Rådmannens forslag til budsjett - Stjørdal kommune

ØKONOMIPLAN 2011 – 2014
BUDSJETT 2011
28.10.2010
Kjell Fosse
Rådmann

INNHOLDSFORTEGNELSE
Side
Rådmannens forslag til innstilling økonomiplan 2011-2014 1
Rådmannens forslag til innstilling budsjett 2011 2
1. Innledning 3
2. Overordna styringssignal 7
3. Utfordringer og resultatmål 15
4. Økonomisk statusbeskrivelse 18
5. Økonomiske nøkkeltall 19
6. Rammevilkår 25
7. De enkelte sektorene: 39
• Rådmann 39
• Organisasjonsenheten 39
• Etat oppvekst og kultur 46
• Etat omsorg 55
• Etat teknisk drift 63
• Politiske organ 70
• Andre ansvarsområder 70
8. Kapitalbudsjettet 71
9. Samla forsalg til økonomiplan 2011- 2014 og budsjett 2011 82
Vedlegg:
• Oversikt over investeringsprosjekt med finansiering.
• Momsrefusjon investering – grunnlag – fordeling etc.
• Oversikt over renter og avdrag i vedtatt økonomiplan sammenlignet
med forslag til økonomiplan 2011-2014
• Budsjettrammer 2011 - inkl lønnsoppgjør m.m. (X)
• Budsjettrammer 2011- inkl nye tiltak (Y)
• Oversikt over renter og avdrag i økonomiplanperioden 2011-2014
• Nye låneopptak i perioden 2011-2014

Forslag til innstilling økonomiplan 2011 – 2014.
Innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer gir økonomiplanen uttrykk for hvorledes
kommunestyret ønsker at det skal prioriteres mellom de forskjellige sektorer i perioden.
Videre gir planen uttrykk for hvilke investeringsoppgaver det er mulig og ønskelig å løse i
perioden.
Kommunestyrets vedtak betyr ikke at administrasjonen og folkevalgte særorganer er
forhindret fra å kunne beskjeftiges med andre planleggingsoppgaver i perioden. Det er
derimot et uttrykk for at de tiltak som er behandlet, skal gis prioritet, slik at de kan realiseres
i løpet av den tid som er forutsatt. Dersom forutsetningene endres, vil administrasjonen
kunne ta initiativ til en omprioritering. Det bør gjøres ved den årlige rullering av
økonomiplanen.
Økonomiplanen er ikke bindende i den forstand at det blir bevilget beløp til forskjellige
formål. Det må gjøres i forbindelse med årsbudsjettet.
Under henvisning til ovenstående vil jeg tilrå at saken legges fram for kommunestyret med
følgende
i n n s t i l l i n g:
1. Kommunestyret tar rådmannens forslag til økonomiplan for kommunens alminnelige
virksomhet for årene 2011 – 2014 til orientering, idet det vedtas at budsjettet skal
være økonomisk retningsgivende for kommunens forvaltningsgrener.
Pkt. 1 ovenfor innebærer følgende:
a) At administrasjonen og kommunale organer i sitt planarbeid prioriterer de
forskjellige tiltak i samsvar med den tidsrekkefølge som er forutsatt i
økonomiplanen.
b) At etatene i god tid fremmer forslag om de tiltak som er forutsatt.
c) At man ved senere forslag til årsbudsjett legger økonomiplanen til grunn.
Rådmannen i Stjørdal, 28.10.2010
1

Forslag til innstilling budsjett 2011.
Under henvisning til mine merknader legger jeg herved fram forslag til budsjett for 2011,
idet jeg innbyr formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slik
i n n s t i l l i n g:
1.
a. Vedliggende forslag til investerings budsjett for Stjørdal kommune for 2011 vedtas.
b. Kommunestyret slutter seg til de tiltak som rådmannen har foreslått i framlegget til
driftsbudsjett for 2011 vedrørende økte inntekter og reduserte utgifter.
c. Stjørdal kommunes driftsbudsjett for 2011 vedtas som nettorammer fordelt på følgende
ansvarsområder.
(Tall i 1000 kr.)
Ansvarsområde 2011
1.a Rådmann/Org.enhet 21.566
1.b. Fellesutgifter 39.275
2. Oppvekst og kultur 397.533
3. Omsorg 263.577
4. Teknisk drift 84.710
6. Politiske organ etc. 8.905
8. Andre ansvarsområder 8.677
9. Ufordelt lønnsoppgjør 2010 10.000
10. Finans -834.243
Balanse 0
2. Kommunens marginavsetning settes til 9 %.
3. Rammen for sosialutvalgets lånegaranti for året 2011 settes til kr 180 000,- hvor
enkeltsaker begrenses til kr 35 000,-.
4. Rådmannen gis fullmakt til å gi forhåndstilsagn om anleggstilskudd til idrettsanlegg for år
2012. Rammen for tilsagn er beregnet til 40 % av den bevilgning som blir gitt under post
1.470.262 060.380
5. Komite Oppvekst får fullmakt til å fordele timetall for lærere under de aktuelle kapitler
innenfor de lønnsrammer som kommunestyret har bestemt.
6. Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår
herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt i kommunestyret, jfr.
rådmannens forslag til tallbudsjett. Lånets løpe- og avdragstid skal være inntil 30 år.
Delegasjon gjelder i hele lånets løpetid.
7. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til
sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelser som har vært vedtatt ved første
gangs låneopptak.
Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder å binde
renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden.
8. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele disposisjonspost lønn 981000 i samsvar
med resultatene for de lokale og sentrale tarifforhandlingene.
Rådmannen i Stjørdal, den 28.10.2010
2

1. INNLEDNING.
1.1 Prosess og dokument.
Rådmannen legger hermed frem forslag til økonomiplan 2011-2014 samt budsjett 2011. Det
er laget et felles dokument for tekstdeIen for økonomiplanen og budsjettet. I dette
dokumentet har rådmannen tatt inn forslag til innstilling både til økonomiplan og budsjett.
Det er utarbeidet et eget talldokument i tråd med gjeldende forskrifter for økonomiplan og
budsjett. Opprinnelig budsjett 2010 er basisåret. Rådmannen vil også vise til notat til
kommunestyrets strategidebatt økonomiplan 2011-2014.
Forslag til økonomiplan 2011-2014 samt budsjett 2011 tar utgangspunkt i de føringer som er
gitt ved kommunestyrets behandling av kommuneplanens samfunnsdel, regnskap og
årsberetning for 2009, formannskapets økonomiseminar, kommunestyrets vedtak for
saldering budsjett 2010, kommunestyrets strategidebatt økonomiplan 2011-2014, vedtak i
regionrådet for Værnesregionen – budsjett 2011 – samt fremlegget til statsbudsjett for
2011.
Følgende dokumenter er lagt til grunn for forslaget til økonomiplan og budsjett:
• Kommuneplanen samfunnsdel
• Regnskap 2009
• Årsberetning 2009
• Opprinnelig vedtatt budsjett 2010
• Saldert budsjett 2010
• Økonomiplan 2010-2013
• Notat til kommunestyrets strategidebatt økonomiplan 2011-2014 samt
kommunestyrets vedtak i saken.
• 2.tertialrapport
• Økonomistatus pr.01.10.2010
• Fremlegget til statsbudsjett for 2011
• Vedtak i formannskap og kommunestyre på driftstiltak og investeringer som skal
gjennomføres i økonomiplanperioden 2011 -2014 og for budsjett 2011.
Alle budsjettall er i 1000 kr. og i faste kroner. Renter og avdrag er deflatert med 1 % pr. år.
3

1.2 Rådmannens generelle kommentarer.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2011 -2014 samt budsjett 2011 har lagt til grunn
opprinnelig budsjett 2010 med tillegg for lønnsvekst og kostnadsreduksjoner foretatt i
økonomiplanbehandlinga i 2009, regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 samt den
økonomiplanprosess som har vært kjørt i formannskap og kommunestyre. Forslaget til
økonomiplan og budsjett er stramt og nøkternt. I statsbudsjettet for 2011 er det lagt inn en
nominell vekst i overføringene til kommune fra 2010 til 2011.. I Stjørdal som for øvrige
kommuner i fylket vil den nominelle veksten dekke endringene i demografi, helårsvirkning av
lønnsoppgjør 2010 samt økte pensjonskostnader. En økning i rammeoverføringen til Stjørdal
grunnet oppdaterte folketall samt reduksjon over tid i inntektsgarantiordningen gir mulighet
for en mindre økning i aktivitetsnivået. Både innen oppvekst og omsorgssektoren burde det
vært mulig å styrke ressursbruken utover det som rammene gir mulighet til. Sammenlignet
med kommuner som må kutte betydelig i tjenestetilbudet er imidlertid Stjørdal i en positiv
situasjon.
Det har vært stor spenning knytta til innlemming av øremerka tilskudd til barnehager i
rammeoverføringen. De tall som nå ligger i forslaget til statsbudsjett basert på oppdatert
tallmateriale i 2010 ser ut til omtrent å dekke de reelle utgiftene i Stjørdal.
I tråd med de føringer som er gitt av kommunestyret blir disposisjonsfond styrket med
overføring fra momsrefusjon på investeringer og fra ekstraordinært lavt rentenivå. Netto
driftsresultat blir kraftig redusert ut over i økonomiplanperioden etter som inntektene fra
momsrefusjonsordningen fases ut. Kapitalutgiftene vil øke grunnet nye låneopptak og det
må forventes at rentenivået nærmer seg den normalrenten Norges Bank opererer med - 5-
5,5%. Lave renter på prisen på kommunale pensjonsordninger vil slå meget negativt ut for
kommunesektoren. Nedsetting av den garanterte avkastningen fra 3 til 2,5 prosent fra og
med 2012 som er bestemt av Finanstilsynet, vil forårsake 10 prosent høyere
pensjonspremie. I 2013 fases drifta av kulturhuset inn og med full effekt i 2014. Drift av nye
sykehjemsplasser skal innfases. Økonomien vil stramme seg til og skal en fortsatt ha god
handlefrihet bør kommunestyret se på struktur på tjenestetilbudet eller øke egne inntekter.
Økte inntekter bør vurderes fra og med 2013 så fremt det ikke gjøres større endringer i
tjenestetilbud og struktur. Rådmannen vil her også vise til kommunestyrets vedtak om flere
sykehjemsplasser og de økte driftsutgiftene dette medfører. En reduksjon av flere stillinger i
administrasjonen vil ikke gi tilstrekkelig innsparing i forhold til de økte økonomiske
utfordringene som kommer.
I økonomiplanperioden vil oppgradering av kommunaltekniske anlegg bli videreført og det
blir en meget stor satsning på kultursektoren gjennom deltakelsen i storsal på Rica, ny
storhall, Bergkunstmuseum og kulturhus i sentrum. Dette vil være fremtidsretta
investeringer som gjør Stjørdal til en enda mer attraktiv kommune for innbyggere og
næringsliv.
4

Som et trafikknutepunkt med store statlige investeringer i infrastruktur og en kommune i
sterk vekst er det nødvendig å ha et godt overordna plansystem å styre etter. Uten dette kan
det bli gjort feilgrep som vil kunne ha både kortsiktige og ikke minst langsiktige negative
konsekvenser. Det er derfor viktig å ha nødvendig ressurs til analyser, planlegging og
vedlikehold av planer slik at disse blir et reelt styringsinstrument for administrasjonen og
folkevalgte.
Stjørdal kommune er sentral i en rekke interkommunale samarbeidsprosjekt. Dette er en
viktig, men samtidig krevende oppgave. Det gir utfordringer både i styring, økonomikontroll
og ressursbruk og ikke minst folkevalgt deltakelse i beslutningsprosessene. I løpet av 2011 og
2012 forutsetter rådmannen at en har på plass gode styringsfunksjoner og har utviklet det
interkommunale samarbeidet ytterligere der dette er rett i forhold til innbyggere og
næringsliv og ikke minst de oppgavene som skal løses. Værnesregioen har fått til mye.
Regionen er langt fremme når det gjelder samhandlingsreformen.
Stjørdal kommune vil i økonomiplanperioden stå foran store utfordringer når det gjelder
rekruttering av nye medarbeidere da mange i dagens organisasjon vil gå av med pensjon. Slik
Stjørdal er plassert geografisk er kommunen i sterk konkurranse med andre kommuner om
arbeidskraft. Da er det viktig at kommunen fremstår som en attraktiv og utfordrende
arbeidsplass og en kommune med et godt omdømme. Kommunestyrets enstemmige vedtak om å
delta i en felles oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt
i barnevernets omsorg er et meget godt tiltak i å gi kommunen et godt omdømme.
Det fremlagte forslag til økonomiplan 2011 -2014 og budsjett 2011 vil slik rådmannen vurderer det gi
kommunens innbyggere og næringsliv gode tjenester og realisere mange investeringer som vil
komme fellesskapet til gode.
Rådmannen vil her nevne:
• Midler til leksehjelp, økt timetall, styrket språkopplæring
• Mer midler til kulturskolen
• Mer midler til frivillige lag og organisasjoner
• Midler til miljøterapeut rusforebyggende arbeid
• Øke midler til ressurskrevende tjenestemottakere og åpne omsorg
• Midler til sosialkontor og introduksjonsstønad flyktninger
• IT-satsing innen omsorg
• Midler til brann og redningstjenesten
5

• Stor satsning på kultur og idrett gjennomdeltakelse i storsal Rica, storhall,
bergkunstmuseum, kulturhus, løypemaskin samt midler til tursti –
Storvika/Vikan
• Midler til økt skolekapasitet i sentrum
• Midler til Hegra barneskole
• Midler til bygging av flere sykehjemsplasser
• Utbygging/oppgradering av kommunalteknisk infrastruktur
• Midler til drift av storhall
• Midler til drift av kulturhus
6

2. OVERORDNA STYRINGSSIGNAL.
2.1 Kommuneplanens hovedmål.
Økonomiplanen skal følge opp de overordna styringssignal som er gitt gjennom nylig vedtatt
kommuneplan hvor det er vedtatt visjon for Stjørdal kommune samt overordna mål,
hovedmål, strategier og tiltak. Samfunnsdelen er grunnlag for sektorenes planer og
virksomhet og skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal
gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og
private. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel (dette dokumentet) som angir hvordan
samfunnsdelen skal følges opp de 4 påfølgende år eller mer.
• VISJON FOR STJØRDAL KOMMUNE:
”Stjørdal et godt valg for framtida”
• OVERORDNET MÅL:
Stjørdal kommune – helhet og mangfold. Gjennom en bærekraftig utvikling skal
Stjørdal oppnå verdiskapning, kvalitet og trivsel.
Vekst og utvikling
Barn og ungdom:
Miljø og klima
Kultur
Stjørdal har en vel balansert vekst i forhold til
samfunnssikkerhet, arbeidsplasser og infrastruktur.
Utbyggingen prioriteres til de riktigste arealene i forhold til
miljø, en effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur et
trafikkreduserende utbyggingsmønster og med en målsetting
om å opprettholde bosettingen i hele kommunen. Den
prosentvise fordeling av boligveksten mellom sentrum og
kommunedelene videreføres med 60/40.
Stjørdal legger til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge
slik at de gjennom kunnskaper, holdninger og verdier blir i
stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids og
samfunnslivet.
Stjørdal reduserer klimagassutslipp og opprettholder biologisk
mangfold
Stjørdal har en aktiv og inkluderende befolkning og et variert og
levende kulturliv
Helse og omsorg
I Stjørdal preges kommunens helse og omsorgstjenester av
nyskaping, forebygging og regional samhandling.
7

2.2 Kommunestyrets strategidebatt økonomiplan 2011-2014.
Kommunestyrets behandlet som sak 88/10 – strategidebatt for økonomplan 2011-2014.
Rådmannen har tatt inn protokollen fra kommunestyrets møte inn i dette dokumentet da de
vedtak som kommunestyret fattet legger de overordna føringene og rammene for
kommende budsjett og økonomiplan.
Kommunestyret fattet følgende vedtak:
Overordnede punkter:
A) Kommunestyret er opptatt av å kunne tilby innbyggerne forutsigbar
tjenesteproduksjon over tid. Dette betyr at skiftende rammevilkår må møtes av god
økonomistyring og langsiktig planlegging. På kort sikt har dette betydd en bruk av
engangsinntekter til fondsoppbygging fremfor driftsutgifter, på lang sikt vil det bety at
man over tid har en balanse mellom løpende drift og løpende inntekter. Det bes
samtidig om at det i rådmannens forslag til budsjett legges til grunn opprinnelig
budsjett for 2010 med tillegg for lønnsvekst og kostnadsreduksjoner foretatt i
økonomiplanbehandling. Tiltak og endringer utover dette bes beskrevet tydelig.
B) Det legges til grunn at Stjørdal kommune ikke skal lånefinansiere sin drift. Dette betyr
at momsrefusjon på investeringer fortsatt skal føres til fond, mens premieavvik, utbytte
fra aksjer og lignende skal tilføres disposisjonsfond. Også andre inntekter som kommer i
tillegg til de budsjetterte utover i året settes i utgangspunktet på disposisjonsfond.
Eventuell disponering av ekstramidler skal underlegges demokratisk kontroll, ved at det
vedtas av kommunestyret i saldering i juni-møtet.
C) Det har de senere år vært en historisk sett unormalt lav rente, i hovedsak begrunnet i
den såkalte finanskrisen og manglende tillitt til markedene. Dette gir store besparelser
og frigitt kapital, men samtidig også større press for å utvide tjenestetilbudet og derved
øke de varige driftsutgiftene. Når renten så heves må man imidlertid kutte kraftig, og et
tjenestetilbud innbyggerne er tilvendt kommer bort. En slik kortsiktig tenkning er ikke
ønskelig, og ekstraordinære besparelser knyttet til dagens rentenivå sett i forhold til et
«normalrentenivå» må avsettes til disposisjonsfond.
D) Eiendomsskatt er en beskatning uten hensyn til verken inntekt eller forbruk av
offentlige tjenester. Eiendomsskatt på verker og bruk vil på det nåværende tidspunkt
kunne virke uheldig ovenfor et næringsliv i en utsatt situasjon, selv om pilene ser ut til
foreløpig å være snudd. Eiendomsskatt inntas derfor ikke som inntekt i budsjett eller
økonomiplan.
E) Underbudsjettering skal ikke forekomme noen steder i kommende budsjett.
Politiske prioriteringer:
1. Innstillingen fra Arbeidsgruppen som vurderte sykefraværet i kommunen ble
enstemmig vedtatt i kommunestyret. Rådmannen har allerede iverksatt flere av de
8

tiltakene som ble foreslått. Dog er det meget viktig at arbeidet fortsetter i
økonomiperioden, og at det tilføres nødvendige ressurser for å kunne gjennomføre
tiltakene.
2. Ved vakanser i sentraladministrasjon/øvrig administrasjon bør det vurderes om
stillingene skal fylles.
3. Ordningen med internfakturering av husleie forventes innført innen 01.01.2011
4. Det må vurderes muligheter for å bruke penger fra investeringsbudsjettet i de tilfeller
hvor det kan vise seg å være til beste for brukere og kommunen, og samtidig medfører
varige besparelser på driftsbudsjettet. Som et eksempel kan nevnes bygging av gang og
sykkelveier til skoler hvor elevene i dag har gratis skoleskyss.
5. Næringstomter er en svært viktig rammebetingelse for å gjøre Stjørdal attraktivt, og
arbeidet med å gjøre slike tomter lettere og raskere tilgjengelig forseres.
6. Det kommunale disposisjonsfond øker, og vil innen utgangen av 2010 overstige 100
millioner. Avkastning fra dette fondet, med fratrekk for fondsøkning for å ivareta
inflasjonsjustert verdi, kan brukes til drift i den grad det er beskrevet i budsjettet.
7. Kommunestyret har forventninger til at den årlige kvalitetsmeldingen fra skolen over
tid skal resultere i et økt fokus på innhold og organisering i skolen. Rådmannen bes ta
høyde for at behandlingen av kvalitetsmeldingen vil kunne legge føringer for
omdisponering av de økonomiske rammene for skolen. Det skaffes midler til
etterutdanning av lærere.
8. I gjeldende økonomiplan er det lagt opp til en opptrapping i den kommunale
kulturskolen på kr. 100 000,- hvert år i perioden. Denne opptrappingen må prioriteres
til å gi så mange som mulig plass innenfor de økonomiske rammer.
9. I gjeldende økonomiplan er det lagt inn en opptrapping av overføringer til de frivillige
lag og organisasjoner på kr. 100 000,- hvert år i perioden. Dette beløpet bør søkes økt i
kommende økonomiplanperiode.
10. Kommunestyret ønsker å bidra til at unge førstegangsetablerere og andre som har
problemer med å etablere seg i det ordinære boligmarkedet får et akseptabelt
boligtilbud. Prosjektet «Måssåhatten» ser foreløpig ut til å være en stor suksess, og
rådmannen bes ta høyde for flere slike prosjekter også andre steder i kommunen.
Ordninger med salg av subsidierte tomter vurderes også.
11. Den utarbeidede Devold-rapporten foretok en grundig gjennomgang av våre
omsorgstjenester og viser at Stjørdal kommune får mye igjen for pengene innen
omsorgsområdet. Det nylig presenterte kommunebarometeret der Stjørdal får toppskår
bekrefter dette. Allikevel kan det være mulige omfordelinger som kan bidra til bedre
ressursutnyttelse, og ikke minst bedre tjenester totalt.
9

