etablert seg som en del av skolens ordinære virksomhet.
Vedlikehold og fornying skal prege arbeidet i det andre prosjektåret.
For å støtte dette arbeidet arrangeres det seminar og kurs.
-Prosjektgruppene på Respekt-skolene møter tidlig på høsten andre år til et halvdagsseminar
der fokus er videreføring av utviklingsprosessen på skolene.
23
IVERKSETTING

IVERKSETTING
24
-Ledere av kollegaveiledningsgruppene på skolene deltar også på et halvdagsseminar
tidlig på høsten. De har da gjort erfaringer med å lede slike grupper i eget
personale. Formålet med seminaret er læring og inspirasjon basert på utveksling av
erfaringer.
-Hele kollegiet på Respekt-skolene deltar i løpet av høsten på kurs med et faglig
tema.
Nettverksarbeidet som er etablert i første prosjektår videreføres også andre året.
Det gjelder både rektornettverket og nettverket mellom skolenes prosjektgrupper.
Arbeid på skolen
Gjennomføringen av Respekt-programmet ivaretas delvis av eksterne aktører,
som f. eks. når Senter for atferdsforskning holder kursdager for kollegiene.
Den viktigste delen av gjennomføringen må likevel skje på skolen, der programmet
møter elevene. Innsats og kvalitet på skolens eget Respekt-arbeid har betydning
for hvilke resultater den enkelte skolen oppnår.
Et eget temahefte tar opp innovasjon og implementeringsarbeidet i Respekt-programmet.
I denne sammenheng vil vi bare kort beskrive arbeidet på skolen under
overskriftene Refleksjon og Handling.
REFLEKSJON
Kursdager alene er sjelden nok for å oppnå læring som viser seg i endret atferd.
Internt på skolen må det derfor legges til rette for læringsprosesser der kursstoffet
bearbeides og omsettes til praktisk handling. For å strukturere læringsprosessene
i kollegiet, skal det arbeides i team- og plenumsmøter etter den metodikken
som skolene trener inn på forankringsseminaret. På denne måten etableres det
fora som gir mulighet for individuell og kollektiv refleksjon og bearbeiding gjennom
samtaler og diskusjoner med kollegaer. Målet er imidlertid ikke refleksjon i seg selv,
men å arbeide for å forbedre egen og felles praksis. I forlengelse av refleksjonsprosesser
og diskusjoner, må det derfor også tas beslutninger, det må prioriteres og

planlegges hva man skal gjøre av endringer, på hvilke områder det skal gjøres konkrete
endringer, hvordan arbeidet skal følges opp o.s.v. Spesielt for å oppnå utvikling
av kollektive strategier i skolen er det nødvendig med fellesskap om læringsog
utviklingsprosessene.
Kollegaveiledning er også en modell for læring i et kollegafellesskap. Den måten å
organisere læringsprosessen på, ivaretar at enkeltpersoner kan få hjelp i forhold til
konkrete utfordringer. Et formål med kollegaveiledningen er å gi den enkelte hjelp
til å utvikle egen praksis i forhold til opplevde problem og utfordringer. Læring og
mulighet for utvikling av praksis er ikke bare forbeholdt den som søker veiledning.
Refleksjonen som skjer i veiledningssituasjonen skal kunne gi kunnskap, ideer og
motivasjon for alle.
Gjennom kurs og oppfølgende prosesser på skolene skal det altså legges til rette
for individuell læring og organisasjonslæring. Læringsarbeidet tar utgangspunkt
både i temabaserte og problembaserte tilnærminger.
HANDLING
Refleksjon og handling kan kanskje oppfattes som tema plassert på en tidslinje der
det ene fører til det andre, som om det er slik rekkefølgen må være. Vi vil derfor
poengtere at dette er sirkulære prosesser der handling gir grunnlag for refleksjon
som kan gi grunnlag for nye handlinger og igjen ny refleksjon o.s.v. Ny kunnskap kan
gjennom refleksjonsprosesser bidra til bevisstgjøring og læring. Så følger beslutninger
og planlegging av hvordan praksis skal være. Beslutninger gjennomføres og
gir erfaringer som blir gjenstand for nye refleksjoner og evalueringer o.s.v. Jo bedre
strukturer og rutiner skolen har for denne typen prosesser, jo mer kan læres, og jo
lengre kan skolen nå i utvikling av kvalitet.
Med handling mener vi her at programmets faglige prinsipper blir omsatt til praksis
i møte med elever.
Fastlagte tiltak
Noen tiltak er fastsatt og skal gjennomføres som en del av programmet. Det gjelder
for eksempel markering av skolestart, at voksne bruker gule vester i friminuttene,
gjennomføring av spørreundersøkelser og informasjon om resultater og deltakelse i
nettverk.
25
IVERKSETTING

