Muligheter og mot - Nav

Utdyping av de vanskelige spørsmålene.
• ”Det er viktig å avklare hvem som skal følge opp bruker i etterkant,
også der arbeid eller tiltak ikke er aktuelt, da en skaper forventninger
om at noe skal skje. Det skapes forventninger i løpet av prosessen, og
jeg prøver å få balanse mellom det å motivere og ”tenne” bruker, og
hva som reelt kan oppnås innenfor et realistisk tidsperspektiv.”
• ”Min måte å vise respekt for den som kommer til samtale, er at jeg
forbereder meg grundig. Jeg forbereder utdyping på de spørsmålene
jeg erfaringsmessig vet bruker syns er vanskelige, men har hovedoppmerksomheten
rettet mot det bruker ønsker å vektlegge når vi
møtes. Jeg prøver å bearbeide ev. egen ”motstand” på forhånd, og
sikre at jeg er beredt til å gå brukeren i møte i tråd med de verdiene
jeg vil ta vare på. Klarer jeg ikke dette, må jeg la en annen veileder
gå inn i møtet og samhandle med bruker videre framover.”
• ”Jeg pleier å oppmuntre brukeren til å nyansere valgte svaralternativ
i skjemaet, og prøve på å formulere egne, dersom ingen av de gitte
svarene oppleves å være beskrivende nok. Erfaring viser at det er
viktig å bruke tid på forberedelsesfasen. Mange brukere som har liten
eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og som har søkt og fått avslag
på uføretrygd, er i utgangspunktet ikke motivert, eller i stand til å
vurdere egen evne til deltakelse i arbeidslivet.”
(Veiledere i sosialtjenesten)
Påminnelser:
• Å ”finne” brukeren der han er …
• Informer om hva hensikten med egenkartleggingen er!
• Vurder hvor mye eller lite du behøver å vite om bruker på forhånd!
• Hold økonomisk saksbehandling utenfor kartleggingssamtalen!
Selv om både brukere og veiledere understreker hvor viktig det er å ha
en ”bli-kjent”-samtale i forkant av egenkartleggingen, så må veileder
også kunne vurdere når det kan være konstruktivt og klokt med andre
tilnærminger. For eksempel å ta kartleggingen ”på sparket”, slik en
veileder forteller her:
”Utgangspunktet var at jeg hadde en førstegangssamtale med en
ungdom. Jeg opplevde at jeg ikke fikk til en god dialog, og kom inn i et
mønster hvor jeg bare stilte spørsmål. Jeg tok ”time out” og foreslo
kartlegging der og da. Gjennom det fikk jeg snudd fokus og fikk
brukeren aktivt med i forhold til sin egen situasjon. Det som begynte
dårlig ble tilslutt noe positivt for både brukeren og meg.
Jeg opplevde at jeg fikk en god dialog med brukeren og et bra utgangspunkt
for videre samarbeid med ham.” (Veileder i sosialtjenesten)
Det er viktig å gripe og benytte øyeblikkene. Få til ”refleksjon i
handling” – og så handle. (Jfr. Schon, 2000)
64