12. De store overskridelsene i omsorg i regnskapet for andre tertial 2010 bør tilsi en
grundig gjennomgang av ressursbruken i omsorg. Det skal vurderes om brukerkontoret
som gjør vedtak om tjenester også skal ha budsjettansvar.
13. Kommunestyret ønsker økt innsats for utvikling av Grønne omsorgstjenester i
kommunen. Prosjekter som er lansert i kommunen bør følges opp. Erfaringer fra andre
kommuner må nyttes i arbeidet med dette.
14. Kommunens tjenester ved Myrtun samt Stjørdal Aktivitetssenter opprettholdes på
tilsvarende nivå som nå.
15. Nåværende økonomiplan forutsetter en kraftig nedtrapping av investeringsnivået i
kommunen f.o.m. 2012. Dette betyr at vi vil få lavere rente/avdragsbelastning i
kommende periode. Dette må komme til uttrykk i økonomiplanen.
16. Rådmannen bes i budsjett/økonomiplan beskrive finansieringsløsning for snarlig
realisering av ny bru over Gråelva mot Sutterøy.
17. Utbedring/nybygging av barnehager vil måtte bety noe økning av investeringsrammene
for barnehager. Samtidig bør utvidelse av Halsen barneskole og mulig utvidelse av
Fosslia barneskole sammen med liten vekst i barnetallet tilsi at ny barneskole i Sentrum
kan skyves noe ut i tid. Avklaring av tomt i forbindelse med kommuneplanrulleringen
bør uansett gjennomføres.
18. Rådmannen bes utrede muligheten for å etablere Hegra barneskole i dagens Hegra
ungdomsskole, samt å flytte Hegra ungdomsskole til Stjørdal sentrum. I denne
utredningen bør økonomi, pedagogisk nytte og avstandsulempe inngå, samt eventuelt
salg av nåværende Hegra Barneskole. Eventuelt investeringsbehov skal også belyses.
19. Utvidelse av Halsen sykeheim bør starte i kommende økonomiplanperiode, der en
vurdering av to byggetrinn med 16 plasser i hvert inngår.
20. Det bør vurderes om Lånke aldersheim kan bygges om til flere omsorgsboliger.
Eventuelt at aldersheimen saneres og det bygges f.eks. 16 nye omsorgsboliger. Også
andre bruksområder bør vurderes, herunder legekontor eller annen helserelatert bruk.
Dette både for å dekke et fremtidig behov, styrke Lånke som kommunedel, og for å gi
en bedre driftøkonomisk situasjon for bosenteret. Fremtidig drift vurderes
konkurranseutsatt.
21. Planen om å samle aktiviteten til kommunalteknikk fra lokalene i dagens brannstasjon
samt fra leide lokaler hos Statens Vegvesen til Hangar Ydstines videreføres. Dagens
lokaler i brannstasjonen som enhet kommunalteknikk disponerer, vil i fremtiden bli
disponert av Stjørdal Brann- og Feiervesen. Videre kan dette gi mulighet for lokaler til
Sivilforsvaret som dermed får en samlokalisering av utstyr som betyr mye i
utrykning/beredskapssammenheng, noe som medfører sparte utgifter for leie av
lagerplass.
10

22. Lavere boligbygging og fremtidig betydelig reduksjon i kommunens
byggeaktivitet/investeringer bør tilsi noe lavere ressursbruk i Etat Teknisk Drift, og
dette bes vurdert av rådmannen.
23. Kirkelig fellesråd må sikres rammer som sørger for en stabil og tilfredsstillende drift.
24. Ordningen med omsorgslønn bør styrkes.
25. Rådmannens forslag til økonomiplan må innarbeide en oppfinansiering av dagens
bunnlinje/aktivitet på Etat omsorg. Herunder sikring av videre drift av Myrtun og KAT.
26. Det avsettes midler til utvidelse av Halsen sykeheim.
27. For å sikre og forbedre tilbudet om varmebasseng, starter rådmannen arbeidet med
plassering og finansiering av et mer fremtidsrettet tilbud.
28. Nytt varme - og behandlingsbasseng utredes realisert ved dagens svømmehall.
29. I lys av situasjonen innen ppt, rus blant ungdom og barnevern søkes det opprettet en
stilling for psykolog rettet mot barn, unge og barnefamilier i løpet av
økonomiplanperioden. Stillingen plasseres organisatorisk i PP-tjenesten. Stillingen
søkes delfinansiert ved tilskudd og/eller prosjektmidler, og bør på sikt bli en
permanent del av kommunens tilbud til barn og unge.
2.3 Fremlegget til statsbudsjett for 2011.
I Kommuneproposisjonen 2011 ble det signalisert en reell vekst i kommunesektorens
samlede inntekter fra 2010 til 2011 på mellom 4 og 5 mrd. kroner. Det ble lagt opp til at
mellom 2 ½ og 3 mrd. kroner av denne veksten skulle komme som frie inntekter. Det ble
understreket at veksten i inntektene etter vanlig praksis regnes fra det nivået på
kommunesektorens inntekter i 2010 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2010. I
Kommuneproposisjonen ble det også lagt fram forslag til endringer i inntektssystemet for
kommunene.
Regjeringens budsjettforslag for 2011 innebærer en reell vekst i kommunesektorens
samlede inntekter på 5,7 mrd. kroner eller 1,7 pst. regnet i forhold til anslaget for
kommunesektorens inntekter i 2010 i Revidert nasjonalbudsjett 2010.
Realveksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 2,75 mrd. kroner fra 2010 til 2011,
regnet i forhold til inntektsanslaget for 2010 i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Det foreslås i
tillegg økte midler knyttet til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager, videre
opptrapping med sikte på økonomisk likebehandling av kommunal og ikke-kommunale
barnehager, helårsvirkningen av nye barnehageplasser i 2010, samt helårsvirkningen av økt
undervisningstimetall og gratis leksehjelp i 2010. Disse midlene bevilges som frie inntekter,
men regnes ikke med i den oppgitte veksten i frie inntekter, siden midlene er knyttet til nye
11

oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. Det foreslås
også økte bevilgninger til bl.a. rehabilitering og opprustning av skole- og svømmeanlegg,
kirkebygg og fylkesveier, flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser, styrkning av det
kommunale barnevernet, samhandlingsreformen og tiltak på rusfeltet. Gebyrinntektene
anslås å øke reelt med drøyt 0,2 mrd. kroner fra 2010 og 2011.
Ved beregning av realveksten i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en
prisvekst på kommunal tjenesteyting (deflator) på 2,8 pst. fra 2010 til 2011.
Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i kommunesktorens samlede inntekter som
ligger over øvre grense i det intervallet som ble signalisert i Kommuneproposisjonen 2011.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter er innenfor det signaliserte intervallet.
Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2010 innebærer Regjerningens budsjettforslag en
reell økning i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,1 mrd. kroner. Realveksten i
de frie inntektene anslås til 1,9 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteanslaget for
2010 er oppjustert.
Kommunesektorens frie inntekter og de kommunale skattørene.
Kommunesektorens samlede inntekter i 2011 anslås til i underkant av 350 mrd. kroner. Av
dette utgjør de frie inntektene, som består av rammetilskudd fra staten og skatteinntekter,
76 pst. Denne andelen er økt med 8 prosentpoeng fra 2010, i hovedsak som følge av
innlemming av tilskuddene til barnehager. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra bl.a.
øremerkede tilskudd fra staten, avgifter, gebyrer og momskompensasjonsordningen. Ved
beregning av inntekstveksten holdes tilskudd fra momskompensasjonsordningen utenom.
Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatteytere deles mellom staten, kommuner og
fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på
skattørene for kommuner og fylkeskommuner.
De kommunale skatteørene foreslås redusert fra 12,80 pst i 2010 til 11,30 i 2011, dvs. med
1,5 prosentpoeng. De fylkeskommunale skatteørene foreslås holdt uendret på 2,65 pst. De
foreslåtte justeringene innebærer at skattens andel av kommunenes samlede inntekter
reduseres til om lag 40 pst. i 2011. For fylkeskommunene anslås skatteandelen til om lag 38
pst. i 2011, som er uendret i forhold til 2010.
Reduksjonen i den kommunale skatteøren innebærer isolert sett at skatteinntekten til
kommunesektoren trekkes ned med om lag 10,5 mrd. kroner i 2011, mot tilsvarende økning i
rammetilskuddet. I skatteanslaget for både kommuner og fylkeskommuner er det tatt
hensyn til at endringer i skattereglene for pensjon bidrar til å trekke ned skatteinntektene i
2011.
Endringer i inntektssystemet for kommunene.
Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene mellom de enkelte kommuner og
fylkeskommuner. Ved fordelingen tas det hensyn til forskjeller i kommunenes kostnader
12

(utgiftsutjevning) og skatteinntekter (inntektsutjevning). I tillegg omfatter inntektssystemet
enkelte regionalpolitiske elementer, herunder skjønnstilskudd.
Utgiftsutjevningen skal i prinsippet kompensere de enkelte kommunene fullt ut for utgifter
ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Utjevningen beregnes ved hjelp av såkalte
kostnadsnøkler, som består av et sett med objektive kriterier og tilhørende vekter.
Utgiftsutjevningen overfører midler fra relativt sett lettdrevne kommuner til relativt sett
tungdrevne kommuner. Samtidig bidrar inntektsutjevningen til å jevne ut ulikheter i
skatteinntektene mellom kommunene, ved at skattesterke kommuner får et trekk i
rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tilsvarende tillegg.
For at alle kommunene skal kunne levere de tjenestene de er pålagt, må kostnadsnøklene
oppdateres i takt med endringer i befolkningen, besettingsmønster, levevilkår og
tjenestetilbud i kommunene. På denne bakgrunnen la Regjeringen i Kommuneproposisjonen
2011 fram forslag til oppdaterte kostnadsnøkler og enkelte andre endringer i
inntektssystemet for kommunene. Endringene får virkning fra 1. januar 2011. De viktige
elementene er:
⎯ Ny kostnadsnøkkel. Kostnadsnøkkelen for kommunene er bygd opp av
delkostnadsnøkler for de ulike tjenesteområdene som omfattes av
utgiftsutjevningen. Alle eksisterende delkostnadsnøkler er oppdatert med
utgangspunkt i nye analyser. I tillegg er det utarbeidet en ny delkostnadsnøkkel for
barnehager.
⎯ Redusert skatteandel fra 45 pst til 40 pst. Det er store forskjeller i skattegrunnlag
mellom kommuner. For å redusere betydningen av denne forskjellen settes
skatteandelen, dvs. kommunenes skatteinntekter målt som andel av inntektene, ned
fra 45 pst. til 40 pst. ved å redusere den kommunale skatteøren.
⎯ Småkommunetilskuddet og Nord-Norge- og Namdalstilskuddet reduseres.
⎯ Nytt storbytilskudd.
⎯ Tapskompensasjon. Alle kommuner som taper mer enn 100 kroner pr. innbygger på
omleggingen kompenseres delvis. Tapskompensasjonen ligger fast til neste revisjon
av kostnadsnøkkelen.
13

Norsk økonomi
Økonomiske hovedtall - Prosentvis endring fra året før.
Produksjon og etterspørsel, faste priser. Kilder: Statistisk sentralbyrå og
Finansdepartementet.
Mrd.kr
2009 2010 2011 2012
Privat konsum 1 015,3 0,2 2,8 3,5
Offentlig konsum 533,1 4,7 2,7 2,1
Brutto inv. i fast realkap. 510,0 -9,1 -3,4 4,6
Av dette boliginvestering 77,5 -18,9 -4,8 6,0
Av dette inv. i off. forvaltning 85,9 7,0 3,3 5,1
Eksport 1 008,8 -4,0 0,8 1,8
Av dette: Tradisjonelle varer 278,1 -8,2 5,1 4,9
Import 656,3 -11,4 4,2 5,6
Av dette: Tradisjonelle varer 409,1 -13,1 5,7 5,1
Bruttonasjonalprodukt 2 380,7 -1,4 0,5 2,1
Av dette: Fastlands-Norge 1 846,4 -1,4 1,7 3,1
Arbeidsmarkedet
Antallet sysselsatte personer -0,4 -0,2 0,6
Arbeidsledighetsprosent (AKU), nivå 3,2 3,5 3,6
Priser og lønninger
Årslønn 4,2 3 ¼ 3 ¼
Konsumprisindeksen (KPI) 2,1 2,5 1,8
Utenriksøkonomi
Driftsbalanse overfor utlandet (pst. av BNP) 13,1 16,3 15,3
14

3. UTFORDRINGER OG RESULTATMÅL.
Rådmannen vil trekke frem følgende hovedutfordringer og resultatmål for økonomiplan
2011 -2014 samt budsjett 2010:
• Kommuneøkonomien i Stjørdal – balanse mellom utgifter og inntekter
– aktivitetsnivå og investeringer tilpasset de økonomiske ressursene.
Mål: Netto driftsresultat i gjennomsnitt for årene 2011,2012,2013 og 2014 skal være
på minst 2 %
• Overordna plansystem.
Mål: Kommuneplanens arealdel er revidert og vedtatt av kommunestyret innen
1.1.2011.
Boligsosial handlingsplan 2011 -2014 er vedtatt innen 1.7.2011. Planen er
lagt til grunn for videre boligplanlegging i kommunen.
Helse og sosialplan for Stjørdal er revidert og vedtatt innen 1.7.2011.
Kapasitetsøkninger innen skole og barnehage og nye tjenestetilbud er basert på
tilgjengelige befolkningsprognoser. Det er lagt fram og tatt stilling til
skolebehov og utbygginga i Hegra og i Sentrum.
Konseptvalgutredningen om plassering av felles logistikknutepunkt kan gi som
resultat at Hell Muruvik alternativet blir med videre som et høyaktuelt
alternativ. Stjørdal kommune skal ha en åpen og konstruktiv plan og
utredningsprosess sammen med Jernbaneverket, Malvik kommune, Trondheim
Havn mfl. dersom utredningen ender på dette alternativet.
Næringsplan Værnes regionen er vedtatt innen 1.7.2011.
Stjørdal kommune har sammen med kommunene i Værnes regionen gjort et
godt utredningsarbeid med gode prosesser i forkant av den kommende
samhandlingsreformen. I felles skap med kommunene i Værnesregionen er det
lagt til rette for gode fellesløsninger av god kvalitet og til en akseptabel
kostnad.
15

• Iverksetting av vedtatte planer.
Mål: Vedtatte planer i 2010 som kommuneplanens samfunnsdel, felles arealdel
IKAP og felles næringsplan for Trondheimsregionen implementeres og er
førende for den videre utvikling og kommunes øvrige planlegging.
• Avklaring arealbruk Værnes.
Mål: Forsvarets fremtidige arealbehov på Værnes er avklart innen 01.2012. Planer for
disponering av frigitt areal utarbeides innen 1.1.2013.
• Omdømme og rekruttering.
Mål: Stjørdal kommune har et godt omdømme som gir gode rekrutteringsmuligheter.
• Værnesregionen.
Mål: Prosess politisk styringsstruktur gjennomført og styringsstruktur operativ
fra 1.1.2011.
• Samsvar Værnesregionens og kommunens budsjett.
Mål: Budsjettprosess som sikrer at det er samsvar mellom de budsjett som
regionrådet vedtar og de beløp kommunen skal bidra med inn til regionrådet.
• Helhetlige og gode tjenester til barn og unge.
Mål: Redusert ventetid PPT, lavterskeltilbud og tidlig innsats i skole og barnehage
skal bidra til at det settes inn tiltak raskt når det avdekkes at barn og ungdom
trenger ulike former for ekstra tilrettelegging og hjelp.
• Leseferdigheter og bibliotek.
Mål: Biblioteket skal utvikles som møtested, lærings – og kulturarena. Samarbeidet
mellom hovedbibliotek og skolebibliotekene skal styrkes. Leseglede og leselyst
skal vektlegges i skole og barnehage med sikte på gode leseferdigheter i alle
fag.
• Nytt lovverk helse og omsorgssektoren.
Mål: Berede grunnen for å kunne håndtere ny Kommunal og Helselov samt ny
Folkehelselov som blir operativ fra 2012.
16

• Boligpolitikk/omsorgspolitikk.
Mål: Klare strategier i boligsosial handlingsplan med krav til universell utforming slik
at omsorgsboliger tildeles etter behov for helsetjenester og ikke ut i fra at
boforholdene er for dårlige til å utføre helse og sosialtjenester.
• Kulturhus.
Mål: Ny Kulturhus står klar til bruk sommeren 2013.
• Kommunalteknisk infrastruktur.
Mål: Kapasitetsutvidelse ved sentralrenseanlegget er gjennomført. Ny
reservevannforsyning fro Stjørdal vannverk er på plass.
• Vedlikehold kommunale bygg.
Mål: Sikre vedlikeholdsmidler slik at alle kommunale bygg som er realisert de siste
10-15 år får ei levetid på minimum 50år.
17

4. ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE.
4.1 Regnskap 2009.
Driftsregnskapet for 2009 kom ut med et netto positivt driftsresultat på 92.0 millioner
kroner og et sluttresultat på 20 millioner kroner etter budsjettmessige avsetninger. Økt
momsrefusjon, positive avvik på skatt og rammetilskudd, positivt premieavvik på
pensjonskostnadene, reduserte renteutgifter samt stram drift og kostnadskontroll på
enhetene ga dette resultatet.
4.2 Økonomistatus pr. 01.10.10 – Prognose 2010.
Økonomistatus pr.01.10 viser et netto merforbruk før årets saldering på 11.1 millioner
kroner. De største overskridelsene ligger på etat omsorg samt på fellesutgifter. En
videreføring av aktivitetsnivået uten budsjettsaldering ville gitt et negativt sluttresultat i
størrelsesorden 15.6 millioner kroner.
Ved salderingen ble foretatt en omfordeling av midler på fellesutgiftene ved at reduserte
forsikringskostnader ble brukt til oppfinansiering av andre faste fellesutgifter som har vært
for lavt budsjettert. Gjennomen balansert saldering ble poster knytta til integrering av
flyktninger økt med 3.5 millioner kroner, etat omsorg sitt budsjett ble styrket med 4
millioner kroner til ressurskrevende tjenestemottakere, etat oppvekst sitt budsjett ble styrka
med 2 millioner kroner til utgifter AFP lærere, kostnader SFO, PP - tjenesten, leksehjelp m.m.
Etat teknisk drift ble styrket med 1 million kroner til økte utgifter brann og redningsenheten.
Ved å ta hensyn til kommunestyrets vedtak om saldering er prognosen for årets
regnskapsresultat redusert fra minus 15.6 millioner kroner til 7.4 millioner kroner.
Basert på gjennomsnittlig skatteinngang for landet som helhet pr. 01.09.2010 hvor økningen
i skatteinngangen i forhold til 2009 var på 3.9 % mot statsbudsjettets tall på 6.5 % la
rådmannen inn en forventa skattesvikt i 2010 på 4 millioner kroner. I fremlegget til
statsbudsjett for 2011 sier Kommunaldepartementet at prognoser for skatteinngangen på
slutten av året gjør at årets skatteinngang for kommunesektoren som helhet økes med 800
millioner kroner. Stjørdals andel av dette er 3.2millioner kroner. Da
Kommunaldepartementet legger til grunn at årets anslag for skatteinngang til
kommunesektoren øker ut over tidligere prognoser så betyr dette at Stjørdal kan legge bort
forventet skattesvikt og samtidig plusse på økt skatteinngang. Dette vil til sammen utgjøre
7.2 millioner kroner og betyr at kommunen går mot et regnskapsresultat for 2010 i balanse.
18

5. ØKONOMISKE NØKKELTALL.
5.1 Kostra – nøkkeltall for de 3 siste år.
Rådmannen har valgt å sammenligne kommunen med Malvik, Levanger, SSB’s gruppe 07 1) og
gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Gruppe 07 som Stjørdal tilhører består av 34 kommuner.
Nedenfor presenteres et utvalg nøkkeltall. Da mange kommuner etter hvert har skilt ut
kommunale foretak har rådmannen funnet det riktig å benytte konsernbegrepet som
sammenligningsgrunnlag kommunene i mellom. Det vil derfor være avvik i tallene som er
gitt i tidligere dokumenter.
1)
SSB gruppe 07 er def. som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr.
innbygger og lave frie disponible inntekter.
Gruppenes medlemmer framgår av vedlegg VIII.
Finansielle nøkkeltall m.m. på konsernbasis – nivå 2.
År Stjørdal Malvik Levanger Gruppe 07 N -Tr.lag
Netto driftsresultat i
prosent av
driftsinntektene
2009
2008
2007
7,7
2,4
-1,9
2,3
3,8
4,5
0,7
-1,4
-0,8
2,9
0,4
2,2
2,6
0,2
0,6
Langsiktig gjeld i % av
driftsinntektene
2009
2008
2007
182,0
187,0
182,8
179,0
174,1
171,8
178,7
187,2
191,9
175,9
174,1
175,6
180,6
185,9
186,2
Frie inntekter i kr pr.
innbygger
2009
2008
2007
31 292
28 772
27 290
30 367
27 995
26 070
31 355
28 528
27 022
30 670
28 059
26 533
36 085
32 270
30 737
Netto lånegjeld i kr pr.
innbygger
2009
2008
2007
45 792
36 180
34 541
30 422
26 230
24 410
48 641
40 601
39 548
35 886
31 104
29 074
46 983
42 282
40 663
Skatt på inntekt og
formue i % av
driftsinntektene
(brutto)
Statlig
rammeoverføringer i
% av driftsinntektene
(brutto)
Salgs- og leieinntekter
i % av driftsinntektene
(brutto)
2009
2008
2007
2009
2008
2007
2009
2008
2007
31,1
33,2
36,1
23,9
23,8
23,5
13,1
15,3
15,8
39,0
39,7
42,1
20,5
20,2
17,9
13,2
14,3
14,9
28,3
30,2
32,2
23,3
24,0
24,1
14,6
16,2
16,5
40,5
41,9
44,0
18,5
16,9
16,5
13,5
14,3
14,3
26,2
27,8
29,3
29,8
28,4
28,4
14,6
15,4
16,1
19