IVERKSETTING
26
Under ”paraplyen”
Skolene oppfordres i Respekt til å gå gjennom lokale tiltak de allerede har og plassere
relevante aktiviteter under Respekt-”paraplyen”, eksempelvis elevsamtaler,
fellessamlinger, skoleavis, ryddedugnad, hemmelig venn o.s.v. Det gir kraft til arbeidet
når virkemidler som allerede er i bruk blir satt inn i den nye sammenhengen.
I tillegg skal skolene utvikle nye tiltak ut fra hva som er behov og muligheter på den
enkelte skole, inklusive SFO.
Rutiner
Gule vester i friminuttene er et eksempel på en rutine som er fastlagt i Respektprogrammet.
En effektiv start på timen er en annen rutine som kan prege skolen.
Gode skoler har ofte en rekke rutiner som er bevisst valgt på grunnlag av overordnede
prinsipper. Slik vil rutinene gjøre prinsippene synlige. Det er viktig at
skolene i Resepekt-programmet legger stor vekt på å bygge opp og vedlikeholde
slike gode rutiner for sentrale aktiviteter på sine ulike arenaer som klasserommet,
SFO og skolegården.
Prosedyrer
Med dette mener vi en innarbeidet reaksjon når noe viktig og krevende skjer, for
eksempel hva en gjør når brannalarmen går eller når mobbing oppdages. Slike prosedyrer
gjør at hendelsen håndteres på en god måte, og prosedyren gir trygghet til
de som har ansvar.
Ferdigheter og trening
Store og små rutiner og prosedyrer i Respekt-programmet er sosiale trafikkregler
bygd på prinsipper. Men kunnskap om trafikkreglene er ikke nok. Jeg setter meg
ikke på flyet, dersom jeg vet at piloten kun har lært rutinene og prosedyrene i auditoriet
på skolen.
Økt kompetanse i klasseledelse vil foruten kunnskap også kreve ferdigheter.
Innlæring og utvikling av ferdigheter krever øvelse. Skal en lærer endre noen sider
ved sin klasseledelsespraksis som følge av ny kunnskap, må han eller hun trene på
de nye ferdighetene.
Øvelse på autoritativt lederskap kan skje ved at de voksne gjør litt andre ting eller
gjør ting litt annerledes enn før, f. eks. i måten timene/SFO-dagen starter eller
avsluttes på, måten de støtter enkeltelever på, måten de tar kontroll på når stan-

