Muligheter og mot - Nav

Ikke like, men likeverdige.
”Man kan være mere eller mindre forskellige, men derimod ikke
mere eller mindre ligeværdige.” (Madsen, 1993 s. 209)
Myndiggjøring handler om å bli møtt som et fullverdig og likeverdig
menneske. Både det ”å bli tatt på alvor,” og ”det å få hjelp til å tenke
positivt om seg selv,” slik Simen og Linda erfarer, er viktige elementer
i myndiggjøring, i det å oppleve seg som et fullverdig menneske.
I relasjonen mellom bruker og veileder er det likeverdigheten som må
være idealet. Ikke likheten. Enten er man like verdige, eller så er man
det ikke. Simen erfarer kanskje nettopp dette når han opplever ”å bli
snakket med og ikke til” og at han kunne være seg selv når veileder
også var det.
”Når jeg blir sett og hørt får
jeg tro på meg selv igjen.”
”Det er selvfølelsen jeg er opptatt av, og dennes betydning for
erkjent og akseptert myndighet.” (Martinsen, 2000 s. 58)
Både Linda og Simen får etter hvert styrket selvfølelse og stolthet i
måten de blir møtt på – som likeverdige mennesker. Opplevelsen av
myndighet over eget liv har med selvfølelse og egenverd å gjøre, og
er en modningsprosess hvor både omsorg og anerkjennelse er viktige
elementer.
Myndighet innebærer evnen til å vise god dømmekraft, ta kloke valg
og handle, og ikke minst til å kunne ta konsekvensene av valget.
Dette er en tøff ”invitasjon” til å bli et myndig menneske, fordi det
er gjennom mestringen at selvfølelsen bygges og styrkes. Vi kan ikke
bare vektlegge myndighet og myndiggjøring, uten å vektlegge
anerkjennelse, støtte og oppfølging.
Selvfølelsen kan man både stimulere og såre. Linda opplever at hun
både blir sett og hørt i forbindelse med KIS. Hun må selv vurdere og ta
stilling til de muligheter som strekes opp for å få orden på livet sitt.
Men hun skal ikke bare ta stilling, ønske og mene noe. Hun skal aller
mest velge hva hun vil gjøre. Hun skal ta initiativ og vise handlekraft.
12