Kommentarer:
Netto driftsresultat for 2009 er svært bra, og vestentlig bedre, sammenlignet med
foregående år, som også var et brukbart år. . Driftsresultatet er også vesentlig bedre enn de
øvrige kommuner.
Den langsiktige gjeld, eksklusiv fremtidige pensjonsforpliktelser målt i % av driftsinntektene
har for Stjørdals vedkommende blitt redusert sammenlignet med 2 foregående år, men sett i
forhold til sammenligningskommunene har Stjørdal nå høyest gjeld i forhold til
driftsinntektene – også sammenlignet med snittet i Nord-Trøndelag. For netto lånegjeld
ligger Stjørdal midt i laget med de sammenlignende kommuner.
Kommunens skatteinntekter målt mot driftsinntektene har gått ned til 31,1 % og ligger i
midten av de sammenlignbare kommuner.
Kommunens salgs- og leieinntekter har ligget i overkant av 15 % de foregående år og har i
2009 blitt redusert til 13,1 %, som er lavest sammenlignet med de øvrige kommuner.
Når det gjelder statlige overføringer i % av driftsinntektene ligger Stjørdal over de enkelte
kommunene vi sammenligner oss med, men klart lavere enn gjennomsnittet i N-Trøndelag
og klart høyere enn f.eks. gruppe 07.
Netto driftsresultat i % av driftsinntektene i perioden 2002 -2009
Reg.
2002
Reg. Reg.
2003 1 2004
Reg.
2005
Reg.
2006
Reg.
2007
Reg.
2008
Reg.
2009
Akk.årlig snitt i
perioden
2002-2009
Stjørdal kommune -0,8 -1,5 1,9 0,1 1,7 -1,9 2,4 7,7 1,2
Gjennomsnitt i N-
Trøndelag 0,5 0,4 1,2 1,0 3,8 0,6 0,2 2,6 1,3
Gjennomsnitt i SSB’s
gruppe 7 -0,8 0,0 2,1 3,5 5,1 2,2 0,4 2,9 1,9
Gjennomsnitt norske
komm. u/Oslo 0,1 0,7 2,2 3,8 5,4 2,2 -0,4 3,0 2,1
Fylkesmannes krav N-
Trøndelag) 2 2 2 2 2 2 2 2 2
TBU’s krav 3 3 3 3 3 3 3 3 3
1) Fra og med 2003 er det benyttet konserntall, d.v.s. at f. eks. kommunale foretak inngår i
tallene.
20

Organisasjonsenheten
KOSTRA Årstall Stjørdal Malvik Levanger Gruppe
07
Netto driftsutgifter per
2009 3 582 3 576 3 206 3 184
og fellesutgifter 1 2007 3 160 3 619 2 930 2 677
innbygger i kr. adm., styring 2008 3 131 4 114 2 494 2 738
N-T
4 133
3 460
3 706
Brutto driftsutgifter adm.,
styring og fellesutgifter i % av
total brutto driftsutgift
2009
2008
2007
7,5
7,2
8,0
7,3
7,1
8,3
9,3
5,8
7,3
7,1
6,6
7,0
8,4
7,1
8,5
Lønn, adm., styring
felleutgifter i % av totale
lønnsutgifter
2009
2008
2007
7,4
7,0
8,5
6,8
6,5
6,7
6,9
5,5
7,0
8,0
7,4
8,3
9,2
7,7
10,2
KOSTRA tallene for administrative utgifter i Stjørdal kommune viser at vi stort sett ligger
under gjennomsnittstallene for Nord-Trøndelag.
Barnevernet
KOSTRA Årstall Stjørdal Malvik Levanger Gruppe
07
Netto driftsutgifter per
innbygger 0-17 år
barnevern
2009
2008
2007
2006
3 264
3 269
2 521
2 050
3 101
2 488
2 412
2 107
7 317
6 439
5 325
4 582
4 471
3 996
3 537
3 185
N-T
4 978
4 302
3 643
3 282
1 Organisasjonsenheten utgjør en stor andel av kommunens totale utgifter på administrasjon, styring
og fellesutgifter, men utgifter på administrasjonene med mer blir også ført her.
21

Etat Oppvekst og Kultur
KOSTRA Årstall Stjørdal Malvik Levanger Gruppe
07
Andel barn 1-5 år med
barnehageplass
2009
2008
2007
93,3
90,0
86,8
91,7
92,4
91,1
97,3
94,5
88,5
89,3
87,8
85,4
N-T
93,0
91,4
87,4
Netto driftsutgifter til
skolelokaler og skyss (222,
223) per innbygger 6-15 år i
kr.
Netto driftsutgifter til
grunnskoleundervisning
(202) per innbygger 6-15 år i
kr.
Besøk i folkebiblioteket per
innbygger
2009
2008
2007
2009
2008
2007
2009
2008
2007
13 927
13 056
13 095
57 474
51 605
47 571
5,2
6,2
7,4
9 317
3 396
5 238
60 748
56 475
52 135
3,3
2,9
2,3
17 347
13 305
12 695
69 918
63 482
57 606
4,9
4,9
5,2
14 184
14 639
12 763
62 330
58 028
53 898
3,7
3,6
3,8
15 753
14 583
14 513
68 186
62 326
57 369
5,0
5,8
5,3
Kostratallene viser at Stjørdal kommune har billige tjenester sammenlignet med gruppe 7 og
andre kommuner i Trøndelag. Skyss – og driftsutgifter i Malvik er ikke sammenlignbare da
tjenestene er organisert på annen måte. Andel barn med barnehageplass og besøk i
bibliotek er høyt.
22

Etat Omsorg
KOSTRA Årstall Stjørdal Malvik Levanger Gruppe
07
Netto driftsutgifter,
2009 4,6 4,9 4,2 4,8
kommunehelsetjenesten 2008 4,7 4,8 3,7 4,4
i % av totale netto drifts 2007 4,3 5,0 4,2 4,4
utgifter (konsern)
Netto driftsutgifter pr.
innbygger i kroner
2009
2008
2007
1 410
1 316
1 211
1 491
1 360
1 293
1 427
1 171
1 235
1 538
1 318
1 223
N-T
5,0
4,6
4,3
1 877
1 564
1 411
Netto driftsutgifter pleie og
omsorg i % av totale netto
driftsutgifter (konsern)
2009
2008
2007
30,2
31,1
31,7
26,8
27,7
27,8
32,4
33,8
31,8
31,7
31,4
31,1
34,0
35,0
34,4
Netto driftsutgifter pr.
innbygger i kroner
2009
2008
2007
9 242
8 675
8 908
8 230
7 775
7 169
11 015
10 632
9 437
10 219
9 389
8 669
12 762
11 940
11 119
Netto driftsutgifter
sosialtjenesten i % av totale
netto driftsutgifter (konsern)
2009
2008
2007
2,7
2,3
2,4
3,2
2,4
2,5
2,1
2,5
2,5
3,4
3,1
3,3
2,7
2,9
3,0
Netto driftsutgifter pr.
innbygger i kroner
2009
2008
2007
830
648
688
985
687
635
711
802
746
1 104
940
914
1 004
1 001
977
Stjørdal kommunes utgifter til pleie og omsorgstjenester og kommunehelsetjenesten er under nivået
til de kommuner vi sammenligner oss med. Sosialtjenenesten kan spesielt nevnes da de ligger
vesentlig under gjennomsnittet når det gjelder driftsutgifter.
23

Etat Teknisk drift
KOSTRA Stjørdal Malvik Levanger Gruppe
07
Årsgebyr for vannforsyning
for bolig
Årsgebyr for avløpstjenesten
for bolig
Byggesaksgebyr for
oppføring enebolig
Gj.snitt saksbeh.tid
byggesaker i dager
Standardgebyr for kombinert
kart- og delingsforretning,
tilsvarende boligtomt 750 m2
Brutto driftsutgifter til kommunal
eiendomsforvaltning pr m²
Energikostnader for kommunal
eiendomsforvaltning pr m²
Netto driftsutgift pr innbygger
for Brann og ulykkesvern
Netto driftsutgifter pr innbygger
til tilrettelegging og bistand for
næringslivet.
Brutto driftsutgifter i kr pr. km
kommunal vei og gate
24
Nord
Tr.lag
2009 1800 1960 2075 2153 2606
2008 1800 1960 2075 2016 2414
2007 1460 1960 1500 1814 2303
2009 2600 1300 2940 2959 3082
2008 2488 1080 2465 2806 2921
2007 2152 1080 1650 2571 2872
2009 10377 13 314 9100 12 802 6934
2008 9698 13 314 8700 12 080 6214
2007 9064 12 680 8360 11 209 5874
2009
2008
2007
2009
2008
2007
2009
2008
2007
2009
2008
2007
2009
2008
14
14
14
13983
13068
12213
793
576
118
92
38
30
50
10755
10755
10000
926
808
120
119
21
23
20
11520
11025
10600
734
693
82
89
34
36
40
14054
12571
12030
778
749
107
100
23
28
28
10726
10234
9395
706
613
103
98
411 707 627 480 677
398 533 546 423 560
2007 379 400 505 411 511
2009
2008
2007
2009
2008
2007
83
107
275
120041
90824
92524
72
66
150
206273
140658
142579
231
211
368
128959
85612
83694
75
69
127
111185
96326
86376
85
79
258
73990
61686
57800
Kommentarer:
Stjørdal ligger lavt i forhold til snittet i Nord-Trøndelag når det gjelder årsgebyr vann og
avløp for bolig, og i tillegg er avløpsrensing og slambehandling forskrifts- og miljømessig
ivaretatt. Innen byggesak er Stjørdal på et lavt nivå når det gjelder gebyrer for oppføring av
enebolig i forhold til Malvik, men høyere enn Levanger og snittet i Nord Trøndelag.
Saksbehandlingstiden for byggesaker er kort.
For eiendomsforvaltning er det kun tilgjengelig sammenligningstall fra 2008. Stjørdal ligger
lavt i forhold til Malvik, men har hatt en økning fra 2008 til 2009. Denne økningen skyldes
bl.a tiltakspakkemidler fra staten i 2009. Det gjelder også vedlikehold av kommunal veg.
Det brukes mindre penger til brann og ulykkesvern enn nabokommunene.
Netto driftsutgifter for tilrettelegging og bistand for næringslivet har hatt en nedgang de
siste år og ligger nå på snittet i Nord Trøndelag.

6. RAMMEVILKÅR.
6.1 Befolkningsutvikling.
Tabellen viser registrert folketall fordelt på aldersintervall for perioden siden 2002 og som
prognose for årene 2011 og utover. Prognosen er siste kompassprognose fra
Trondheimsregionen hvor endringer fra siste befolkningsframskriving fra SSB med
nedjustering av volum innvandring, endringer i levealder og flyttefrekvens for den eldste del
av befolkningen mv er tatt inn.
Aldersgruppe
01.01.02 01.01. 06 01.01.10 2013 2015 2020 2025 2030
0-5 år 1636 1604 1724 1846 1917 2082 2142 2162
6-12 år 1854 2134 2156 2145 2235 2520 2677 2760
13-15år 747 803 940 986 973 996 1105 1168
16-19år 945 1017 1168 1267 1284 1277 1403 1484
20-66år 11220 11948 12703 13049 13399 14076 14588 15270
67-79år 1.532 1553 1828 2111 2299 2737 2993 3074
80-89år 681 717 715 750 719 773 994 1317
> 90 år 109 116 141 149 155 166 175 205
Sum 18.724 19.892 21375 22273 22981 24626 26077 27447
Endring
Kilde SSB, statistikkbanken og Kompas TR04_T02_09 (MH2010 - foreløpig prognose)
Det er en økning i befolkningen i alle årsklasser for hele perioden fram til 2030. Usikkerheten
med prognosen blir større lengst ut i perioden. Av framskrivingen ser en:
‣ Økning i elevtall i barnetrinnet i forhold til 2010 med 324 elever fram til 2020 og
600 fram til 2030. Av disse er hhv 206 og 416 tilhørende de 4 sentrumssonene og i
hovedsak Halsen og Fosslia soner. Dette er viktige plan og budsjettforutsetninger
ved planlegging investeringer i skolesektoren framover.
‣ 360 flere barn i barnehagealder fram til 2020.
‣ Betydelig økning i antall innbyggere i yrkesaktiv alder i hele perioden.
‣ Den store økningen i antall eldre får Stjørdal først etter 2020 og 2025.
Av kommunale behov for tjenester befolkningsøkningen vil medføre, vil rådmannen for de
nærmeste årene peke på økt barnetall i barnehage og grunnskole. Kommunens skoler har i
dag liten ledig kapasitet til å dekke dette og en må snarest vurdere hvor det er mest prekært
og starte planlegging ut fra dette. Hvis man bryter ned tallene på skolekretsnivå er
sentrumsområdet de sonene som har klart størst behov. Også innen barnehage er det klart
behov for kapasitetsøkning. Geografisk plassering av nye barnehager i forhold til bosted og i
forhold til krav om redusert transport vil være en utfordring her.
25

6.2 Boligbygging.
Kommuneplanens prognoser
Det er i samfunnsdelen satt klare mål mht utnytting av dagens infrastruktur, jordvern,
trafikksikkerhet og reduksjon klimagassutslipp. Strategiene i interkommunal arealplan
Trondheimsregionen mht konkurransekraft, balansert utvikling og bærekraft følges opp.
Det er i tillegg uttrykt et klart ønske om en balansert utvikling i boligbygginga i kommunen
med 60 % i sentrum og 40 % utenom Stjørdal sentrum. Boligproduksjonen har de 5 siste
årene vært meget høy i Stjørdal, markedet har nå flatet ut og det rår betydelig usikkerhet i
markedet.
Ved forrige økonomiplanrullering ble antatt boligbygging for kommende
økonomiplanperiode økt fra 150 til 200. Med bakgrunn i den økonomiske situasjon, høye
renter, svært mange boliger under utbygging og som er til salgs i Stjørdal, er det grunn til å
anta at boligbygginga blir betydelig lavere neste år enn hva som har vært tilfelle de siste
årene, og at den kan bli noe lavere også de neste årene enn det høye nivået vi har hatt de 4-
5 siste årene både i Stjørdal og Trondheimsregionen for øvrig.
Faktisk boligbygging i siste 8-års periode
Gjennom KOMPAS kjøring i Trondheimsregionsamarbeidet har vi fått tilgang til langt bedre
statistikk og prognoser. Statistikken nedenfor som baseres på SSB tall og GAB viser boliger
tatt i bruk i den enkelte plansoner/skolekretser i kommunen.
26

Nybygde boliger tatt
i bruk fordelt på
plansone 2001 2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009
Snitt pr. år
2001-2009
Skatval 3 14 11 6 10 24 12 18 12.3
Kvislabakken 2 8 3 7 2 19 10 7 7.3
Halsen 119 48 93 121 102 93 104 204 110.5
Haraldreina 1 5 0 23 2 1 2 5 4.9
Lånke 9 8 14 12 20 25 41 17 18.3
Elvran 4 0 2 3 6 1 5 0 2.6
Hegra 1 0 36 15 5 3 29 13 12.8
Skjelstadmark 1 6 1 3 0 1 3 3 2.3
Forradal 0 0 3 1 1 4 1 4 1.8
Flora 1 0 1 0 0 0 1 1 0.5
Fosslia 38 16 22 47 132 18 8 5 35.9
Sum Stjørdal
kommune 179 105 186 238 280 189 216 277 208.8
Tabellen viser totalt 1.670 boligenheter som ble tatt i bruk i 8 - års perioden 2001 - 2009.
(avvik fra annen statistikk skyldes at det også er brukt igangsatte boliger)
Perioden 2004-2009 viser en stor økning i byggeaktiviteten både i forhold til tidligere
perioder i Stjørdal men også i forhold til øvrige kommuner i Trondheimsregionen. Fra 2009
og hittil i 2010 viser lokale registreringer over igangsatte boliger at vi får en tilnærmet
halvering i forhold til gjennomsnittet for perioden 2004 – 2009. I kommuneplanens
samfunnsdel og i IKAP – Interkommunal arealplan Trondheimsregionen er det lagt til grunn
180 boliger pr. år for perioden fram til 2020. Dette tallet er også lagt til grunn i
befolkningsprognosene.
27

6.3 Sysselsetting.
Sysselsatte i Stjørdal årene 2000 til
2009
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Jordbruk, skogbruk og fiske 523 505 456 482 460 446 455 388 369 353
Industri, bergv., olje- og gassutv. 1 293 1 261 1 282 1 317 1 342 1 450 1 638 1 679 1 732 1791
Kraft- og vannforsyning 43 40 38 37 30 30 26 27 28 35
Bygge- og anleggsvirksomhet 485 504 489 480 548 569 605 720 733 778
Varehandel, hotell- og restaurantvirk. 1 651 1 681 1 715 1 636 1 663 1708 1 755 1 905 1 945 1902
Transport og kommunikasjon 973 1013 889 886 959 1 016 1 061 1 111 1 100 1085
Finansiell tjenesteyting 73 80 91 81 79 84 86 88 94 104
Forretningsm., tjenesteyt., eiendomsd. 430 441 476 523 605 600 707 781 807 949
Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 738 672 666 701 682 622 652 699 651 532
Undervisning 642 646 658 707 739 699 705 744 754 787
Helse- og sosialtjenester 1 019 1 086 1 043 1 176 1 231 1 312 1 400 1 535 1 519 1611
Andre sosiale og personlige tjenester 220 218 218 274 273 285 298 327 341 217
Uoppgitt 57 44 43 49 49 38 40 34 30 36
I alt, alle næringer 8 147 8 191 8 064 8 349 8 660 8 859 9 428 10038 10 103 10180
Arbeidsledige 256 266 277 339 319 288 200 164 180 305
6.4 Rekruttering og omdømmebygging.
Stjørdal kommune vil i løpet av de kommende 10 år ha behov for å rekruttere ca. 1000 nye
medarbeidere.
Stjørdal kommune kommer til å få en kjempestor utfordring: Hvordan tiltrekke seg
kompetent arbeidskraft og bli den foretrukne arbeidsgiver!
Kommunen må drive aktiv rekruttering. Da er det svært viktig at Stjørdal kommune framstår
som attraktiv og med et godt omdømme.
Man kan ikke bevilge seg til et godt omdømme. Godt omdømme oppstår når opplevelsene
er gode og når historiene som fortelles er positive.
Godt omdømme skapes av gode ledere som stiller krav til ansatte, som ser sine ansatte og
gir dem konstruktive tilbakemeldinger på det de gjør. Den gode leder er fleksibel og legger til
rette for at medarbeiderne skal få arbeidsoppgaver de mestrer og noe å strekke seg etter.
Da vil kvaliteten på tjenestene bli god.
Politikere er også med på å skape en kommunes omdømme. Politikere som er opptatt av
sine ansatte og som gjennom vedtak og debatter viser at personalressursen er viktig og at
28

man stoler på fagligheten, vil være med på å gi kommunen godt rykte.
Fra ansattes ståsted kan det virke som kommunen har potensiale på dette området også.
Sykefraværet utgjør en stor utgiftspost i kommunens budsjetter. Gjennom godt og
systematisk personalarbeid har man allerede vist til gode resultater. Dette har skjedd
gjennom prosjektet om sykefraværsreduksjon og der er det fattet politisk vedtak om å
prioritere ledelsesutvikling og å sette i gang prosjekter. Dette er bra, og må følges opp og
eventuelt må innsatsen økes. Når man ser hvor mye man får igjen for relativt beskjedne
midler, er det store muligheter.
I økonomiplanperioden er det svært viktig at det fokuseres på rekrutteringsarbeidet og
omdømmet. - Også når det gjelder tilførsel av midler.
Stjørdal kommune gjør godt arbeid i forhold til lærlinger. Det er fattet politiske vedtak om
flere lærlinger og i framtida må man kunne øke antallet lærlinger ytterligere, og man må ha
fokus på oppfølging og veiledning av dem. Slik er det også med studentpraksis i ulike fag.
Aktivt rekrutteringsarbeid krever også midler. Man må våge å tenke nytt og ta i bruk nye
kanaler for å treffe de kandidatene vi er interesserte i.
Vi trenger mange hender og hoder i framtida!
6.5 Inntektsgrunnlag.
6.5.1 Innledning
Rådmannen har lagt følgende til grunn:
• Rammetilskudd og skatter er ført opp slik de fremkommer for Stjørdal i forslaget til
Statsbudsjett for 2011.
• Rammetilskudd og skatter er ført opp i samsvar med KS-sine prognosemodeller
basert på forslag for statsbudsjett 2011, justert for demografi, vekst etc.
• Generelle og øremerka tilskudd er ført opp i tråd med føringer i forslag til
statsbudsjett.
• For avgift og egenbetaling er satsene generelt justert for prisøkning.
29