darder trues eller brytes, plassering i klasserommet, variasjon i organisering av
timer o.s.v. Å trene inn nye sider ved klasseledelse kan være små justeringer som
fases inn over tid. Noen ganger vil det imidlertid være behov for å gjøre flere markerte
grep samtidig, uten å få sjansen til å gå sakte fram og øve på noe før man
introduserer neste steg. I begge tilfellene vil det være nyttig å være en del av et
lærende fellesskap som kan bistå både i refleksjon, planlegging og oppfølging av
lærerens praksis. I Respekt skal teammøter kunne brukes på denne måten.
Et viktig bidrag i det andre prosjektåret, er at skolene skal arbeide for å rutinefeste
visse aktiviteter og samtidig fase inn nye aktiviteter.
For at kontinuitet i arbeidet skal ivaretas, vil det være behov for å kunne fornye
Respekt-arbeidet ved å innføre nye aktiviteter og eventuelt erstatte noen aktiviteter
med andre. Fornyingen skal ikke innebære prinsipielle endringer faglig sett,
men for å holde fokus og oppmerksomhet kan noen prinsipper realiseres på nye
måter. For eksempel hvis en skole velger å fase ut kollegaveiledningsgruppene etter
et par år, så er det viktig at den funksjonen gruppene skulle ha blir ivaretatt ved at
det etableres andre arenaer for refleksjon, læring og veiledning om praktiske utfordringer.
På den måten fornyes aktivitetene mens arbeidet videreføres. Når fornying
og vedlikeholdsarbeid ivaretas over lang tid, vil skolen oppleve at de faglige
prinsippene ”setter seg i veggene” og blir en naturlig og selvfølgelig del av skolens
liv. I prinsnippet om videreføring ligger det også at nye fokusområder som skolen
satser på må integreres i Respekt-profilen og Respekt-aktivitetene på skolen. Det
samme prinsippet gjaldt ved oppstarten av prosjektet da skolen skulle finne de
tiltakene de hadde i gang som kunne innlemmes i Respekt-arbeidet. Skolen skal
altså ikke erstatte Respekt-arbeidet med nye ting men integrere og videreføre når
nye områder skal utvikles.
27
IVERKSETTING

IVERKSETTING
30
Støtte i gjennomføringen
av programmet
Skoler som skal gjennomføre krevende utviklingsarbeid vil ha nytte av støtte. Det
kan tenkes støtte både av strukturell og personalmessig art.
Nettverk
Respekt-nettverkene skal gi møteplasser for personer som arbeider med oppgaver
som gjør at de kan ha nytte av å utveksle ideer og erfaringer. Et nettverk med prosjektgruppene
fra en gruppe skoler skal møtes to ganger i semesteret. Skolene
arrangerer og leder møtene på omgang. Veileder for minst en av skolene skal delta.
Tema for nettverkssamlingene fastsettes av skolene og deres veiledere.
Rektorene på prosjektskolene møtes i nettverk sammen med SAF to ganger hvert
semester. Utveksling av erfaringer, samt opplevelser og evalueringer av programarbeidet
er tema. Rektorene gis mulighet for å melde inn tema som det er ønskelig at
skal belyses i møtene.
Samtidig som nettverk er nyttig for å spre ideer og erfaringer, kan forpliktelsen i
forhold til deltakelse i forum utenfor skolen bidra til å holde fokus på arbeidet
internt.
Veiledning
Hver skole får en Respekt-veileder som har til oppgave å etterspørre og å støtte
skolen i innovasjonsarbeidet. Implementeringsprosessen vil ha sterkt fokus i veilederens
møter med prosjektgruppen. Disse møtene skal foregå jevnlig og etter en
oppsatt plan som i tillegg til tidspunkt også fastsetter innhold for veiledningen.
SAF gjennomfører parallelt sitt program for opplæring og oppfølging av alle
Respekt-veiledere.
Kartlegging
Hver vår gjennomføres en spørreundersøkelse blant elever og lærere ved alle
Respekt-skoler. Første gjennomføring er før programmet starter opp (den våren

