Muligheter og mot - Nav

”I møtet med NAV arbeid, Oppfølgingstjenesten og veileder fikk jeg etter
hvert et mer realistisk bilde av hvor jeg står, og hva jeg trenger for å gå
inn i et nytt arbeidsforhold. Til å begynne med var jeg ganske uenig med
dem, sånn som de vurderte det de kalte min arbeidsevne. Men da var det
greit at veileder var med, for da var det lettere å ta opp det som hadde
vært vanskelig på de praksisplassene jeg har hatt tidligere. Det hadde jeg
jo klart å si fra om gjennom egenkartleggingen.
Jeg vet nå at jeg trenger mer støtte i selve jobbsituasjonen, og nå får jeg
en ”fadder” på den nye praksisplassen jeg skal begynne på. Jeg ønsker at
han gir meg både støtte og utfordringer, så jeg etter hvert får til det jeg
ikke har klart tidligere. Jeg tror også at sånn som jeg er blitt møtt gjennom
denne egenkartleggingen, så er jeg selv blitt mer åpen, og da tror jeg en ny
arbeidsgiver også lettere blir kjent med meg.”
”Det er jo ikke selve KIS-skjemaet som er det viktigste, men prosessen rundt det og kommunikasjonen
som følger med. Samtalene før, under og etter utfylling. I sum gir dette et godt og helhetlig bilde av
den personen vi skal hjelpe videre.”
(Teisnes, 2006)
72