6.5.2 Rammetilskudd + skatter
Nedenfor gis en forklaring på hvordan beløpene for skatt og rammetilskudd framkommer i
økonomiplanperioden.
Tall i mill. kr
2011 2012 2013 2014
Skatt + rammetilskudd i statsbudsj.
for 2011 890,6 889,9 889,9 889,9
Antatt vekst som følge av
demografi forventet vekst etc. 8,0 12,0 16,0
Sum skatt + rammetilskudd i
økonomiplan perioden 890,6 897,9 901,9 905,9
For å illustrere hvordan rammetilskudd og skatter har utviklet seg tas en del sentrale tall fra
KS’ modell med som viser hvordan dette er beregnet i perioden 2008-2014.
Tall i 1000 kr
Faste 2011 priser fra
og med 2011 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Innbyggertilskudd 155 605 197144 215 797 409 348 409 348 199 042 144 039
Utgiftsutjevning 7 243 8 729 9 398 20 999 20 999 20 999 20 999
Overgangsord m.v. 4 607 2 372 3 404 6 397 6 359 6 359 6 359
Tailtakspakken.
RNB 2009
-53 8 684
3 985 32
- -
Ordinært skjønn 1 600 3 068 3 500 3 900 3 200 3 200 3 200
Veksttilskudd - 1 020 - - - - -
Netto
inntektsutjevning.
82 941 65 508 72 757 69 254 69 266 69 266 69 266
Skatt på formue og
inntekt
+ selskapsskatt
351 119 378 340 407 673 380 738 380 738 380 738 380 738
Sum 603 062 668 851 712 600 890 600 889 900 889 900 889 900
Sum forslag øk.pl.
2011-2014 890 600 898 600 902 600 906 600
Kostnadsindeks 1,014 1,014 1,014 1,0243 1,0243 1,0243 1,0243
Av foranstående tabell går det fram at Rådmannen i sitt forslag til ny økonomiplan har basert
seg på høyere tall for de frie inntektene enn i KS sin modell i årene 2012-2014. Rådmannens
forslag innebærer at de frie inntektene kommer ut ca. 16 mill. høyere i år 2014. Dette er
basert på en noe større antatt vekst m.m. enn lagt til grunn i KS modellen.
30

6.5.3 Generelle statstilskudd
I forslag til økonomiplan for 2011-2014 har rådmannen lagt til grunn følgende inntektsanslag
sett i forhold til opprinnelig budsjett 2010 for de generelle statstilskuddene, se kommentar
etter tabellen:
Tall i 1000 kr.
2010 2011 2012 2013 2014
A.922000: Generelle statstilsk.
- inv. Komp. Skole 2 350 3 350 3 350 3350 3 350
- inv. Komp. Omsorg 6 150 6 150 6 150 6 150 6 150
- vertskommunetilskudd 8 000 11 050 11 050 11 050 11 050
- inv. Komp. Skole og svømmehall 600 900 1 200 1 200 1 200
Sum 17 100 21 450 21 750 21 750 21 750
A.923000: Generelle statstilskudd
Flyktninger 17 500 21 000 21 000 21 000 21 000
Investeringskompensasjon omfatter rente og avdragskomp. for den tidligere "Skolepakka"
og for omsorgsboliger. (Beløpene her er usikre da kompensasjon gis på etterskudd etter at
prosjektene er ferdig).
Investeringskompensasjon for omsorgsboliger videreføres med samme beløp gjennom hele
perioden selv med en forventet renteøkning da beløpet i dag er budsjettert noe høyt.
Når det gjelder vertskommunetilskuddet vises til kommentar i avsnittet 6.5.4 vedr.
øremerket tilskudd.
Ordningen med rentekompensasjon til skole og svømmehaller er ført opp med 0,6 mill. kr i
2010 økende til 1,2 mill. kr i 2012.
De generelle statstilskuddene vedr. flyktninger er forutsatt å øke med 3,5 mill.kr. fra og med
2011 til 21,0 mill. kr. Dette tilsvarer den årlige økning i antall flyktninger som kommunen
mottar.
6.5.4 Øremerkede statstilskudd
Vertskommunetilskuddet som kommunene mottar som tidligere vertskommune for
mennesker med mer omfattende tjenestebehov er i gjeldende økonomiplanperiode ført opp
med 8,0 mill.kr årlig. Dette videreføres i forslag til ny økonomiplan.
Regjeringen har fra og med 01.01.11 innlemmet det øremerkede driftstilskuddet for
barnehagene. Rådmannen har også basert sitt budsjett på dette.
31

6.5.5 Inntekstgaranti – INGAR
Overgangsordninga i inntektssystemet ble i 2009 erstattet med ei inntektsgarantiordning.
For 2011 blir denne ordningen beregnet med utgangspunkt i rammetilskuddet for
kommunene i revidert nasjonalbudsjett 2010. Rammetilskuddet blir korrigert for
skjønnstilskudd i 2010, saker med spesiell fordeling i 2010, og inngående /utgående
fordeling av tilskudd som blir innlemmet i / trukket ut av inntektssystemet i 2011.
Rammetilskuddet til kommunene i 2011 blir tilsvarende korrigert for skjønnstilskudd i 2011,
saker med spesiell fordeling i 2011 og veksttilskuddet i 2011. Deretter blir korrigert vekst fra
2010 til 2011 utregnet på landsbasis og for hver kommune. Fra 2010 til 2011 blir korrigert
vekst på landsbasis 3035 kroner pr. innbygger. Dersom en kommune har en korrigert vekst i
rammetilskuddet som er lavere enn 2735 kroner får kommunen gjennom et tillegg gjennom
inntektsgarantiordningen tilsvarende differansen mellom egen vekst i rammetilskuddet, og
en vekst på 2735 kroner pr. innbygger. Stjørdal har et trekk i INGAR i 2011 på 3.162.000,-kr.
Dette vil bli redusert ettersom dette er en overgangsordning. Rådmannen har derfor lagt inn
en reduksjon på 500.000,- i 2012, 1.000.000 i 2013 og 2.000.000,- i 2014. Det betyr i praksis
ei tilsvarende økt ramme.
6.5.6 Finansinntekter
Dette omfatter bl.a. kommunens renteinntekter og netto renter på forvaltningslån, mens
avdrag forvaltningslån skal føres i investeringsbudsjettet.
Dette innebærer at det er en overføring av midler fra drift til investeringsbudsjettet. For
2010 er det budsjettert med 3,05 mill.kr. Rådmannen viderefører dette beløpet i hele
økonomiplanperioden.
I driftsregnskapet for 2009 utgjorde kapitalinntektene inkl. forvaltningslån 9,5mill. kr, mens
det var budsjettert med 8,4 mill. kr. Ut fra dette baserer rådmannen seg på å videreføre
nivået fra gjeldende økonomiplan, d.v.s. det budsjetteres med en årlig renteinntekt på 8,4
mill. kr i planperioden 2011 -2014.
6.5.7 Egenbetaling
Som det fremgår av innledningen under pkt. 6.5.1 baserer rådmannen seg på at satsene for
avgifter og egenbetaling blir justert for prisøkningen.
6.5.8 Andre egne inntekter – eiendomsskatt
Rådmannen vil vise til notat av 23.09.2010 til kommunestyrets strategidebatt økonomiplan
2011-2014 pkt 8.11.4 andre inntekter.
32

I fremlegget til statsbudsjett for 2011 går regjeringa inn for å endre eiendomsskatteloven slik
at det nå kan skrives ut eiendomsskatt på næringseiendommer uten å innføre en generell
eiendomsskatt som også ville måtte omfatte boliger. I den eksisterende eiendomskatteloven
kan det utskrives eiendomsskatt på verker og bruk som i realiteten omfatter kun
produksjonsbedrifter og ikke hoteller, kontorbygg, lager, kjøpesentra og øvrige næringsbygg.
Dersom næringseiendommer ut over verker og bruk skulle ilegges eiendomsskatt måtte det
innføres generell eiendomskatt som da også ville omfatte biligeiendommer.
Med de endringer som nå kommer i eiendomsskatteloven er rådmannen av den oppfatning
at en mulig utskriving av eiendomskatt på næringseiendommer inklusive verker og bruk ikke
vil gjøre det aktuelt å foreslå innføring av eiendomsskatt på boliger. Anslag som er foretatt
viser at en moderat eiendomsskatt på næringseiendommer inklusive verker og bruk i
Stjørdal vi gi ei årlig inntekt i størrelsesorden 10 - 20 millioner avhenging av den promillesats
kommunestyret legger seg på.
I forslaget til økonomiplan 2011 -2014 har rådmannen ikke lagt inn inntekter fra en eventuell
fremtidig eiendomsskatt. Ut fra de utfordringene kommunen har på omsorgsektoren,
skolesektoren, oppgradering av kommunalteknisk infrastruktur samt drift av kulturhus fra og
med 2013 bør inntektsgrunnlaget økes. I økonomiplanen er det i 2013 og 2014 at det
strammer seg til og rådmannen er tydelig på at kommunestyret bør vurdere innføring av
eiendomsskatt på næringseiendommer inklusive verker og bruk fra og med 2013.
6.6 Utgiftsforutsetninger.
6.6.1 Innledning
Utgiftene i forslag til økonomiplan 2011 -2014 samt budsjett 2011 legger til grunn
opprinnelig budsjett for 2010 med tillegg for lønnsvekst og kostnadsreduksjoner foretatt i
økonomiplanbehandlinga i 2009. Utgifter som er lagt inn ut over dette er beskrevet.
Konsekvensene av nye og økte driftstiltak som er beskrevet er tatt inn.
Kapitalutgiftene er lagt inn med basis i de investeringene som skal gjennomføres.
6.6.2 Lønns og prisutvikling
Ved sammenstillinger over flere år er det vanlig å eliminere den forskjellige lønns- og
prisutviklingen en kan ha fra år til år ved å foreta sammenligningen i faste priser. Endringer i
tallene vil dermed da beskrive en aktivitets-/omfangsendring. Rådmannen vil derfor som for
tidligere år fremstille alle tall i faste priser.
33

Ved fastsettelsen av rammer for økonomiplanperioden 2011-2014 tar rådmannen
utgangspunkt i opprinnelig budsjett 2010 som basisår, med tillegg for lønnsvekst og vedtatte
endringer i gjeldende økonomplan for 2011. I tråd med dette vil rammene for 2011-2014 bli
ført i faste 2011-priser.
Avlønnsveksten i 2010 er det 3 mill. kr som gjelder etterslep for 2009 mens lønnsveksten for
2010 er beregnet til ca 34 mill. kr, hvorav 24 mill. kr er lagt inn i etatenes rammer, mens 10
mill. kr er ufordelt da dette ikke er fullt avklart pr. ultimo oktober.
6.6.3 Pensjonskostnader
Av regnskapsforskriftene om årsregnskap og årsberetning § 13 går det fram hvordan
regnskapsføringen av pensjon skal finne sted.
På grunnlag av dette fattet kommunestyret vedtak om at premieavviket for 2002 (og dermed
også for de senere års avvik) skulle fordeles med 1/15 over de 15 påfølgende regnskapsår.
Pensjonskostnadene for kommunen ser ut til å bli de samme som for 2009 eller marginalt
høyere. Premieavviket vil variere mye fra år til år. Et evt. stort positivt premieavvik må
følgelig ikke settes inn i produksjonen, men helst gå til fondsavsetninger, evt. gå med til å
dekke underskudd. Dessuten skal jo et positivt premieavvik ett år fordeles som en utgift
igjen over de neste femten år, mens et negativt premieavvik ett år skal fordeles som en
positiv inntekt over de neste 15 år. Over tid ”skal” de positive og negative premieavvik gå i
balanse.
Fra og med 2012 vil det bli endringer knyttet til føring av pensjonskostnader. Dette vil gå på
fordeling av avvik samt kostnader grunnet endra avkastningskrav. Rådmannen vil ta dette
opp når konsekvensene for Stjørdal blir kjent og legger disse inn ved neste års
økonomiplanbehandling.
Ut fra dette finner rådmannen at det budsjetteres med et premieavvik på 3 mill. kr i
økonomiplanperioden 2011 -2014. Dette er i tråd med gjeldende økonomiplan.
6.6.4 Lønnsreserve
Avsetningene til fremtidige lønnsøkninger er gjort på en samlet post for hele kommunen
under ansvar 9 Finans. Posten skal både dekke selve lønnsøkningene og nødvendig pensjonsog
arbeidsgiveravgift i den sammenheng. For hvert av årene i økonomiplanperioden har
rådmannen ført opp 25 mill.kr, bortsett fra i 2013 hvor rådmannen ikke fant rom for å legge
inn mer enn 23 mill. kr.
34

6.6.5 Avdrags og rentekostnader
Rådmannen har lagt til grunn følgende forutsetninger når det gjelder avdragstid og
rentesatser På gjeldende lånemasse og nye låneopptak.
Da minste gjennomsnittlig årlig avdragstid etter departementets beregningsregel ligger noe i
overkant av 30 år, forutsettes nye opptak av lån i økonomiplanperioden å bli gjort til 30 år.
Når det gjelder renteforutsetninger er det lagt til grunn en sats på 5 % i 2011 -2012 og en
gjennomsnittlig sats på 5,3 % for årene 2013 - 2014. Startlån er forutsatt å avdras over 20 år
og med en gjennomsnittlig rentesats på 5,5 % for hele økonomiplanperioden 2010 – 2013,
jfr. vedlegg, Nye låneopptak i perioden 2011 – 2014- Ajour pr. primo juli 2010.
Hva angår eksisterende lånemasse er denne beregnet etter gjeldende vilkår pr. medio
september, men på p.t. – lån er det forutsatt en renteøkning på 1 % i gjennomsnitt i 2011 og
1,5 % i 2012 og 2,5 % i 2013-2014, jfr. vedlegg: Oversikt over renter og avdrag i
økonomiplanperioden 2011 -2014, samt oversikt over renter og avdrag i vedtatt
økonomiplan sammenlignet med forslag til økonomiplan 2011 – 2014.
6.6.6 Overføinger til disposisjonsfond
I samsvar med tidligere føringer gitt av kommunestyret overføres den delen av
momsrefusjonen som går på investeringer i sin helhet til disposisjonsfond. Dette beløp
utgjør totalt 16.400.000,- kr. Beløpet er null i 2014 da overgangsperioden for endringen i
momsrefusjonsordningen er slutt.
I tråd med kommunestyrets vedtak i strategidebatten – Overordnede punkter – pkt C-
overføres ekstraordinære besparelser grunnet lavt rentenivå over til disposisjonsfond. Dette
utgjør totalt 11.500.000,- kroner for økonomiplanperioden. Disposisjonsfondet blir dermed
styrket totalt med 27.900.000,- kroner.
6.6.7 Økte varige utgifter grunnet enkeltvedtak i kommunestyret
Kommunestyret har fattet vedtak i saker som har økonomiske konsekvenser for
økonomiplanen og kostnadene må derfor legges inn. Det gjelder vedtak i følgende saker:
• Deltakelse i interkommunalt krisesenter – langt inn beløp tilsvarende vedtak i k-
sak 81/10. Eventuell endra beløp tas med ved saldering budsjett 2011. Beløp pr.
år 700.000,- kr.
• Miljøterapeut/styrkmidler – k-sak 80/10. Lagt inn 238.000 kroner i 2012 og
475.000 kroner for 2013 og 2101.
• Internasjonal koordinator KS-Nord-Trøndelag – 20.000 kroner pr. år
• Utmarkkommunenes sammenslutning – 30.000 kroner pr. år.
35

6.6.8 Innlegging av varige utgifter som følger av vedtak i strategidebatten
• Flere elever i kulturskolen – lagt inn en økning på 200.000 i 2013 og som økes til
300.000 kroner i 2014.
• Økt tilskudd til lag og organisasjoner med 100.000 kroner i 2012 stigende til 200.000
kroner i 2013 og til 300.000 kroner i 2014.
6.6.9 Videreføring av varige utgifter fra saldering budsjett 2010
• Flyktningtjenesten – økt integreringstilskudd på 3.500.000,- kroner med fordelt utgift
på 150.000 kroner til tospråklig assistanse i barnehage, 300.000,- til styrket
språkopplæring i grunnskolen, økonomisk sosialhjelp NAV på 400.000,- samt
introduksjonsstønad 2.650.000 kroner videreføres i økonomiplanen.
Integreringstilskuddet kommer som en konsekvens av at kommunen har mottatt
flyktninger. Introduksjonsordningen er lovpålagt og skal finansieres ved
integreringstilskuddet. Totalbeløpet justeres etter antall flyktninger.
• Kom.Rev – Revisjonen har i brev til kommunen påpekt at det beløp som Stjørdal blir
fakturert for er 125.000,- kroner over det som ligger i kommunens budsjett for 2010.
Rådmannen forventer ikke at dette beløpet går ned i økonomiplanperioden og
viderefører økningen i 2010.
• Årlig bevilgning til LRS(lokal redningssentral) kart, varslingssystem m.m. – videreføres
med 25.000,- i året. Dette er utgifter til beredskapsarbeid som påløper hvert år.
• Brannvesen. Økt beløp går til dekningen av økt avgift som kommunen må betale til 110
sentralen i Namsos (øker når folketallet øker), økte lønnskostnader innfasing av brannordning
med utrykningsledere samt økte utgifter knyttet til utrykninger. Det siste er basert på tall fra
2009 og frem til i dag for 2010. Kostnadene til 110 sentral og utrykningsledere ligger der.
Antall utrykninger kan variere, men med den stadig økte trafikken gjennom kommunen er det
lite realistisk at antall utrykninger går vesentlig ned. Rådmannen foreslår at beløp i saldering
videreføres i økonomiplanen.
• Økte kostnader SFO/PPT/leksehjelp/SFO/økt timetall videreføres med 1.200.000,-
Beløpet som ble lagt inn i salderingen dekker ikke mer enn kostnaden ut 2010 til
leksehjelp og økt timetall. I statsbudsjettet i rammeoverføringen er det lagt inn midler
til årskostnadene til leksehjelp og økt timetall. Manglende dekning ut over det som
ligger i salderingen må prioriteres innefor den samla rammeoverføringen i 2011. Da
dette er kostnader som påløper har rådmannen valgt å videreføre dem.
• Økt utgift AFP lærere – Statens Pensjonskasse. Dette er løpende utgifter som sektoren
har og vil ut fra den aldersammensetningen som er hos undervisningspersonell i
36

Stjørdal kommune neppe bli redusert i økonomiplanperioden. Rådmannen foreslår at
beløpet videreføres.
• Økte kostnader til resurskrevende tjenestemottakere. Beløpet videreføres for å dekke
helårsdrift i Fosslivegen 14, samt andre brukere som har et økende tjenestebehov. En
del av beløpet må gå til å dekke økte driftsutgifter grunnet flere brukere innen den
åpne omsorg.
6.6.10 Nye tiltak som følge av økt ramme
Gjennom inntekstgarantiordningen - (INGAR) - og en endring i rammeoverføringen på
100.000,-kroner har rådmannen lagt inn varige nye tiltak på 2.100.000,- kroner for hvert av
årene i økonomplanen. Rådmannen har foretatt en prioritering i samsvar med pkt. 8.9 i
strateginotatet, men da med reduserte beløp ut i fra disponibel ramme på 2.100.000,-
kroner og ikke 7.150.000,- kroner.
• 100.000,- kroner pr år i økt kostnad til overformynderiet. Overformynderiet blir
statlig i løpet av økonomiplanperioden slik at det kan komme endringer her.
• 560.000,- kroner pr. år til delfinansiering årsvirkning leksehjelp samt økt timetall i
skolen.
• 840.000,- korner årlig til ressurskrevende tjenestemottakere, økte ressursbehov innen
åpen omsorg samt tilskuddposter.
• 210.000,- kroner til etat teknisk drift – planoppgaver.
• 168.000,- årlig for å finansiere kommunens kostnader til den interkommunale
arbeidsgiverkontrollen og skatteinnkrevingen.
• 82.000,- årlig til finansiering personvernombud/sikkerhetsansvarlig i Værensregionen i
tråd med Datatilsynets krav.
• 140.000,- årlig til IKT for å dekke kommunikasjonsutgifter IKT innen sektorene
oppvekst og omsorg m.m.
37

6.6.11 Sum nye tiltak /økt drift ut over vedtatt økonomiplan 2010-2013
DRIFTTILTAK UT OVER ØKONOMIPLAN 2010-2013 2011 2012 2013 2014
FELLESUTGIFTER
Arbeidsgiverkontroll og skatteinnkreving 168 168 168 168
Personvern/datasikkerhetsansvarlig 82 82 82 82
Kommunikasjonsutgifter IKT – omsorg og oppvekst 140 140 140 140
SUM FELLESUTGIFTER 390 390 390 390
OPPVEKST OG KULTUR
S - To språklig assistanse i barnehager 150 150 150 150
S- Styrket språkopplæring 300 300 300 300
S- SFO/PPT/leksehjelp/økt timetall 1.200 1.200 1.200 1.200
S- AFP lærere – statens pensjonskasse 800 800 800 800
Flere elever i kulturskolen 200 300
Økt tilskudd frivillige lag og organisasjoner 100 200 300
Miljøterapeut/Styrkmidler 238 475 475
Leksehjelp/økt timetall 560 560 560 560
SUM OPPVEKST OG KULTUR 3.010 3.348 3.825 4.025
OMSORG
S- Økonomisk sosialhjelp NAV 400 400 400 400
S- Økt introduksjonsstønad - flyktningekontoret 2.650 2.650 2.650 2.650
S- Ressurskrevende tjenestemottakere 4.000 4.000 4.000 4.000
Tilskudd krisesenter 700 700 700 700
Ressurskrevende tjenestemottakere/åpen omsorg 840 840 840 840
SUM OMSORG 8.590 8.590 8.590 8.590
TEKNISK DRIFT
S- Brann og redning – 110 sentral, flere
1.000 1.000 1.000 1.000
utrykninger
Planoppgaver 210 210 210 210
SUM TEKNISK DRIFT 1.210 1.210 1.210 1.210
ANDRE ANSVARSOMRÅDER
S – Kommunerevisjonen 125 125 125 125
S- Beredskapsarbeide 25 25 25 25
S- Internasjonal koordinator KS 20 20 20 20
S- Utmarkkommunenes sammenslutning 30 30 30 30
Overformynderiet 100 100 100 100
SUM ANDRE ANSVARSOMRÅDER 300 300 300 300
SUM TOTALT 13.500 13.828 14.315 14.315
S – betyr videreført fra saldering budsjett 2010
38