forberedelsene starter på skolen), etter ett års programarbeid og etter to år. Disse
kartleggingene omfatter bl.a. elevatferd, klassemiljø, klasseledelse og samarbeid i
voksenmiljøet. Resultater fra undersøkelsene er også viktige redskaper i innovasjonsarbeidet.
Tidlig på høsten får skolene tilbakemelding som viser resultater
fra vårens undersøkelse. Denne skal brukes som grunnlag for å identifisere utfordringer
som skolen spesielt vil rette innsats mot. Erfaringsvis virker disse kartleggingene
bevisstgjørende og de motiverer for innsats. På den måten bidrar de
også som støtte til utvikling av kollektive holdninger og handlinger gjennom et
felles bilde av virkeligheten.
Resultatportal
En presentasjon av den enkelte skoles resultater på elev- og lærerundersøkelsene,
blir tilgjengelig for Respekt-skolene via internett. Her finnes framstillinger med
figurer og tabeller som skolene kan benytte i sine presentasjoner overfor elever,
foresatte, skolemiljøutvalg og driftsstyrer/samarbeidsutvalg eller andre.
Sjekklisten
Hvor står vi, og hvor går vi nå, hva gjør vi først og hva må vi vente litt med? Denne
typen spørsmål og tilhørende svar er ledd i bevisstgjøring om hva slags kvalitet
skolen holder, og om hva som er ambisjonene for videre utvikling. Det er utviklet en
sjekkliste for skoler som deltar i programmet. Denne er tematisk lagt opp etter
innholdet i programmet, med en struktur som hjelper skolene til å få oversikt over
hvilke områder de er gode på, hva de er i gang med og hva som foreløpig ikke er på
plass. En av gevinstene ved å bruke sjekklista, er at man kan få konkretisert og formulert
et felles virkelighetsbilde av hvilken kvalitet skolen holder på ulike områder.
På det grunnlaget kan det arbeides med å prioritere videre innsats og å forplikte
internt. Det skal arbeides systematisk med sjekklisten både i prosjektgruppen og i
personalet. Veilederne skal følge opp skolene i arbeidet med sjekklista.
Profilering
Støtte til utviklingsarbeid innad på skolen kan oppnås ved at skolen blir eksponert
utad. Noen anledninger er slik at skolen må profilere noe, for eksempel nettverksmøtene
i Respekt. Der må skolene fortelle om arbeid og erfaringer som er gjort.
Andre anledninger må kanskje skapes av skolen selv, for eksempel ved henvendelser
til en lokalavis. Forventningene om å skulle vise fram noe kan være med å
drive opp arbeidet internt. Når godt arbeid profileres blir man stolte, og det gir ny
inspirasjon og energi til videre innsats. Profilering utad skaper også forventninger
31
IVERKSETTING

IVERKSETTING
32
til skolen fra for eksempel foreldre, politikere og allmennheten. Forventninger utenfra
påvirker igjen de interne forventningene om at man skal få til noe bra. Slik kan
forventning om eksponering, selve eksponeringen og forventninger som den skaper,
bidra til positive sirkler i utvikling og motivasjon innad på skolen. En kan også oppleve
at eventuelle interne stridigheter og motstand mot utvikling nøytraliseres eller
svekkes gjennom aktivt bruk av profilering som strategisk støtte til utvikling.

Forskning, kartlegging og
dokumentasjon
Respekt-programmet er forankret i forskning, men forskning er også en del av programmet
som de deltakende skolene kommer i berøring med. Deltakelse i Respekt
innebærer at skolene åpner for at SAF innhenter data på skolen. I hovedsak er
datainnhentingen standardisert og repeteres systematisk på alle skoler som deltar.
Dette innebærer som nevnt at elever, lærere og foresatte blir bedt om å besvare
spørreskjema før programmet starter, etter ett år og når prosjektperioden avsluttes
på skolen. Resultater fra hver av disse kartleggingene blir presentert for den
enkelte skole som grunnlag for å prioritere innsatsområde for videre arbeid.
Det vil også være aktuelt å innhente andre typer data enn de standardiserte ved
enkelte skoler eller ved enkelte anledninger. Det vil styres av hvilke problemstillinger
knyttet til innhold, gjennomføring og evaluering av programmet det til
enhver tid er aktuelt å arbeide forskningsmessig med.
Selv om skolene i prinsippet åpner for å gi tilgang på forskningsdata når de deltar i
programmet, så vil frivillighet fra respondentenes side bli ivaretatt. I alle sammenhenger
vil de ulike sider ved forskningsprosessene være underlagt etiske og juridiske
betingelser som gjelder for denne typen virksomhet.
Data som innhentes fra skolene før, underveis og etter Repekt-programmet, er som
nevnt et element i gjennomføring av programmet ved at skolen får kartlagt hva de
lykkes med og hva de bør arbeide mer med. De samme datainnhentingene er grunnlag
for å evaluere programmet og arbeidet med det. Den kunnskap som SAF opparbeider
gjennom evaluering av programarbeidet blir benyttet til videreutvikling av
programmet generelt og enkeltelementer i programmet spesielt. (Se for eksempel
Ertesvåg & Vaaland, 2007 og Ertesvåg, Roland, Vaaland, Størksen og Veland, til
vurdering).
33
IVERKSETTING

BAKGRUNN
34
Bakgrunnen for
Respekt-programmet
Respekt-programmet er en videreføring av et stort utviklings-, og forskningsprogram
i Oslo, kalt ConnectOSLO. Programmet har skiftet navn til ”Respekt” og prosjektperioden
på skolene er utvidet fra ett til to år. Den faglige profilen i Respekt er
den samme som i ConnectOSLO.
Bakgrunnen for ConnectOSLO er EU-programmet Connect 001-Tackling Violence in
schools, som resulterte i svært positiv omtale av det norske bidraget. Medlemsland
i EU, Island og Norge la fram nasjonale rapporter med status om vold og tiltak mot
vold i skolen. Det norske bidraget var en beskrivelse av en snuoperasjon på Gran
skole i Oslo. Skolen var preget av alvorlige atferdsproblem og de voksne hadde ikke
lenger kontroll. Snuoperasjonen som ble gjennomført var et samarbeid mellom skolen
og Senter for atferdsforskning. Sammen med Utdannings- og forskningsdepartementet
leverte SAF det norske bidraget til EU-programmet Connect, basert på
erfaringene ved Gran skole (Roland, Bjørnsen & Mandt, 2003). Det norske bidraget
fikk svært god vurdering sammen med bidragene fra Italia og Storbritannia. Disse
tre prosjektene ble karakterisert som de mest lovende for videre evaluering og
utvikling (O’Moore & Minton, 2001).
På denne bakgrunnen fikk Senter for atferdsforskning i oppdrag av departementet
å utvikle og prøve ut et bredt program for forebygging og håndtering av vold og
andre atferdsproblemer i skolen. Dette ble gjort i skoleutviklingsprogrammet
ConnectOSLO, som startet med pilotprosjekt på fire skoler i 2002-2003 (Ertesvåg,
2003).
En intensjon i EU-programmet Connect, var å forene forskning og praksis gjennom
samarbeid mellom forskere og praktikere. I ConnectOSLO var praksisfeltet representert
ved Utdanningsetaten og 30 skoler, og forskningsfeltet var representert
ved fagmiljøet på SAF.

EN OPPSUMMERING AV RESULTATER FRA CONNECTOSLO
– Elevene rapporterer klar reduksjon i omfang av disiplinvansker, konsentrasjonsvansker
og mobbing.
– Reduksjonen i problematferd fortsetter eller blir opprettholdt etter at den
ett-årige programperioden på skolen er over.
– Det er sterkest reduksjon av problematferd blant elever på barnetrinnet. Også på
ungdomstrinnet er det til dels vesentlig reduksjon, men likevel mindre enn på barnetrinnet.
Dette er parallelt med tidligere funn omkring mobbing, som viser at det er
vanskeligere å redusere problematferd som mobbing på ungdomstrinnet.
– Elevrapporteringene viste reduksjon også på innsatsområder som ikke hadde
direkte fokus i programarbeidet (som vold) men som det var forventet at ville påvirkes
positivt av programmet. Dette er indikasjon på at programmet har positive ringvirkninger
ut over de primære innsatsområdene.
– Det er samsvar mellom elevenes og lærernes rapporter om endringer ved skolene.
Det var sammenfall mellom stor reduksjon i elevrapportert problematferd og at
lærerne rapporterte høy grad av involvering og innsats ved sin skole. Det var også
sammenfall mellom mindre reduksjon i elevrapportert problematferd og lærere som
rapporterer mindre grad av endring ved egen skole. Innledende analyser indikerer
altså sammenheng mellom implementeringsgrad ved skolen og reduksjon i problematferd.
(Vaaland, Ertesvåg, Størksen, Veland, Roland & Flack, 2005).
I rapporten ”Forebyggende innsatser i skolen”, fra Utdanningsdirektoratet og Sosialog
helsedirektoratet (Nordal,Gravkrok, Knudsmoen, Larsen, & Rørnes, 2006) er
Connect-/Respekt-programmet et av 13 programmer for forebygging av problematferd
og utvikling av sosial kompetanse i skolen. Det slås fast at Connect-/
Respekt-programmet har dokumentert positiv effekt, og forskergruppen som har
utarbeidet rapporten anbefaler dette programmet for videre bruk i skolen.
35
BAKGRUNN