7. DE ENKELTE SEKTORENE.
7.1 Rådmannen /rådgivere.
Rådgiverne skal støtte og bistå rådmannen og øvrige ledelse i overordnede spørsmål.
Viktige oppgaver er
• juridisk rådgivning og saksbehandling
• budsjett, økonomiplan, finansiering
• reglement, utredninger, prosjektoppgaver
• overordna planer, kommuneplan, sektorovergripende planer
• interkommunalt samarbeid
• beredskap
• kommune/stat/rapportering – KOSTRA
• gjennomføring av valg
• større utredningsoppgaver
• kvalitetsarbeid
7.2 Organisasjonsenhet.
Organisasjonsenheten omfatter tjenester som skal til for å bistå etater og enheter slik at de
kan yte gode tjenester til innbyggerne. Servicetorget har en utadrettet funksjon og betjener
publikum direkte.
En del av tjenestene er fremdeles i egenregi, mens en del er overtatt av Værnesregionen.
De fleste av disse tjenestene har Stjørdal kommune arbeidsgiveransvaret for.
7.2.1 Økonomi/personal
Beskrivelse:
Controllere følger opp etater og enheter i økonomi- og budsjettspørsmål. Analyserer,
utarbeider prognoser og gir råd.
Personalmedarbeidere fungerer bl.a. som sekretærer for enheter i tilsettingssaker. - Skriver
vedtak og sikrer at formalitetene er i orden. Oppfølging av ulike registre. Oppfølging av alle
lærlinger i kommunen.
Avdelingen er involvert i stadig flere personalsaker. Det er positivt at ledere tar tak i saker og
at de ber om råd og støtte. Utviklingen viser at sakene blir stadig mer kompliserte og krever
høy kompetanse. Personalsaker dreier seg om oppfølging av sykemeldte, disiplinærsaker og
oppsigelsessaker. Dårlig personalarbeid gir seg raskt utslag i dårlig økonomi.
39

Utfordringer:
• Å kunne arbeide med rekruttering og omdømme, slik at elever og studenter kan
orienteres og motiveres for jobb i kommunen. Legge til rette for at lærlinger,
minioritetsspråklige og mennesker som har falt utenfor arbeidslivet finner Stjørdal
attraktiv som en framtidig arbeidsplass.
• Å ha nok ansatte med riktig kompetanse til å gi råd og veiledning i de stadig mer
komplekse sakene som oppstår i etater og enheter og som berører både økonomi- og
personalsaker.
• Å kunne gi opplæring i nye regelverk, lover og forskrifter slik at lederne har god nok
kunnskap til å utøve godt økonomi- og personalarbeid.
7.2.2 Servicetorg/arkiv
Beskrivelse:
Arkivmedarbeiderne scanner all inngående post og journalfører all inngående og utgående
post. Dette er arbeidsbesparende for enheter og etater, men krever mer arbeid av arkivets
ansatte.
Antallet ansatte i servicetorg/arkiv er redusert med 1.7 årsverk de to siste årene. Stadig mer
kapasitet bindes til saksbehandling av bostøtte og Startlån. Pr. september 2010 er det
behandlet 130 saker om Startlån. Tallet for hele 2008 var 89.
Arbeidspresset er stort på de ansatte i fronttjenesten og i arkivet, og reduksjonene i
bemanningen fører til mindre fleksibilitet.
Utfordringer:
• Å ha nok personale med riktig kompetanse til å løse de stadig mer komplekse
oppgavene som ligger i enheten og som gjør at andre enheter kan effektivisere drift
og utføre flere oppgaver uten å tilsette flere folk.
• Å kunne drive utviklingsarbeid for stadig å kunne gi publikum tilgang til
selvbetjeningsløsninger og gode skjermdialoger.
• Å videreutvikle hjemmesider, intranett og ekstranett gjennom Portalprosjektet i
Værnesregionen.
• Å ha tilstrekkelig bemanning slik at oppgavene knyttet til boligoppgaver kan løses på
en tilfredsstillende måte.
40

7.2.3 Værnesregionen
Omfatter lønn/regnskap, skatt, barnevern og IT i tillegg til innkjøpsfunksjon og sekretariat.
Budsjettene for Værnesregionen blir godkjent i Regionrådet, og enhetene styrer etter disse.
Regnskapet viser at Stjørdal kommune tidligere ikke har satt av nok ressurser til å dekke våre
andeler.
Dette er søkt rettet opp gjennom årets budsjettforslag og saldering.
Fremdeles er det områder der det hersker stor usikkerhet. Dette gjelder først og fremst IKT
samarbeidet. Tjenesten ble etablert som eget tjenestesenter 01.05.2010 og Malvik har valgt
å trekke seg ut av samarbeidet i 2010.
Konsekvensene er at det må erstattes fagkompetanse som tjenesten ikke har lenger og det
må reforhandles flere titalls avtaler som til nå har omfattet seks kommuner.
Dessuten har det ikke vært satt opp budsjett for samlet tjeneste tidligere.
Barnevernet:
Stjørdal kommune er med i interkommunalt barnevern sammen med Tydal, Meråker, Selbu
og Frosta.
Det som koster kommunen mest - og som er poster som er vanskelig å forutsi og anslå - er
Stjørdal kommunes tiltak for barn i og utenfor heimen.
Godt forebyggende barnevern gjør at kommunen har lavere utgifter på dette området enn
sammenlignbare kommuner.
I forslaget til budsjett for 2011 som er lagt fram for Regionrådet er det lagt inn økning i
bemanning. Denne økningen forutsettes dekket av midler som øremerkes barnevernet
gjennom statsbudsjettet.
IT:
Enhet IT har ansvar for å drifte og utvikle kommunenes datasystemer.
Gode IT-løsninger er viktig for kommunens interne drift, og blir stadig viktigere som verktøy
for omstilling og frigjøring av ressurser i kommunen. Teknologien må utvikles og tilpasses slik
at den tilfredsstiller kravene medarbeidere og publikum har til gode, fremtidsrettede
løsninger.
Kravene om stadig større fart og større mengder informasjon, koster penger. Dette medfører
til dels store kostnader.
Samarbeidet i Værnesregion åpner for nye muligheter og bedre ressursutnyttelse.
Tiden framover må brukes til å konsolidere, reforhandle avtaler og avklare
kompetansebehov.
41

Man må finne gode løsninger på å plassere IT kostnader der de hører heime. I dag er det
store kostnader som føres på det sentrale, felles IT budsjettet, men som i den enkelte
kommune skal overveltes til etatene.
Lønn/Regnskap
Fakturabehandlingen i Tydal fungerer godt og fleksibelt bl.a. fordi de ansatte har
stillingsandeler både i Værnesregionen og i Tydal kommune.
Lønn/regnskap har et krav om innsparing. Etter en innkjøringsfase med mye
kompetansebygging, bør det være muligheter til å ta ut effektiviseringsgevinster. Muligheten
kan være å ta inn flere kommuner uten å øke bemanningen.
Skatt
I forhold til når Stjørdal kommune hadde skatteoppkrevingen selv, kan det virke som om
utgiftene har steget med å gå inn i Værnesregionen.
Men det må påpekes at da tjenesten ble opprettet, hadde ikke kommunen et
tilfredsstillende nivå på skatteinnkrevingen. Dessuten er kravene til tjenesten ytterligere
skjerpet fra statens side.
Arbeidsgiverkontrollen
Arbeidsgiverkontrollen er lagt til et interkommunalt samarbeid som omfatter 14 kommuner.
Tjenesten har hovedkontor i Malvik, med filial på Støren.
Skjerpede statlige krav til arbeidsgiverkontrollen, samt fordelingsmodell etter folketall, gjør
at kommunens utgifter til tjenesten har økt.
Uansett organisering ville nok Stjørdal kommune fått denne økningen.
7.2.4 Fellesutgifter
Her føres utgifter til Værnesregionen som er omtalt overfor.
I tillegg føres utgifter som omfatter hele organisasjonen. Dette er utgifter til bl.a. en del
forsikringer og kontingenter, lærlinger, seniortiltak, BHT, og opplæringstiltak.
I budsjett og økonomiplansammenheng er det viktig å få budsjett som dekker de faktiske
utgiftene.
42

7.2.5 Økonomisk ramme
Rådmannen/Organisasjonsenheten
Ramme (1000 kr) 2011 2012 2013 2014
Vedtatt budsjett 2010 20226 20226 20226 20226
Budsjettendringer inkl. lønnsoppgjør med mer 815 815 815 815
Saldering
Hovedverneombud, vikarutg. tillitsvalgte 500 500 500 500
Årlig bevilgning til LRS – kart – varsling 25 25 25 25
Nye rammer – rådmannen/org.enheten 21566 21566 21566 21566
Økonomisk sammenligning mellom budsjett 2010 og forslag 2011 (1000 kr)
Tabell med spesifiserte inntekter og utgifter
ØKONOMISK sammenligning mellom budsjett 2010 og forslag 2011 (i 1000 KR)
BUDSJETT 2010 (endelig V:72) FORSLAG 2011
Funksjon Utgift Inntekt Netto Funksjon Utgift Inntekt Netto
Rådmann/ Rådgivere 5 290 85 5 205 Rådmann/ Rådgivere 5 504 85 5 419
Servicetorg/Arkiv 5 127 378 4 749 Servicetorg/Arkiv 5 682 828 4 854
Økonomi /Personal 5 282 257 5 025 Økonomi / Personal 5 315 200 5 115
Org.led./ ITkontor/Diverskontor/Diverse
5 768 521 5 247 Org.led./ IT-
6 649 471 6 178
Totalt 21 467 1 241 20 226 Totalt 23 150 1 584 21 566
43

Fellesutgiftene:
Ramme (1000 kr) 2011 2012 2013 2014
Vedtatt budsjett 2010 39933 39933 39933 39933
Budsjettendringer inkl lønnsoppgjør med mer
Lønnsoppgjør 2009, 2010
Fordeling AFP
Økning seniortiltak
Økning kontingenter
Økning bedriftshelsetjeneste
Økning lærlinger
Norsk pasientskadeerstatning
Innsparing forsikringer
Fordeling sykefravær
588
- 3083
500
345
300
300
227
- 80
- 45
588
- 3083
500
345
300
300
227
- 80
- 45
588
- 3083
500
345
300
300
227
- 80
- 45
588
- 3083
500
345
300
300
227
- 80
- 45
Gjeldende økonomiplan
Værnesregionen effektiviseringsgevinst - 100 - 200 - 300 - 300
Økte kommunikasjonsutgifter – IT 350 350 350
Nye tiltak INGAR
Arbeidsgiverkontroll/skatt 166 166 166 166
Personvernombud 84 84 84 84
Kommunikasjonsutgifter IKT 140 140 140 140
Sum rammeendringer 290 540 440 440
Nye rammer - fellesutgifter 39 275 39 525 39 425 39 425
Med disse rammene har man løst en del av de utfordringene som er knyttet til finansiering
av fellesutgiftene.
Det er fremdeles usikkerhet knyttet til budsjettposter, og dette gjelder spesielt innen
Værnesregionen:
Barnevern:
Skatt:
Arbeidsgiveravgift:
IKT:
Dette gjelder Stjørdal kommunes utgifter til tiltak overfor kommunens
barn og unge. Aktiviteten er vanskelig å anslå.
Ser ut til at kommunens budsjettrammer kan være knappe i forhold til
de regningene vi mottar.
Dette er et samarbeid mellom 14 kommuner, og Stjørdals utgifter har
økt, men rammene er ikke økt tilsvarende.
Usikkerhet knyttet til å reetablere samarbeidet med 5 kommuner i
stedet for 6.
44

7.2.6 Resultatmål:
• Kommunen har valgt elektronisk kvalitetssystem i løpet av 2011 og implementering
skjer i løpet av økonomiplanperioden.
• Nytt intranett og ekstranett lanseres innen utgangen av 2011.
• Arkivplanen er revidert og tilpasset nye verktøy i løpet av 2011.
• Saksbehandlingstiden for startlån skal ikke overstige en måned.
• Det gjennomføres forsøk med bruk av sosiale medier (eks. Twitter, Facebook) Det lages
retningslinjer for bruken.
• Publikum som bidragsyter til å vedlikeholde f.eks. "Tilgjengelighetsguiden" på web
prøves ut.
• Alt arkivmateriell eldre enn 1980 er avlevert til IKA Trøndelag i løpet av 2011.
• Større områder i ny utgave av fagsystem for lønn/personal/økonomi (Visma Enterprise)
tas i bruk i løpet av 2011.
• Web-rapportering økonomi i løpet av 2011.
• Videreutvikle rutiner innen personal og HMS området og integrere dette i kommunens
kvalitetssystem.
• Følge opp tiltakene i rapporten om sykefravær i løpet av økonomiplanperioden slik at
sykefraværet reduseres med minimum ett prosentpoeng innen 2012 i forhold til tallet
for 2008 som var 9.1 %.
• Intensivere arbeidet med rekruttering og omdømmebygging i økonomiplanperioden.
• Nye ideer, medier og metoder i rekrutteringsarbeidet prøves ut i løpet av 2011.
• Gjennomføre Ledelse i Stjørdal i hele økonomiplanperioden.
45

7.3 Etat oppvekst og kultur.
7.3.1 Beskrivelse av etaten
Grunnskole: Drives etter Opplæringsloven. Kommunen har 11 barneskoler og 3
ungdomsskoler. 2977 elver høsten 2010. Skolefritidsordning og leksehjelp ved alle
barneskoler.
Voksenopplæring: Opplæringsloven §§4A-1 og 4A2. Norskopplæring med
samfunnskunnskap for innvandrere og flyktninger, spesialundervisning for voksne og
grunnskole for voksne. Ca 80 elever fra ca 20 ulike nasjoner.
Kulturskole: Opplæringsloven §13-6. Desentralisert undervisning i kulturfag til barn, unge og
voksne. 942 elever og 266 elever på venteliste pr 20.09.10.
Barnehager: Drives etter Lov om barnehager. Barnehagemyndighet for 12 kommunale
barnehager, 12 private barnehager og 21 private familiebarnehager. Til sammen 1483 barn i
barnehagene pr 20.10.10, 661 barn i kommunale barnehager, 707 barn i private ordinære
barnehager og 106 barn i familiebarnehager.
PPT: Hjemlet i Opplæringsloven §5-6 og §5-7. Rådgivningsinstans for hele skoleløpet.
Kommunens sakkyndighets- og rådgivingsorgan i forhold til spesialundervisning.
Barn og ungdom: Forebyggende barne- og ungdomsarbeid (Ungdommens Hus,
Ungdomskontakten, PMTO, Home-Start, SLT, MOT)
Kultur: Bibliotek og kino, samarbeid kulturfyrtårn, idrett og friluftsliv samt allment
kulturarbeid.
46

7.3.2. Økonomisk ramme 2011 -2014
ØKONOMISK sammenligning mellom budsjett 2010 og forslag 2011 (i 1000 KR)
BUDSJETT 2010 (endelig V:72) FORSLAG 2011
Funksjon Utgift Inntekt Netto Funksjon Utgift Inntekt Netto
Administrasjon 3 370 387 2 983 Administrasjon 5 885 571 5 314
Grunnskole 223 739 17 344 206 395 Grunnskole 223 144 15 290 207 854
Skolefritidstilbud 11 432 9 818 1 614 Skolefritidstilbud 12 399 9 865 2 534
Voksenoppl. 10 082 6 190 3 892 Voksenoppl. 9 929 6 265 3 664
Kulturskole 9 341 3 705 5 636 Kulturskole 9 895 3 981 5 914
Barnehage 157 630 142 440 15 190 Barnehage 170 104 21 259 148 845
PP-tjenesten 7 949 2 533 5 416 PP-tjenesten 10 931 4 572 6 359
Bibl./kino/kultur 14 303 4 471 9 832 Kultur 15 558 5 347 10 211
Barn,ungdom,fritid 7 027 478 6 549 Barn og ungdom 7 950 1 112 6 838
Totalt 441 873 187 366 254 507 Totalt 465 795 68 262 397 533
Oversikten viser opprinnelig budsjett 2010 sammenlignet med forslag til budsjett 2011.
Nettoramma for etaten er økt fra kr 257 807 000 i 2010 til kr 397 533 000 i 2011.
Hovedårsaken til dette er at øremerka midler til barnehage ikke lenger eksisterer og at
ramma er økt for å finansiere kommunale og ikke kommunale barnehager.
Etatsadministrasjon
Ramma er økt med kr 960 000 fordi AFP (AFP for lærere er lagt inn i ramma for grunnskole
(ansvar 222)for ansatte i etaten er lagt hit. Dessuten er ramma økt fordi både rådgiver
barnehage (flyttet fra ansvar 227 barnehage) og rådgiver grunnskole er flyttet hit. Dette er
gjort fordi ingen av stillingene medfører øremerkede statlige midler. Ledelse, kompetent
personale og læring er viktig, så det er lagt inn til sammen kr. 347.000 i kompetansemidler.
Enhet barn og ungdom
Forebyggende arbeid i forhold til barn, ungdom og deres foreldre er organisert i Enhet barn
og ungdom. Lavterskeltilbud (uten ventetid og timebestilling) for barn, unge og foreldre
tilbys bl.a. gjennom Ungdomskontakten, PMTO- team og Home Start. Tiltak som PMTO
(Parent management training Oregon) og ungdomskontaktens tilbud om ART (Aggression
repleasement training) ble satt i gang ved hjelp av øremerkede psykiatrimidler i løpet av
2008 og tiltakene ble valgt fordi forskning viser at de har effekt. Enheten har fått
prosjektmidler til STYRK. Midlene tilsvarer ett årsverk ved Ungdomskontakten og midlene
går til arbeid med risikoutsatt ungdom. Det er lagt inn ressurser til STYRK-prosjektet i hele
47

økonomiplanperioden og vil gi ungdomskontakten mulighet for å fortsette med bl.a.
arbeidet med ruskontrakter på samme nivå som i dag. Det er stor etterspørsel etter de
tjenester som Enhet barn og ungdom tilbyr og man opplever press på de enkelte tjeneste.
Det er ikke lagt inn økte midler til andre tiltak og tjenester i enheten ut over mottatte
statlige tilskudd / prosjektmidler. Enheten vil fortsatt være aktiv i å søke prosjektmidler.
Ungdommens Hus, MOT og andre tiltak videreføres. Enheten er tilført kr 175 000 på
bakgrunn av en feilbudsjettering i 2010 (opphørt statstilskudd ble ført som inntekt).
Mål:
• Sikre tilstrekkelig samordning av tjenester til utsatte barn og unge
• Gjennom forebyggende tiltak skal Enhet barn og ungdom nå barn og ungdom i
risikosonen får hindre utvikling av negativ adferd.
• Tjenestene skal være lett tilgjengelige.
Barnehage - 12 enheter - kommunen som barnehagemyndighet
Lovfesta rett til barnehageplass ble innført fra 01.01.09 for alle barn som har fylt ett år innen
utgangen av august det året det blir søkt om plass. Kommunen har full barnehagedekning
med 661 barn i kommunale barnehager og 813 barn i ikke- kommunale barnehager pr
20.10.10.
Fra 01.01.11 blir barnehagen rammefinansiert og kommunen får et helhetlig ansvar for alle
barnehager. Kommunens skal tildele private barnehager tilskudd slik at de kan opprettholde
driften. Forskrift for tildeling av midler til private barnehager ble sendt på høring i sommer,
men er ikke ferdigbehandlet i regjeringen. I statsbudsjettet er det lagt 135,036 mill inn i
ramma til Stjørdal kommune i forbindelse med endringen. I 2009 mottok Stjørdal kommune
120,336 mill i statstilskudd mens prognosen for 2010 er ca 130 mill. Lokal prioritering skal
heretter avgjøre satsinga på barnehage, men budsjett 2011 tar utgangspunkt i budsjett 2010.
Foreldrebetalinga blir videreført på samme nominelle nivå som i 2010.
Alle barn skal ha like muligheter, så Stortinget har vedtatt at tilskudd til ikke-kommunale
barnehager skal økes fra 01.08.11. I budsjettet er lagt inn ca 55 mill til kommunale
barnehager og 52 mill til driftstilskudd til private barnehager. Dessuten er det lagt inn 24 mill
i skjønnsmidler til alle barnehager.
48

Regnskap for de siste årene viser at storparten av skjønnsmidlene er utbetalt til private
barnehager:
2007 2008 2009 2010 hittil Andel 2010
Mottatt art 1815 9 946 678 16 038 776 21 939 964 27 953 085
Utbetalt til private art 1372 5 748 680 9 111 246 18 302 118 23 747 008 85 %
Brukt til kommunale 5 213 263 6 927 530 3 726 581 4 206 077 15 %
Avsetning/bruk av fond -1 015 265 - -88 735 -
UB fond 2519922 pr 31.12 88 735 88 735 - -
Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Gode
barnehager bidrar til å sikre alle barn en god start både når det gjelder læring og
omsorg. Det er viktig at barna får utfordringer og muligheter for å delta i aktiviteter tilpassa
deres alder og utvikling. Det er lagt inn midler til videre bygging av kompetanse i budsjettet.
Barnehagene i Skatval, Lånke, Hegra, Husbymarka, Flora og Forradal er blitt restauret og/
eller utbygd de siste tre årene. Plan for utbygging/ restaurering av flere av de andre
kommunale barnehagene må gjennomføres i økonomiplanperioden. Fylkesmannen har gitt
frist til ferdigstillelse ved Kvislabakken barnehage våren 2012. Det må vurderes særskilt i
økonomiperioden om det skal bygges nye barnehager i Skjelstadmark og Elvran. Utbygging/
rehabilitering må vurderes ved Midtheim og Sandskogan barnehager.
Mål:
• Tilby barn og unge i barnehage et godt omsorgs- og læringsmiljø
• Ha fokus på kompetanse og innhold i barnehagen for å høyne kvaliteten
Grunnskole - 14 enheter / sfo
Elevtallet gikk ned med 34 elever fra høsten 2009 til høsten 2010, men klassetallet økte med
2 klasser (Kvislabakken +2 klasser, Stokkan +1 klasse, Hegra U -1 klasse) slik at
ressursbehovet har økt. GSI – tallene for oktober 2010 viser at Kvislabakken skole mangler
ressurser (ca 1,2 årsverk) for å dekke lovpålagt minstetimetall. Ressursbehovet har også økt
på grunn av stor økning i behov for spesialundervisning. Særlig bekymringsfullt er økningen i
ungdomsskolen, f.eks. har 13% av elevene på Halsen ungdomsskole vedtak om
spesialundervisning for skoleåret 2010/2011. De fådelte skolene gir spesialundervisning i
49

tråd med tildelte timer, mens både barneskolene og ungdomsskolene grupperer elevene for
å ”spare” timer. Ved de fulldelte barneskolene gjennomføres timene med 76% i forhold til
tilrådde timer, og på ungdomsskolene gjennomføres timene med om lag halvparten så stor
timebruk som tilrådd, dvs 51%.
Økningen av tilrådde timer til spesialundervisning for skoleåret 2010/ 2011 tilsvarer ca 15
årsverk, dvs ca 8,1 mill. Det er ikke lagt inn midler til å dekke dette, men i forslag til budsjett
2011 er det tilført 2 mill som kan bidra til at lovpålagt minstetimetall ved Kvislabakken skole
kan gjennomføres, og at flere skoler kan bruke timer til forsterka opplæring på småtrinnet.
GSI registreringa viser at ressurser som ble gitt fra staten fra høsten 2009 til forsterka
opplæring i grunnleggende norsk, morsmål og samisk ikke blir brukt i forhold til intensjonene
på flere skoler på grunn av ressursmangel.
GSI- tallene viser at elevtallet pr klasse er svært høyt, særlig på ungdomstrinnet:
Fådelt
skoler
Fulldelte barneskoler Ungdomsskoler Snitt for Stjørdal
Elever pr klasse 12,3 20,0 27,6 21,3
Timetallet ble utvidet med 1 time fra 01.08.10. Det er lagt inn 1,4 mill for å dekke
helårsvirkning i 2011 i forhold til denne utvidelsen.
Kartleggingsprøver på 1.-3.trinn viser at flere elever er under kritisk grense ( bør få ekstra
hjelp ) Resultatene på nasjonale prøver i lesning og regning er under landsgjennomsnitt.
Derfor har Stjørdal kommune sagt ja til å delta i prosjekt i regi av
Utdanningsdirektoratet sammen med 30 andre kommuner. Som følge av dette har to
rektorer starta på rektorutdanning og to andre rektorer har fått plass i veiledningkorps som
Utdanningsdirektoratet har under opplæring. Tre barneskoler og en ungdomsskole vil motta
ekstra veiledning i 2011-2012. Det er uklart om dette vil medføre ekstra utgifter for
kommunen.
Leseplan er utarbeidd og blir tatt i bruk ved alle grunnskoler dette skoleåret. Målet er at
flere elever skal bli gode og glade lesere, og at leseferdigheter må utvikles i alle fag. For å få
det til trenger vi kunnskapsrike og engasjerte lærere som arbeider systematisk og målrettet,
og opplæring i leseplan og bruk av systematisk observasjon og evaluering vil bli gitt til minst
en lærer fra hver skole.
Samarbeidet med HiNT om veiledning til nyutdanna lærere videreføres og tilføres ressurser
ettersom HiNT trapper ned ressursbruken. LP-arbeidet fortsetter og Fosslia, Halsen b og
Kvislabakken har begynt med opplæring i høst. Prosjektene medfører økte utgifter, men
prioriteres innenfor den totale ramma til grunnskole.
50

GNIST er et partnerskap og en overbygning for en rekke tiltak som skal bedre rekrutteringen
til og sikre utviklingen av lærerutdanninga og lærerprofesjonen. Stjørdal kommune deltar
fremdeles ikke i dette pga mangel på egenandel.
Leksehjelp skal sikre at alle elever har det samme utgangspunkt for å lykkes i skolen,
uavhengig av hvor mye hjelp de får til lekser hjemme. Ved salderinga i september 2010 ble
det gitt kr 700.000,- til leksehjelp for høsten 2010. Det er lagt inn årsvirkning for leksehjelp i
statsbudsjettet og i kommunenes ramme, men ikke i ramma for Etat oppvekst og kultur.
Men kr 700.000 er videreført i 2011. Reell budsjettering må tas opp ved budsjettsalderinga.
Hegra og Halsen ungdomsskole deltar i et forsøk med arbeidslivsfag. Arbeidslivsfaget skal gi
bedre motivasjon til elever i ungdomsskolen som ønsker et praktisk alternativ. Kvislabakken
skole deltar i et forsøk med fremmedspråk i barneskolen. 19 elever på 6.trinn har tysk 2 t pr
uke i tillegg til annen undervisning. Staten finansierer dette.
Planarbeidet i forhold til utbygging ved Halsen skole starter høsten 2010. Politisk sak om
endring av opptaksområdet til Stokkan ungdomsskole er utsatt i påvente av utredning
omkring flytting/ bygging i forhold til Hegra ungdomsskole / Hegra barneskole.
Mål:
• Øke bevisstheten om lesing som grunnlag for all annen læring
• Ta i bruk leseplan og bruke systematisk observasjon og oppfølging i opplæringa av
grunnleggende ferdigheter
• Styrke utviklings-, endrings- og forbedringsarbeidet i grunnskolen
• Sette av midler til etterutdanning / videreutdanning for skolens ansatte (2012)
Enhet kultur
Lokalsamfunn som har et levende kulturliv har også ofte høy bokvalitet og et
utviklingsorientert næringsliv. Den nye kulturarenaen, kulturhuset, vil bli en møteplass for
kulturlivet i hele Værnesregionen og videreutvikle Stjørdal som et regionsenter. Det
forventes byggestart og ferdigstillelse i økonomiplanperioden. Biblioteket skal ha en sentral
plass i kulturhuset slik at alle som bor i Stjørdal får lett tilgang til litteratur og informasjon.I
følge KOSTRA-tall er biblioteket i Stjørdal godt besøk sammenlignet med nabokommunene .
Men synkende utlån siste år forklares med trangt mediebudsjett. Det er ikke funnet rom for
styrking av dette. Innenfor de eksisterende lokaler er kinotilbudet godt. Dette videreutvikles
gjennom prosjektet digitalisering. Det vurderes flere filmframvisninger pr. uke og utgifter til
dette må tas opp i salderinga i 2011.
Innenfor idretts- og friluftsliv er det et etablert samarbeid med Idrettsrådet, FRIFO,
lag/organisasjoner og grunneiere. Dette for å sikre drift av løyetråkking av skiløyper, rydding
av stier, turløyper og strandområder. Det vil bli innkjøpt en ny løypetråkkemaskin som vil
51

kreve bemanning. Økt bemanning er ikke budsjettert. Det er heller ikke lagt inn bevilgning til
vedlikehold av pilgimsleden.
Tilskudd til Steinvikholm Musikkteater i tråd med forslag til statsbudsjett og vedtatt
partnerskapsavtale. Bergkunstmuseet - det magiske berget har mottatt 2 mill i statstilskudd
i tillegg til 3,5 mill kr i statstilskudd i 2009 til utbygging med løfte om ytterligere midler i
2011. Reguleringsplan og detaljplanlegging av bygget tar tid. I budsjettet til enheten er det
lagt inn kr 75.000 til Mic-prosjektet – samarbeid med Panachel ..Dette er halvparten av
forventet utgift jfr sak 17/10 i kommunestyret 25.03.10. Lokstallen er budsjettert med
75.000 i 2011, dette er mindre enn budsjettert i prosjektbeskrivelse. Kommunen mottar for
øvrig tilskudd på kr. 150.000 i 2010 til dette prosjektet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune
gjennom regionalt utviklingsprogram. Det vil også bli søkt om tilskudd til prosjektet i 2011 og
2012. Det er ikke funnet rom for å øke tilskuddet til Blues in Hell jfr sak 60/10 i
formannskapet 22.04.10.
Mål:
• Utvikle dagens bibliotektilbud – tettere samarbeid med skolebibliotekene og
andre samarbeidsparter (f.eks Litteraturhus Trøndelag
• Bygging Bergkunstmuseet – det magiske berget er i gang innen utgangen av 2011
• Bygging av kulturhus er i gang innen utgangen av 2012
Kulturskole
Det er et mål at alle barn i Norge som ønsker det, skal få tilbud om plass i kulturskolen med
rimelig egenbetaling. Det var 266 elever på venteliste 20.09.10. Det vurderes å opprette en
ny 50 % stilling som gitarlærer for å øke inntak av gitarelever. Men skolen har også stort
behov for innkjøp av nye instrumenter for å kunne gi god undervisning. I 2010 er det kjøpt
inn ett nytt piano, og det er behov to til, men dette er det ikke funnet plass til i forslag til
budsjett. Den kulturelle skolesekken gir barn og unge muligheten til å møte profesjonell
kunst og kultur. I Stjørdal tilbys elevene abonnementsforestillinger fra Fylkeskommunen og
lokale produksjoner.
Mål:
• Videreutvikle lokale produksjoner innenfor ramma av den kulturelle skolesekken
• Gi rom for flere elever i kulturskolen samtidig som kvaliteten på undervisningen
opprettholdes
52

Pedagogisk psykologisk tjeneste
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i
forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som har behov for en
sakkyndig utredning ift. behov for tilrettelegging i opplæringssituasjonen. PPT skal sammen
med barnehagen og skolen arbeide forebyggende for å forhindre at det oppstår særskilte
problemer knyttet til barn og elevers utvikling og læring. De 10 siste årene har antall
henvisninger til PPT blitt tredoblet uten nevneverdig økning i bemanningen, og de siste 4-5
årene har behovet for spesialundervisning blitt fordoblet. Særlig bekymringsfullt er økningen
på ungdomstrinnet. PPT mener dette kan ha sammenheng med for lav bemanning i PPT,
innføring av kunnskapsløftet og den generelle ressurssituasjonen i grunnskolen.
PPT har opptil 1 års ventetid på henvisninger på grunnskoleområdet.
Utdanningsdirektoratets Veileder tilopplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og
spesialundervisning (september 2009) understreker at forvaltningslovens (§11a) krav om
forsvarlig saksbehandlingstid også gjelder for PPT. Dette innebærer blant annet at verken
PPT eller skoleeier har adgang til å innføre ventelister for utredning av en elevs behov for
spesialundervisning. En slik venteliste strider mot elevens rett til spesialundervisning. Det er
ikke lagt inn ressurser i økonomiplanperioden for å kunne avvikle ventelistene, men ny
stilling opprettet ved salderinga høsten 2010 videreføres.
PPT har ansatte med høy kompetanse (10 av 14 fagansatte har
hovedfag/masterutdanning), og etterutdanning er nødvendig for å kunne være oppdatert i
forhold til nye undervisningsmåter og ny kunnskap innenfor fagfeltet. Det er ikke lagt inn
mer midler til etterutdanning i budsjett 2010.
PPT selger tjenester til Ole Vig vgs, Meråker vgs, Aglo vgs, Frosta og Meråker kommuner. PPT
vil framover være aktiv i arbeidet med å utrede felles PPT i Værnesregionen.
Mål:
• Færre barn og unge på venteliste innen utgangen av 2011
• PPT har tid til å jobbe mer med forebyggende veiledning i grunnskolen
• Skape forståelse for at ansatte i PPT må ha kursing / etterutdanning for å holde seg
oppdaterte på et høyt faglig nivå
53

Voksenopplæring
Voksenopplæringssentret visjon er å utvikle voksne til å få god livskvalitet i heim og
samfunnsliv. Voksenopplæringa er i dag i leide lokaler i Landbrukets hus. Antall elver er
økende. Å gi faglig god undervisning til analfabeter er krevende. Undervisninga til enslig
mindreårige asylsøkere er også lagt til voksenopplæringa. Voksenopplæringa har gått med
overskudd de to siste årene på grunn av økning i statstilskudd. Disse økningene har vært
vanskelig å forutsi, og det er usikkerhet i forhold til inntekter også i foreslåtte budsjett.
Ramma til enheten er redusert med 200 000 i tillegg til endring i forhold til vedtak i
økonomiplan i 2009.
Mål:
• Flere elever skal bestå norskprøven
54

7.4 Etat omsorg.
7.4.1
Etat omsorg består av 13 resultatenheter samt flyktningenheten, brukerkontoret,
sosialtjenester og stab. Etaten har 429 årsverk fordelt på 651 ansatte. Nettorammen for
2011 er på 263,577 mill.kr. Det er i dag god rekruttering til fagarbeider- og assistent stillinger
men utfordringer i forhold til høyskolegruppen. Etaten får gode tilbakemeldinger på
brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. I 2010 er pleie- og omsorgstjenestene i
kommunebarometeret plassert til tiende best i landet, samt best i Nord- Trøndelag.
Oppgaver / Virksomhetsområder:
Flyktningtjenesten:
Pleie og omsorgstjenester:
Helsetjenester:
Sosialtjenester:
Arbeider iht. Lov om introduksjonsordning. Har hovedansvar
for å koordinere kommunens arbeid med etablering,
integrering og kvalifisering av flyktninger. I løpet av 2010
bosetter kommunen ca 50 flyktninger inkludert ca 10 enslige
mindreårige.
Vedtak er hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene og Lov
om sosiale tjenester. Omfatter hjemmesykepleie, hjemmehjelp,
støttekontakt, sykehjem, aldershjem, oppfølgingstjenesten,
miljøarbeidertjenester, ambulerende vaktmester,
trygghetsalarm, kjøkken, avlastningstilbud og dagtilbud
(Stjørdal industrier Asvo AS) Tjenesten har ca.1000 brukere.
Arbeider iht. Lov om helsetjenesten i kommunene og
Smittevernloven. Omfatter fastlegeordningen, interkommunal
legevakt, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, fysio-
/ergoterapitjenester, smittevern, medisinsk faglig rådgivning og
miljørettet helsevern. Målgruppen for tjenestene er alle
kommunens innbyggere.
Drives etter Lov om sosiale tjenester. Omfatter sosialkontor og
kommunal arbeidstreningsbedrift. Sosialkontoret er nå en del
av NAV.
Flyktningenheten:
Kommunen tar imot flyktninger i samsvar med planer vedtatt av kommunestyret. Arbeidet er
organisert i egen mottaksenhet med ansvar for bosetting, integrering og kvalifisering. Siden 2004 har
Flyktningtjenesten arbeidet etter lov om introduksjonsordning. Fra enheten ble opprettet i 2002, har
55

antall flyktninger bosatt i kommunen økt fra 150 til over 450. Totalt anmodes kommunen om å
bosette 35 personer utenom familiegjenforente i 2011. Kommunen bosetter 10 enslige mindreårige
flyktninger i 2010 og er anmodet om å bosette ytterlige 10 enslige mindreårige i 2011. I tillegg til
integreringstilskudd følger det særskilt tilskudd til denne gruppen.
Institusjoner:
- Halsen Sykeheim drives som somatisk sykeheim med 55 institusjonsplasser.
- Forberedelser rundt utbygging av Halsen sykeheim starter kommende år.
- Fosslia Bosenter, avdeling Kløveren drives som somatisk sykeheim med 4 plasser for
urolige demente eldre.
- Lånke Bosenter har 15 aldersheimsplasser som omgjøres til bokollektiv for 16 brukere fra
01.03.11.
Behovet for korttidsplasser og avlastningsplasser krever gode og økte legetjenester og bedre
samhandling med Spesialisthelsetjenesten, også av den grunn bør kommunens
institusjonsomsorg på sikt knyttes til DMS og Halsen Sykeheim.
Utfordring: Bruk av kortidspasser gir reduserte inntekter til kommunen med nåværende
lovverk.
Hjemmetjenester:
Det er stadig nye grupper som etterspør hjemmetjenester. Forventningene til at kommunen skal
stille opp og kompensere for funksjonstap er økende.
Devoldrapporten konkluderer med at kommunen har et behov for å styrke hjemmetjenesten på
bekostning av HDO og sykehjem. Hittil i 2010 har alle enhetene og særlig Halsen sone utført flere
vedtakstimer enn i 2009.
Utfordring: Økende aktivitet uten tilførsel av friske ressurser jf. Tabell fra Halsen sone.
Antall brukere
3.kvartal
2009
3.kvartal
2010
Økning
Halsen sone inkl. Stjørdal Bosenter 289 347 58
Kun Stjørdal Bosenter 62 69 7
Varighet per uke (timer)
3.kvartal
2009
3.kvartal
2010
Økning
Halsen sone inkl. Stjørdal Bosenter 1268 1645 377
Kun Stjørdal Bosenter 640 749 109
56

Psykisk helsearbeid:
Stjørdal er blitt deltaker i ordningen Modellutprøving - psykologer i
kommunehelsetjenesten, og har mottatt midler for tilsetting av psykolog i 100 % stilling.
Stillingen er organisert i Oppfølgingstjenesten og skal arbeide primært mot voksne.
To ansatte er skolert for å avholde kurs i depresjonsmestring. Kursoppstart er januar 2011 og
vil ved behov kunne avholdes 2 ganger pr. år. Kurset består av samlinger i ca 10 uker, med
grupper på 8-12 deltakere. Det planlegges etablering av selvhjelpsgrupper i etterkant av
kurset i regi Mental Helse. Rådmannen vil i 2011 etablere 9 leiligheter for mennesker med
psykisk problematikk/lidelser i Bergs gt. Disse leilighetene vil bli bemannet med
døgnkontinuerlige tjenester.
Utfordring: - samhandling / grensesnitt mot NAV og DPS. Gi tilstrekkelig kvalitet på tjenester
til klienter med behov for hjelp i en begrenset periode. Dette er den gruppen som har fått
tilbudet redusert etter innsparingen fra 2009.
Omsorgsboliger:
Det er totalt 200 Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning.
Skatval Bosenter, Hegra Bosenter, Fosslia Bosenter, Stjørdal Bosenter, Bergsgate 7- 15,
Yrkesveien 6, Husbyringen, Sameiet ”Utsikten”, Husby Søndre og Fossliveien 14.
Utfordring: Realisere bygging Lånke Bosenter, påbegynne arbeidet med Fossliveien 16, samt
holde aktiviteten på et nivå som gjør at budsjettene i Bosentra overholdes. Videreføre
prosjekt ”Grønn omsorg”.
Distriktsmedisinsk senter:
Senteret inneholder en sengeavdeling med 12 intermediære plasser (her gis medisinske
tilbud og tjenester på et mellomnivå mellom sykehus og kommunehelsetjenesten for en
kortere periode) samt 4 kommunale sengeplasser for avlastning/ kortidsopphold. I tillegg
driver helseforetaket en Dagbehandlingsenhet med dialyse, poliklinikk og røntgen.
Intensjonsavtalen mellom Stjørdal kommune og eksterne samarbeidspartnere i prosjektet
(Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag) er inngått for 2008 - 2012.
Utfordring: DMS Stjørdal blir interkommunalt, samt videreutvikle DMS prosjektet med nye
tiltak som for eksempel ”På vei inn modellen”.
57

Dagtilbud:
Dagtilbudet ved Stjørdal aktivitetssenter og Fossliåsen er organisert under én leder. Behovet
for Dagtilbud øker gradvis med nye sterkt funksjonshemmede brukere og økende antall
eldre. Kommunen har 23 varig tilrettelagte arbeidsplasser ved Stjørdal arbeidssamvirke.
Samordning av arbeids- og aktivitetstilbudet i Stjørdal startet opp fra januar 2010. Dette
prosjektet er KAT og Fosslia Dagsenter en del av, i tillegg til ASVO og Stjørdal industrier.
Utfordring: Det er behov for flere plasser enn budsjettet tillater, det resulterer i at flere
brukere står på venteliste til dagtilbud.
Avlastning:
Stjørdal barne- og avlastningstjeneste er et avlastnings og heldøgns tilbud til familier som
har barn med nedsatt funksjonsevne fysisk, psykisk og somatisk.
Tjenestene er: Avlastning på avlastningsboligen, privat avlastning, koordinerer tverrfaglig
tjenester innen habilitering, barnebolig, akutt plasser i påvente av egen bolig, veiledning i
foreldreheimen, skriver og koordinerer individuelle planer, ettermiddagstilbud for de som
går på ungdomskole og videregående, holde kurs "På vei til Voksen
"Nettverkbygging/fritidstilbud- Lavterskel tilbud.
Helsestasjon:
Det er ikke lagt inn noen styrkning av tjenesten i 2011 selv om behovet for tjenester øker i
takt med det økende fødselstall i kommunen. Tjenesten forholder seg til Forskrift for
helsestasjons/ skolehelsetjenesten som stiller krav til tjenesten ut over det som kan innfris.
Manglende ressurser går spesielt ut over oppfølgingen av psykososiale problemer hos barn,
unge og deres familier.
Helse:
Det er økende etterspørsel etter fysioterapitjenester til barn. Knappe ressurser har medført
strenge prioriteringer. Det er inngått avtale med en fysioterapeut i utdannelsesstilling, noe
som medfører økt aktivitet spesielt i forhold til barn til lavere kostnader.
Utfordring: Lavere liggetid på sykehus etter operasjon som medfører rehabiliteringsbehov
gir økt press på de kommunale fysio-/ergoterapitjenester, noe som resulterer i lengre
ventelister.
58