REFERANSER
38
Referanser
Bronfenbrenner, U. (1979) The ecology of human development. Experiments by
nature and design. Cambridge: Havard University Press.
Bø, I. (1993) Folks sosiale landskaper. En innføring i sosiale nettverk. Oslo: Tano.
Eriksen, N. (2001) Forebygging av atferdsproblemer i første klasse ved hjelp av et
strukturert opplærings- og veiledningsprogram for lærere. Oslo: Psykologisk institutt,
Universitetet i Oslo.
Ertesvåg, S.K. (2003) ConnectOSLO. Rapport fra gjennomføring og evaluering av
pilotprosjektet skoleåret 2002-2003. Stavanger: Senter for atferdsforskning,
Høgskolen i Stavanger.
Ertesvåg, S.K., Roland, P., Vaaland, G.S., Størksen, S., and Veland, J. (til vurdering)
Towards sustaining improvement? Schools’ implementation of the Respect programme.
Ertesvåg, S.K. and Vaaland, G.S. (2007) Prevention and reduction of Behavioural
Problems in School. An Evaluation of the Respect-program.
Educational Psychology, 27, 6, 713-736.
Fandrem, H. og Roland, E. (2000) Strategier for lokalt utviklingsarbeid i Samtak.
Skolepsykologi 5, 19-32.
Midthassel, U.V. (1997) Veiledning som arbeidsmåte for å møte utfordringer i skolen.
Med vekt på kollegaveiledning. Stavanger: Senter for atferdsforskning,
Høgskolen i Stavanger.
Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. og Hetland, I.
(1996/2003) Elevrådets idéperm mot mobbing. Oslo: Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet / Stavanger: Senter for atferdsforskning, Høgskolen i
Stavanger.

Nordahl, T., Gravkrok, Ø., Knudsmoen, H., Larsen, T.M.B. og Rørnes, K. (red.) 2006:
Forebyggende innsatser i skolen. Rapport fra forskergrupper oppnevnt av
Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende
arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier. Oslo:
Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
Olweus, D. (1980) Familial and temperamental determinants of aggressive behavior
in adolescent boys: A causal analysis. Developmental Psychology, 16, 644-660.
Olweus, D. (1992) Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo:
Universitetsforlaget.
O’Moore, M. and Minton, S. (2001) Tackling Violence in Schools in Norway: A Broad
Approach. http://www.gold.ac.uk/connect/evaluationnorway.html
Roland, E., Bjørnsen, G. and Mandt, G. (2003) “Taking back adult control” A report
from Norway. I: Smith, P.K. (ed.) Violence in Schools. London and New York:
Routledge, 200-215.
Roland, E. and Galloway, D. (2002) Classroom influences on bullying. Educational
Research, Vol. 44, No. 3, 299-312.
Roland, E. and Munthe, E. (1997) The 1996 Norwegian Program for Preventing
Bullying in Schools. The Irish Journal of Psychology 18, 2, 233-247.
Vaaland, G.S., Ertesvåg, S.K., Størksen, S., Veland, J., Roland, P. og Flack, T. (2005)
”I fjor ville jeg slått, men i år er det ikke lov.” Rapport fra gjennomføring og evaluering
av ConnectOSLO 2002-2005. Stavanger: Senter for atferdsforskning,
Universitetet i Stavanger.
39
REFERANSER

42
NOTATER:

SENTER FOR ATFERDSFORSKNING
Besøksadresse: Hulda Garborgs hus, 3. etg.
Postadresse: 4036 Stavanger
Telefon: 51 83 29 00 Telefax: 51 83 29 50
E-post: safpost@uis.no www.uis.no/saf