Legetjenester:
Kommunen har 19 fastlegehjemler og 2 turnusleger. Når befolkningstallet i kommunen øker,
øker også godtgjørelsene til fastlegeavtaler, da dette gis pr. innbygger på fastlegelista.
Skatval og Hegra legekontorer subsidieres av kommunen med til sammen ca 1 mill pr år,
dette er vedtatt avviklet våren 2012.
Utfordring: Opprettholde gode legetjenester i et interkommunalt samarbeid om legevakt.
NAV/Sosiale tjenester:
NAV Værnes Nord, Stjørdal ble etablert 25.09.10. I motsetning til andre sammenlignbare
kommuner i fm. NAV- etablering, har det ikke blitt en økning i utbetaling av økonomisk
sosialhjelp i Stjørdal. Det har blitt en liten nedgang i 2010 i forhold til året før. Ca. 20
personer i snitt er på Kvalifiseringsprogrammet - ca. 50 % av disse har flyktning bakgrunn.
Deltakerne får "lønn" og blir da i all hovedsak ikke avhengig av vanlig økonomisk sosialhjelp.
Hittil i 2010 er 45,2 % av den økonomiske sosialhjelpen blitt brukt på flyktninger. For 2010
får Stjørdal ca. kr. 5,5 mill i tilskudd fra Staten for å drive Kvalifiseringsprogrammet, men for
framtiden må programmet drives av kommunene uten dette tilskuddet. Stjørdal kommune
utbetaler lite økonomisk sosialhjelp i forhold til innbyggertallet og det er pr. i dag ingenting
som skulle tilsi at det blir økning av utbetalingene i årene framover heller. Det skyldes blant
annet godt arbeid i mange ledd – i oppvekstmiljø /øvrig Hjelpeapparat, samt godt samarbeid
innad i NAV-kontoret for å få den enkelte selvhjulpen - til glede og nytte for seg selv - og
samfunnet.
Samarbeidet mellom offentlig og frivillige aktører:
Stjørdal fikk ikke midler til opptrapping av rusarbeidet, og fikk derfor ikke realisert etablering
av Kirkens hus, som skulle være et flerbrukshus der kommunen, DPS, Mental Helse, Rio, og
private aktører kan yte bistand til personer som er eller står i fare for å bli marginalisert.
Rådmannen ønsker å realisere dette i 2011. Mental helse og RIO er også deltagende i et
samarbeid mellom kommune og DPS, der det jobbes for å etablere forpliktende
samhandlingsmodeller.
Utfordring: - tiltakskjede for rusmisbrukere.
Samhandlingsreformen:
Ifølge St. melding 47 skal samhandlingsreformen bidra til å gi pasienten/brukeren rett
behandling på rett sted til rett tid. Lokalt jobbes det aktivt i Værnesregionen mellom 4
kommuner med samhandling med å etablere og videreføre fellestiltak og flere prosjekt er
59

under utredning. Værnesregionen har mottatt prosjektmidler fra
Helsedepartementet/Fylkesmannen i Nord- Trøndelag til å identifisere områder for
samhandling innen helsetjenester inkludert omsorg med tanke på utvikling av
”Helsekommune VR” for et best mulig pasientforløp, forebyggende helsearbeid, kompetanse
og bruk av IKT m.m.
Etablering av prosjekt Undervisningshjemmetjenester i Stjørdal vil ytterligere styrke
samhandlingsprosesser. Dette vil skje mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester
innad i kommunen, i forhold til spesialisthelsetjenester og utdannings- og forskningsmiljø.
Utfordring: Videreføre Helseprosjektet i Værnesregionen. Forberede kommunen på nytt
lovverk fra 2012.
Ressurskrevende tjenester:
Staten har i flere år gjennom tilskuddsordningen Ressurskrevende tjenester delvis
kompensert for kommunenes utgifter til lovpålagte omsorgstjenester for spesielt
ressurskrevende brukere I forrige statsbudsjett ble det foretatt endringer i
tilskuddsordningen, noe som økte kommunenes egenandel. Etaten har de siste tre årene
redusert sitt estimert underskudd grunnet større tilskudd en forventet til denne gruppen.
Utfordring: Forholde seg til en tilskuddsordning i stadig endring.
60

7.4.2
Ramme (1000 kr) 2011 2012 2013 2014
Opprinnelig budsjett 2010 245 890 245 890 245 890 245 890
Gjeldende økonomiplan
-Bortfall inntekter Lånke aldershjem 1 500 1 500 1 500 1 500
- Omorg. Lånke aldersheim til bosenter -2 000 -2 000 -2 000 -2 000
- Grønn omsorg -500 -500 -500 -500
- Forsterket innsats ENØK omsorg -300 -300 -300 -300
- Årsverk sosialtjenesten -250 -250 -250 -250
SUM -1 550 -1 550 -1 550 -1 550
Nye tiltak inkl helårsvirkning av saldering 2010
Øk.sosialhjelp 400 400 400 400
Fossliv. 14 og ress.krevende tj. 4 000 4 000 4 000 4 000
Bosetting flyktninger 2 650 2 650 2 650 2 650
Forsikring -840 -840 -840 -840
Innsparing sykefravær -357 -357 -357 -357
Ress.krevende tj. 840 840 840 840
Krisesenter 700 700 700 700
AFP 1 760 1 760 1 760 1 760
Lønnsoppgjør
SUM
10 084
23 237
10 084
23 237
10 084
23 237
10 084
23 237
Sum rammeendring i Rådmannens forslag 19 237 19 237 19 237 19 237
Nye rammer etat omsorg 263 577 263 577 263 577 263 577
Nødvendig rammeendring i fht. Budsjett 2010
2011 2012 2013 2014
Aktivitetstilbud dagtid 2 000 2 000 2 000 2 000
Psykologstilling egenfinansiering 300 300 300 300
Ress.kr. tjenster/ inkurie Fossliv. 14 og Dullum 4 500 4 500 4 500 4 500
Lånke bosenter økt aktivitet 500 500 500 500
DMS underbudsjettert ihht kontrakt 250 250 250 250
Legekontor Skatval og Hegra 600 600
Ny stilling frivillighetssentral 215 230 235 245
Diverse tilskudd 900 900 900 900
Kompetanseplan omsorg 500 500 500 500
Økt overføringskrav til private fysioterapeuter 930 930 930 930
Prosjekt undervisningstjenester 250 250
Økt aktivitet bosentra 2 000 2 000 2 000 2 000
Sum nødvendig rammeendring 12 945 12 960 12 115 12 125
61

Tabell med spesifiserte inntekter og utgifter
ØKONOMISK sammenligning mellom budsjett 2010 og forslag 2011 (i 1000 KR)
BUDSJETT 2010 (endelig V:72) FORSLAG 2011
Funksjon Utgift Inntekt Netto Funksjon Utgift Inntekt Netto
Etats adm. 11 241 210 11 031 Etats adm. 16 748 216 16 532
Pleie / omsorg 255 963 65 428 190 535 Pleie / omsorg 271 526 68 809 202 717
Helsetjenester 35 024 4 676 30 348 Helsetjenester 35 974 4 991 30 983
Sosiale tjenester 16 236 2 260 13 976 Sosiale tjenester 14 496 1 151 13 345
Totalt 318 464 72 574 245 890 Totalt 338 744 75 167 263 577
7.4.3 Resultatmål 2011- 2014
• Utrede utbygging av Halsen sykeheim
• Undervisningshjemmetjenester følger prosjektets målsetting og fremdriftsplan
• Etablering av kirkens hus – flerbrukshus, etablere tiltakskjede for rusmisbrukere
• Bygging og drift av Fossliveien16 og planlegging av Fossliveien 18
• Videreføre prosjektet ”Grønn omsorg”
• Videreføre prosjekt DMS
• Videreføre Værnesregionen sine samhandlingsprosjekter
• Videreutvikle samarbeidet med de aktuelle ”Brukerorganisasjonene
• Videreføre lederutdanning for lederne i etat omsorg (2010 – 2012)
• Videreføre vellykkede prosjekter for å redusere etatens sykefravær
62

7.5 Etat teknisk drift.
7.5.1 Kort beskrivelse av etaten
Etat Teknisk drift består av de 6 enhetene: Arealforvaltning, Eiendom, Kommunalteknikk,
Brann- og feiervesen, Næring, Renhold og etatsadministrasjon.
Etaten har 167,93 årsverk fordelt på 212 ansatte.
Budsjett for 2010: Utgift 189,670 mill.kr. Inntekt 108,201 mill.kr. Nto. 81,469 mill.kr.
I tillegg til driftsbudsjettet har etaten ansvar for gjennomføring av investeringer (prosjekt),
salg av boligtomter, næringsareal og andre areal/eiendommer, samt utbyggingsavtaler og
grunnerverv / eiendomserverv. Det ble i 2009 gjennomført investeringer (prosjekt) for ca
305,4 mill.kr, solgt boligtomter for 8,1 mill.kr, annet areal for 7 mill.kr og solgt næringsareal
for 11,2 mill.kr. I tillegg fremforhandlede utbyggingsavtaler for flere mill.kr., og
gjennomførte grunnerverv / eiendomserverv for flere mill.kr.
Etaten har FDVU- ansvar (forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling) for alle kommunale bygg,
idrettsanlegg, grøntareal, vann- og avløpsanlegg, veier og gatelys. Videre totalansvar for alle
bygg – og kommunaltekniske investeringer, næringsutvikling inkl landbruk, byggesak,
reguleringsplaner, kart og geodata, miljø, feiing og kontroll av fyringsanlegg, forebygge - og
begrense brann og akutte ulykker, grunnerverv, utbyggingsavtaler, tomteutvikling og
kjøp/salg/utleie av bygg og eiendommer m.m.
Stjørdal er vekstkommune nr.1 i Nord-Trøndelag, og det har konsekvenser for Etat TD.
Stor offentlig og privat utbygging inkl. anleggsvirksomhet, med investeringer for milliard -
beløp, krever betydelig innsats fra etaten for å ivareta de kommunale oppgaver / interesser.
Etaten må hele tiden være endringsdyktig, utviklingsorientert, og aktivt ta i bruk ny
kunnskap og nye verktøy, samt ha nødvendig kompetanse og profesjonalitet.
Det å ha nødvendig fokus og fremdrift på de svært mange og til dels kompliserte
planleggings, utviklings, investerings, saksbehandlings – og driftsoppgavene, og samtidig
ivareta medarbeiderne i etaten på en god måte, slik at alle finner sine arbeidsoppgaver
utfordrende, interessante, motiverende og meningsfylte, er meget viktig.
7.5.2 Utfordringer for etaten:
• Etatens involvering i utbygging av nytt regionalt kulturhus, og andre større utbygginger
(hotell, garasjeanlegg, m. m.) på Husbyjordet vil kreve mye ressurser fra etaten i flere år.
Dette, samt de øvrige utbyggingsprosjektene gir store utfordringer med nødvendig leie
av konsulenter, rådgivere, og nytilsettinger.
63

• Spesielt mangel på ingeniører går ut over kapasiteten ved enhetene, og viktige oppgaver
må utsettes eller utføres av eksterne rådgivere/konsulenter, som gir merarbeid/kostnad.
• Antall ansatte ved Kommunalteknikk står i dag ikke i forhold til arbeidsmengden, noe
som forårsaker både slitasje på personell og ikke nok tid til tilfredsstillende oppfølgning.
• Storhallen skal være klar til bruk januar 2012. Driftsmodell med nytt kulturhus må
avklares snarest.
• Etaten blir i større og større grad møtt med advokatfirma som opptrer for ”motparten” i
byggesaksbehandling, utbyggingsavtaler, grunnerverv, arealsalg, entrepriser, osv. Dette
er svært krevende, med økonomiske interesser for flere mill.kr., og det aktualiseres
stadig et behov for egen juridisk kompetanse innen disse vanskelige fagfeltene.
• Etter flere år med fokus på salg av næringsareal, sitter kommunen igjen med en
begrenset kapasitet av ferdig utviklet kommunalt eid næringsareal. Arbeidet med
utvikling og erverv av nye næringsarealer bør derfor prioriteres høyt. Allerede
eksisterende næringsareal må vurderes i forhold til mulighet for omregulering og
transformasjon.
• Det er en positiv tendens i samfunnet at berørte parter engasjerer seg i
planspørsmålene, men økt engasjement setter også større krav til kommunal
saksbehandling.
• For tiden er det særlig krevende spørsmål vedrørende Ringveg nord og stamveger i
Stjørdal som gjør det vanskelig å ha god nok fremdrift på kommuneplanarbeidet.
• Balansering mellom løpende reguleringssaker kontra større egenpålagte oppgaver
knyttet til kommuneplanens arealdel/andre større utredninger representerer en
prioriteringsmessig utfordring. Krav til utredninger øker.
• For 2011 er det fortsatt usikkerhet i forhold til byggeaktiviteten. Dette kan gi direkte
utslag på gebyrinntektene til kommunen både når det gjelder byggesaksbehandling, kart
og geodata og reguleringsplanlegging. Et underskudd på byggesaksområdet må
aksepteres. Regnskapet for dette området har vært ført uten avsetning til fond over
mange år og betyr at kommunen i 2010 og årene fremover ikke har fondsreserver til
byggesaksområdet. Budsjettet er balansert med en optimistisk budsjettering av gebyrer
for byggesak og reguleringsområdet, slik at risikoen for budsjettsprekk er å tilstede i
2011.
• Opprydding i forurensing i bygde omgivelser og kulturlandskap stiller krav til
saksbehandlerkapasitet og driftsmidler.
• Å håndtere de forskriftsbaserte krav som stilles i grensesnittet mellom planlegging,
byggesaksbehandling og geodata. Økt ressursinnsats innenfor arealforvaltning gir
muligheter til å finne gode løsninger for miljø og allmenne interesser når arealer tas i
bruk til nye formål. Det handler om å gjøre Stjørdal til et godt valg for framtida.
64

• Rådmannen signaliserer behov for to nye stillinger til arealforvaltning. Rammeøkningen
som ligger inne i dette økonomiplanforslaget (ca 0,2 mill) gir bare rom for kjøp av noe
mer tjenester.
• Ressurskrevende oppgaver som kapasitetsøkning / ombygging av Sentrum
avløpsrenseanlegg(SARA), og etablering av reservevannkilde for vannforsyningen. Mht.
SARA begynner det å haste, her må det settes inn ressurser. Kommunen er presset av
Miljøvernavdelingen og Mattilsynet i forhold til disse oppgavene.
• Utvikle og utbygge sosial og teknisk infrastruktur i alle deler av Stjørdal kommune iht.
politiske vedtak og forventninger. Her vil Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel
legge viktige føringer fremover.
• Gjennomføre alle investeringer i tråd med administrative og politiske forventninger.
• Ivareta kommunale interesser, inkl. saksbehandling, i store offentlige prosjekter, spesielt
utbygging på Trondheim lufthavn (Avinor), ny E6, Ringvei Nord, Havnegata, E14, Fv.705,
Fv.33, Statoil på Tangen, Ole Vig v.g. skole, Stjørdal fjernvarme m.fl.
• Ivareta kommunale interesser, inkl. saksbehandling, i flere store private
utbyggingsprosjekter, leilighetsprosjekt og boligfelt (Husbyåsen, Gevingåsen, m.fl.).
• Opparbeidelse av VVA - infrastrukturen og grøntanlegg i Stjørdal sentrum, jfr.
sentrumsplanen og formingsveileder.
• For Park- og idrettsområdet er det fortsatt ikke midler og personell til vedlikehold og stell
av alle de kommunale parkanleggene. Kun sentrumsnære områder blir prioritert.
Ferdigstillelse av ”Tangtunnelen” på nye E 6 i 2011, medfører at kommunen mottar ca.
10.000 m2 park – og grøntområde.
• Behovet for å ha tilstrekkelig offentlig areal i sentrum må kontinuerlig vurderes, for å
sikre store og gode nok areal til nye prosjekt, både innen kultur/oppvekst og omsorg.
• Stadig større og flere bygg gir flere m² som skal renholdes. Hvis det ikke gis
kompensasjon for renhold av nybygg, er konsekvensen en nedtrapping av renholdet på
enkelte bygg. Dette er meget betenkelig i en tid hvor hygiene og renhold er sterkt i fokus.
• Etter nedbemanningen i 2008 og ytterligere kutt i 2009 og 2010 opplever renholdstjenesten
en stor belastning i hverdagen. Dette er tøft for renholdsoperatørene, som har
høy gjennomsnittsalder (54år). Enheten sliter med høyt sykefravær, noe som gjør at
budsjettet ikke strekker til pga behov for vikarer. Renholdskostnaden i Stjørdal er lav i
forhold til nabokommunene, jfr. rapport Kommunalt foretak.
• Opprettholde og styrke en verdibasert forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU)
av de kommunale bygg og eiendommer.
65

• Det er utfordrende for brannvesenet å få frigitt deltidsbrannkonstabler fra sin
hovedarbeidsgiver til å dra på lovpålagt opplæring.
7.5.3 Økonomisk ramme – Rådmannens forslag
Ramme (1000 kr) 2011 2012 2013 2014
Opprinnelig budsjett 2010 81 469 81 469 81 469 81 469
Gjeldende økonomiplan
Annen utleie av Fjellhallen -250 -500 -500 -500
Energiøkonomisering -25 -25 -25 -25
Økte utleieinntekter -2 120 -2 380 -2 380 -2 380
FDVU nye bygg +750 +2 000 +2 000 +2 000
Nye tiltak inkl helårsvirkning av saldering 2010
AFP 1 305 1 305 1 305 1 305
Innsparing forsikring -914 -914 -914 -914
Avskrivninger - 1 052 -1 052 -1 052 -1 052
Utmarkskommunenes sammenslutning,
kontingent 30 30 30 30
Brannvesen 1 000 1 000 1 000 1 000
FDVU nye bygg 1 250 1 250 1 250 1 250
Arealforvaltning planressurs 210 210 210 210
Redusert sykefravær -93 -93 -93 -93
Effektivisering -92 -92 -92 -92
Sum rammeendring i Rådmannens forslag -1 739 739 739
Nye rammer etat teknisk drift 81 468 82 208 82 208 82 208
Nødvendig rammeendring ut over Rådmannens forslag
2011 2012 2013 2014
1.) Storhallen, netto kostnad 242 1450 1450 1450
2.) FDVU av nye bygg 1 184 154 154 154
3.) Redusert leieinntekt nye bygg 700 700 700 700
4.) Enhet Arealforvaltning; Personalressurser 1000 1000 1000 1000
5.) Enhet Eiendom; Personalressurs Park & idrett 500 500 500 500
6.) Trafikksikkerhetstiltak (jfr. Handlingsplan) 370 210 210 210
7.) Økte km kommunale veier, gater, gatelys 300 300 300 300
8.) Nye avtaler Stjørdal Fjernvarme 400 400 400 400
Sum nødvendig rammeendring 4 363 4 714 4 714 4 714
66

Kommentarer ift. Rådmannens forslag, og nødvendig ramme:
• Økonomiske konsekvenser av Storhall, er ikke innarbeidet i etatens budsjett.
• Rådmannen har redusert etatens ramme med 100 % av de foreslåtte husleier i nye
kommunale bygg. Da utbyggingen av Thyholtv 14 ble utsatt, Enga ble omgjort til
dagsenter og Distriktstannklinikken flyttet, er rammetrekket for stort.
• Trafikksikkerhetsmidler: Rådmannen har i gjeldende budsjett avsatt 0,5 mill.kr. Iht.
Handlingsplan for trafikksikkerhet i Stjørdal kommune 2011-2014, vedtatt av
kommunestyret 30.09.10 er dette for lavt i forhold til tiltak som er kommunens
ansvar.
• FDVU – kostnader: Rådmannen har ikke kompensert etaten 100 % for de økte FDVUkostnadene
for nye kommunale bygg.
• Det er en utbredt misforstått oppfatning at FDVU – kostnadene kun er vedlikehold.
Vedlikehold utgjør 10 til 25 % av FDVU – kostnadene. For barnehager er FDVU ca. kr.
750,- / m2/ år (ekskl. energi), hvorav vedlikehold er ca. kr. 70,- / m2/ år. Men
renhold utgjør hele kr. 360,- til kr. 450,- / m2/ år for barnehagene.
I FDVU – kostnad inngår: Forsikring, vann – og avløpsavgifter, feieavgift, renovasjon,
serviceavtaler, gartnerarbeid, brøyting, strøing, alt vedlikehold (inne og ute),
uforutsette havari av utstyr, alt renhold (gulv, vegger, tak og vindu), vaktmester,
driftsovervåkning, tilsyn og vakt, rådgivertjenester, utviklingsoppgaver, osv.
• Brannvesenet har mange krevende utrykninger og mangler midler til lønnskostnader
(beredskapsgodtgj, ulempelønn for øvelser og utrykning som ikke blir kompensert i
lønnsoppgjøret) på 0,7 mill. I tillegg øker kostnaden til 110 sentralen og IUA i tråd
med økt innbyggertall og har et avvik på 0,265 mill.kr. Diverse driftsutgifter til biler,
arbeidstøy, serviceavtaler etc har økt med 0,2 mill.kr. Det forutsettes at
inntektsbringende tjenester økes med 0,15 mill.kr. Behovet er derfor 1 mill.kr.
• Arbeidet med å få på plass en god bredbåndsdekning i alle deler av Stjørdal er godt i
gang. I stor grad er dette et resultat av privat initiativ, men med delfinansiering fra
Stjørdal kommune. Det er så langt ikke avsatt midler til en slik satsing. Det kan derfor
bli svært utfordrende å støtte opp slike private initiativ i 2011.
Økonomioversikt (1000 kr)
Budsjett 2010 Forslag 2011
Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto
Etatsadm: 410-411-412 3 413 -687 2.726 4 246 -685 3 561
Eiendom: 420: 426 67 483 -45 891 21 592 67 673 -47 356 20 317
Kommunalteknikk: 430:438 56 774 -40 777 15 997 59 356 -44 093 15 263
Brann - og feiervesen: 441-442 14 033 -3 774 10 259 15 353 -3 841 11 512
Næring: 461-462-465 9 544 -5 988 3 556 11 847 -7 588 4 259
Arealforvaltn:471-472-473-474 14 476 -8 453 6 023 13 356 -6 738 6 618
Renhold: 480 23 947 -2 631 21 316 25 245 -2 065 23 180
Totalt: Etat Teknisk Drift 189 670 -108 201 81 469 197 076 -112 366 84.710
67

Lønnsoppgjør 2010 for kap 4, og kap 3+5 for 2009 til sammen 3,242 mill.kr. er innarbeidet i
budsjettforslaget.
Etaten er i perioden 2008 - 2010, kuttet i lønnsbudsjettet med ca. 7,3 mill.kr samt andre
reduksjoner, som samlet gir et kutt på ca. 9,3 mill.kr.
Nedbemanning og kutt er nådd grensen av det forsvarlige, spesielt sett i lys av veksten i
Stjørdal kommune. Resultatet kan bli at kommunen i verste fall går på en ”skikkelig smell”
pga. manglende ressurser og kvalitetssikring.
7.5.4 Resultatmål
• Se avsnitt 7.4.2. Utfordringer for etaten.
• Tiltak for å holde på ansatte samt å bedre rekrutteringen må prioriteres høyere. Den
viktigste faktoren for å opprettholde et forsvarlig kompetansenivå er kvalifisert
personell.
• Strategisk næringsplan for Værnesregionen er vedtatt.
• Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og Værnesregionen er fulgt opp.
Handlingsplan er revidert og kommunens ansvarsområder er fulgt opp.
• Handlingsplan for reiselivet i Stjørdal 2010-2014 er fulgt opp.
• Oppgavene innen jord-, skog- og utmarksforvaltning er profesjonelt utført i tråd med
gjeldende regelverk.
• Skogmidler og midler til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) er effektuert.
• Stjørdal kommune er aktivt med i aktivitetsfremmende prosjekt i Nidaros skogforum.
• Salg av næringstomter i byens sentrum er effektuert.
• Arbeidet med utvikling av nytt næringsareal er igangsatt.
• Forsvarets fremtidige aktivitet og arealbehov på Værnes er avklart.
Ledig areal vurderes i forhold til fremtidige næringsformål.
• Arbeidet med omregulering av Sutterø Industriområde er igangsatt.
• Kommunen er en aktiv samarbeidspartner for næringslivet i Stjørdal.
Samarbeidet med de øvrige næringsaktørene i kommunen er videreutviklet.
• Tilsyn i byggesaker gjennomføres i henhold til plan.
• Opprydding i forurensing i bygde omgivelser og kulturlandskap videreføres.
• Tilfredsstillende innsyn i planopplysninger er etablert (planregister).
• Kommuneplanens arealdel, fremmet og vedtatt
• Handlingsdel til klimaplan er utarbeidet.
• Ringveg Nord er ferdig regulert, Ny regulering av Stasjonsområdet er ferdig
• Reguleringsplaner og byggesaker behandles innenfor gjeldende frister.
• Forventning til økonomiske prioriteringer jfr. gjennomføring av tiltak i henhold til vedtatt
handlingsplan for trafikksikkerhet, og tiltak som følger av at kommunen har målsetting
om å bli en sykkelby.
• Gjennomføre krav ift. SARA (evt. nytt avløpsrenseanlegg).
• Økning i økonomiske midler til FDVU – kostnader for stadig flere m² nye bygg.
• Innføring av nye KS/HMS - rutiner fra 1.1.11 for investeringer, kommunale bygg.
68

• Videreføre igangsatte og gjennomføre nye ENØK- tiltak i kommunale bygg, oppfølging av
EOS-logg.
• Direktevarsling av brann for skoler og barnehager, som har betydelige kostnader kan ikke
gjennomføres innen gjeldende ramme.
• Redusere sykefraværet samt forebyggende tiltak for bedre helse for renholdspersonalet.
Stjørdal NAV-trygd er og blir en tett samarbeidspartner sammen med Coperio BHT.
• Renholdstjenesten vil øke kompetansen gjennom opplæring og rekruttering i 2011.
Prioriterte investerings – og utbyggingsprosjekter i 2011:
• Evt. erverv av nye næringsareal(Forsvarsbygg).
• Ny hovedvannledning Leren - Hjelseth og Bjørgmyran - Sandfærhus.
• VA - sanering Ole Vigs gate med tilhørende nærområder, fullføring
• Nye VA-ledninger E6 – Innherredsvegen..
• Delfinansiering Høydebasseng Husbyåsen.
• VA- ledninger Ringveg Nord..
• Utredning av løsning kapasitetsutvidelse av SARA.
• Kontorer/garasjer kommunalteknikk Ydstines.
• Forberedelser/regulering/prosjektering til bygging av ny veg Tomtbakkan.
• Ferdigstille ny veg mellom E 14 – Kirkevegen, Lillemoen, som et nytt spleiselag.
• Ferdigstillelse utomhusarealene ved Stokkan ungdomsskole.
• Ferdigstillelse Lånke bosenter
• Ferdigstillelse ny Storhall
• Byggestart Kvislabakken barnehage
• Byggestart Fosslivegen 16 - Passivhus
• Ved vedtak om nytt regionalt kulturhus, forventes byggestart i 2011, jfr. utleie personell.
• Evt. byggestart av Bergkunstmuseum.
• Oppstart prosjektering Halsen sykehjem, inkl. grunneverv.
• Oppstart prosjektering Halsen Barneskole.
• Evt. oppstart prosjektering sammenslåing Sandskogan Barnhage, tidligere Øverlands og
Halsen barnehage
• Evt. oppstart prosjektering nytt varmebasseng tilknyttet Svømmehallen
• Avhengig av politiske vedtak vedr. ny barneskole i Hegra, alternativt bruk av Hegra
Ungdomsskole, er etaten uansett helt sentral i gjennomføring av de ulike valg / prosjekt.
• Opparbeidelse av nye boligtomter / boligfelt, spesielt utvidelse av Skåråen.
• Jfr. i tillegg kapittel 8.2. i dette dokument, som beskriver investeringer Etat Teknisk Drift.
69

7.6 Politiske organ.
7.6.1 Beskrivelse av politiske organ
Ansvarsområde ”politiske organ” omfatter kommunestyre, formannskap, komiteer,
ungdomsråd, skatteutvalg, kontrollutvalg, partistøtte og valg.
Reduksjon av netto ramme i 2010 i forhold til opprinnelig budsjett gjelder budsjettpost 1292
610000 100 ”Fordelte fellesutgifter”. Budsjettposten dekker vikarutgifter for folkevalgte som
er kommunalt ansatte. Budsjettpost 1292 610000 100 ”Fordelte fellesutgifter” er overført på
de respektive ansvarsområder.
Til dekning av utgifter til kommunestyret - og fylkestingsvalget i 2011 er det ført opp .
kr.670.000,-. Til dekning av utgiftene til stortingsvalget i 2013 er ført opp kr.600.000,-.
De faste godtgjørelser til folkevalgte er øket med 3,4 % med virkning fra 1.mai 2010.
Utgiftsøkningen på kr.170.000,- er ikke gitt budsjettdekning og må søkes dekket ved
saldering av budsjett 2011.
Økonomisk ramme (tall i hele tusen)
2010 2011 2012 2013 2014
Netto ramme 2010 – basis år 8.711 9.385 9.385 9.385 9.385
Ny ramme 9.385 8.905 8.235 8.835 8.835
7.7 Andre ansvarsområder.
7.7.1 Beskrivelse av andre ansvarsområder
Andre ansvarsområder omfatter sivilforsvaret, revisjon, overformynderi, bevillingsavgifter og
bevillinger til kirkelige formål.
Budsjettpost 1.375.820000 110 ”Kom.rev.” er øket med kr.125.000,- og budsjettrammen til
overformynderiet er øket med kr.100.000,-.
Økonomisk ramme (tall i hele tusen)
2010 2011 2012 2013 2014
Netto ramme 2010 – basis år 8.452 8.452 8.452 8.452 8.452
Ny ramme 8.452 8.677 8.677 8.677 8.677
70

8. KAPITALBUDSJETTET – INVESTERIINGER.
8.1 Innledning.
Forslaget til økonomiplan 2011 -2014 viderefører de investeringsprosjektene som
kommunestyret vedtok ved behandling av økonomiplan 2010-2013 samt at nye prosjekt er
tatt inn i samsvar med notatet til kommunestyret strategidebatt økonomiplan 2011-2014.
Rådmannen har ikke ført opp midler til utvidelse av Kvislabakken barnehage da dette
prosjektet vil omfattes av den statlige finansieringsordningen som de øvrige barnehagene
har vært omfattet av.
Det fremgår av forsalget til økonomiplan at det blir en betydelig nedtrapping i
investeringsnivået utover i økonomiplanperioden. Nivået går ned fra 159 mill.kr. i 2011 til 57
mill.kr. i 2014.
8.2 Nye investeringer i økonomiplanperioden.
I forhold til økonomiplan 2010 – 2013 er det lagt inn noen nye investeringer. Rådmannen vil
her vise til strateginotatet til kommunestyrets strategidebatt økonomplan 2011-2014.
Følgende nye investeringer er lagt inn:
• Tursti –Storvika/Vikan er lagt inn med 1.5mill.kr. i 2015. Rådmannen regner med at dette
prosjektet kan oppnå medfinansiering både fra stat, fylke og næringsliv.
• Storsal Rica Hell er ført opp med 4.0mill.kr. i 2011 og 4.5mill.kr. i 2012.
• Hegra barneskole er ført opp med 10.0mill.kr. i 2014.
• Storhallen er ført opp med 80mill.kr. i 2011.
• Løypemaskin Remarka er ført opp med 1.5mill.kr. i 2011.
• Det er ført opp 1.5mill.kr. til oppgradering IKT – utstyr innen omsorgssektoren i 2011.
• Til utbygging av hangar Ystidnes for samlokalisering garasje, lager og verkstedfunksjoner
etat teknisk drift har rådmannen lagt inn 4.5mill.kr. i 2011 og 3.0mill.kr. i 2012. I tillegg
kommer 8 millioner som finansieres over investeringer avløpsanlegg.
• Det er ført opp 0.5mill.kr. til utbedringstiltak på brannstasjonen i 2011 og 2012.
• Rådmannen har ført på 10.0 mill.kr. i 2012 og 2013 til finansiering av kirkedel i nytt kulturhus.
8.3 Storhall.
Anbudene på storhall var innenfor det godkjente kostnadsoverslaget. Byggearbeidene er
igangsatt og hallen forventes å stå klar til bruk i siste kvartal 2011. Rådmannen har lagt inn
71

et låneopptak i 2011 på 80 millioner kroner i tillegg til låneopptak på 10 millioner kroner i
2010. I tillegg kommer tilskudd fra fylkeskommunen.
8.4 Kulturhus.
Stjørdal Kulturutvikling AS har nå utarbeidet et skisseprosjekt med kostnadsoverslag og
finansieringsplan og økte netto driftsutgifter i forhold til dagens kostnader når kulturhuset er
operativt. Rådmannen har hentet alle tall fra det skisseprosjektet som Stjørdal
Kulturutvikling AS har utarbeidet med grunnlag i vinnerutkastet i arkitektkonkurransen.
Rådmannen må presisere at alle tall vil være beheftet med en usikkerhetsmargin, særlig
gjelder dette finansieringen. Det er lagt ned mye arbeid fra prosjektledelsen og innleide
rådgivere for å utarbeide og kvalitetssikre kostnadene for kulturhuset ut i fra vinnerutkastet.
Kostnadsoverslaget er etter rådmannens vurdering det som er den delen av prosjektet som
det nå er minst usikkerhet knytta til. Det arbeides kontinuerlig med finansieringen basert på
de forutsetninger som har ligget til grunn slik dette ble lagt frem for kommunestyret som sak
13/08. Det er ikke mulig for eksempel å garantere hva som oppnås endelig ved salg av aktiva
som skal inngå i finansieringen. Erfaringstall fra salg av eiendommer i Stjørdal sentrum er
lagt til grunn. På nåværende tidspunkt er det heller ikke mulig å garantere for størrelsen på
tilskuddsbeløp fra stat og fylke ut over det som har vært gitt til andre kulturhus.
Rådmannen vil i egen sak for kommunestyre legge frem til endelig behandling godkjennelse
av skisseprosjekt med finansiering når dette er behandlet i Stjørdal Kulturutvikling AS sitt
styre.
Areal.
Slik skisseprosjektet nå foreligger er de samla brutto areal som følgende:
Bruttoareal i m2
Totalt
Kulturhus 9676
Kirke, kontorer kirkelig fellesråd m.m. 834
Parkering Kulturhus 3605
Parkering Kirke 317
Totalt 14432
Kulturhusets areal inklusive parkering er
Kirkens totale areal inklusive parkering er
13281m2
1151m2
( Kirkerommet med tilliggende funksjoner utgjør netto 385m2 og kontorer kirkeverge,
kirkeligfellesråd utgjør netto 20m2)
72

Det forslaget som vant arkitektkonkurransen hadde det desidert laveste brutto areal ut over
det programmerte netto arealet. I prosessen frem til skisseprosjekt er arealet krympet med
710m2 i forhold til vinnerutkastet. Bruttoarealet er trafikkareal, tekniske anlegg, veggareal
m.m.( krav til lyd og akustikk påvirker veggtykkelsen).
Kostnader
Kostnadene til nytt regionalt kulturhus ble i 2007 anslått til 396mill.kr. Oppjustert på lønnsog
prisstigning, korrigerte tomtekostnader samt ny kirke med tilhørende andel av
parkeringskjeller tilvarer denne oppjusteringen en kostnad på 519mill.kr. inklusive mva pr.
15.10.10
Det er foretatt grundige kostnadsberegninger med tilhørende bearbeiding av
skisseprosjektets planer. Pr. 15.10.10 er det beregnet en prosjektkostnad tilsvarende
540millioner kroner inklusive mva prisnivå oktober 2010. De totale utgiftene til
parkeringsanlegg for til sammen 161 plasser som er kravet etter bestemmelsene (148 til
kulturhuset og 13 til kirken) er beregna til 49 650 000,- kroner tilsvarende 308.000,- kroner
pr. plass.
Finansiering
Beløp i millioner kroner.
Bidragsart Okt.2010 Okt.2007 Merknader
Refusjon av merverdiavgift 99.5 95.0 Justert opp – nytt
kostnadsoverslg
Tilskudd regionalt kulturhus
(staten) 40.0 25.0
Økt grunna endring regelverk-
Sett på tilsvarende prosjekt
Samarbeidspartnere næringslivet
32.7 30.0
Opprinnelig verdi justert for
konsumprisindeks
Offentlige samarbeidspartnere
Opprinnelig verdi justert for
( fylkeskommunen) 10.9 10.0
Salg av kommunal aktiva
(næringstomt pluss bibliotek) 49.0 45.0
Egenkapital (NB - se merknad) 64.0 48.0
Kirkens andel (eks. mva, allerede
med i refusjonsbeløpet) 38.7
Sum finansiering inkl. mva 334.8 253.0
Prosjektkostnad inkl. mva 540.4 420,0
Lånebehov for kulturhus med
parkeringsanlegg 205.6 167.0
konsumprisindeksen
Opprinnelige verdier justert for
konsumprisindeks
Avtalt salgsverdi for tomt
kulturhus og hotell(andeler hhv.
37.7 og 26.3)
Ikke med i utgangspunktet
(Egen finansiering, dagens
tilskudd til husleie kontorer blir
omgjort til kapitalkostnader
Lånebehov beregnet pr. oktober
2010
73

Lånet skal tas opp av Stjørdal Kulturutvikling AS med kommunal garanti for å få optimale
lånebetingelser og dermed reduserte kostnader.
Økte nettoutgifter.
Stjørdal Kulturutvikling AS har laget oppdaterte beregninger og anslag for fremtidige
driftskostnader inklusive kapitalutgifter og driftsinntekter. I dette beløpet er det lagt inn FDV
kostnader og kapitalkostnader for parkeringskjeller. Rådmannen har tatt inn tallene slik de
foreligger og har ikke noe grunnlag for å endre på de overslagene på utgifter og inntekter.
I dokumentet Kultursatsning i Stjørdal som var lagt til grunn for kommunestyrets behandling
i sak 13/08 Kommunalplan – Kultur – Kultursatsning i Stjørdal er det beregna en merkostnad
på satsning kulturarena (korrigert utgifter kirkedel) på 8.0 millioner. I forslaget til
økonomiplan har rådmannen ført opp 6.140.000 i tråd med gjeldende økonomiplan. I
beregninger som Stjørdal Kulturutvikling AS har gjort pr. oktober 2010 opereres det med en
økt nettoutgift på 5.600.000 kr. inklusive parkeringskjeller og korrigert for kirkedel.
Slik prosjektet foreligger pr. oktober måned 2010 er det en reduksjon i netto utgiftene på
2.6 millioner i forhold til utgangspunktet i 2007.
8.5 Bergkunstmuseum.
Både kommune, stat og fylkeskommune har bevilget sin andel til prosjektet i tråd med
vedtatt finansiering. Utfordringene vil være å få på plass sponsormidler slik at prosjektet blir
fullfinansiert. Det må også påregnes en kostnadsøkning i prosjektet da foreliggende
kostnadsoverslag ikke er oppdatert til dagens kostnadsnivå. Rådmannen ser det som
nødvendig at kommunen må vurdere å gå inn og forskottere sponsormidler dersom det ikke
lar seg gjøre å få på plass disse. Den største utfordringen for å få realisert prosjektet ser ut til
å være å få på plass en godkjent reguleringsplan og få ervervet grunn til byggeprosjektet.
Anbudskonkurranse og byggestart kan ikke skje før reguleringsplan er godkjent og grunn er
ervervet.
74

8.6 De enkelte investeringsprosjekt.
Ansvar 420: Eiendom: FDV – tiltak, inkl. ENØK
Midlene benyttes til energibesparende tiltak etter årlig plan. Investeringsforslag: 2 mill. kr.
Ansvar 421-426: Kommunale bygg – ekstraordinært vedlikehold.
For å holde vedlikeholdet på det nivået som kreves for å opprettholde bygningenes verdi og
standard, bør avsetninger til vedlikehold økes med 80 – 90 % i forhold til dagens nivå. Dette
vil ut fra en samlet bygningsmasse på 114.000 m2 kreve årlige bevilgninger i størrelsesorden
12 -14 mill. kroner, dvs vesentlig mer enn i dag.
Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) kartlagt kommunenes utgifter til
vedlikehold av sine bygninger i utredning for Kommunal- og regionaldepartementet i 2006.
Tallene er 2007 prisnivå ekskl. mva. Ut fra ovennevnte rapporter kan legges til grunn at
normtall for vedlikehold av kommunale bygninger bør ligge i området 100 – 130 kroner pr.
m2. Stjørdal kommune brukte ca. 68 kroner pr. m2 i 2009. Rapport om Kommunalt foretak
foreslår en økning på 3 – 5 mill.kr. Investeringsforslag: 2,0 mill. kr.
Ansvar 412: Utbyggingsområder boliger.
5,0 mill. kr. avsettes pr. år til erverv, planlegging og prosjektering. De planlagte felt, jfr.
vedtatt boligbyggeprogram, bygges ut i takt med reell etterspørsel og avtaler med
tomtekjøpere. Finansiering av utbyggingsprosjekt blir fremmet som enkeltsaker og legges
ikke inn i økonomiplanen grunnet usikkerhet på volumet. Investeringsforslag: 20,0 mill. kr.
Ansvar 426: Park- / idrettsanlegg – utstyr.
Det er fortsatt store kostnader frem i tid på gressmatten på hovedbanen, samt behov for
nytt dekke på kunstgressbanen innen 2-3 år. Kunstgressbanen som ble bygd i 2003 har
avskrivingstid/levetid på 10 år, dvs. i 2013 må det påregnes nytt dekke. Kostnadene med
dette er ikke kjent men det må påregnes utgifter opp i mot 1,5 – 2,0 mill. kr. Maskiner og
utstyr for drift og vedlikehold av park- og idrettsanleggene jfr. ca. 250.000 m 2 plen, ukjent
antall busker, bed og trær. Fotballbaner - friidrettsanlegg - og kunstgressbanen på Øverlands
Minde m.m. Investeringsforslag: 0,80 mill. kr.
75

Ansvar 435: Maskinpark, utskifting / nyanskaffelser i hht. plan.
For å opprettholde nødvendig beredskap og vedlikeholdsaktivitet, samtidig med at krav i
HMS-forskriften og ansattes sikkerhet skal tilfredsstilles, er det behov for kontinuerlig
utskifting / nyanskaffelser. Investeringsforslag: 3,2 mill. kr.
Ansvar 435: Hangar Ydstines.
Det er planlagt å bygge nytt bygg for toalett/garderober/kontorer/m.m. inkl. garasjer på
Ydstines ved siden av eksisterende lager for Kommunalteknikk. Dette er ment for ansatte og
deler av utstyr til kommunal veg og vannverk. Dette er stipulert til en kostnad på drøye 15
mill kr og fordeles 50/50 mellom veg og vannverk. Investeringsforslag: 7,5 mill. kr.
Ansvar 431: Vannverk.
Det er 4 hovedelementer det er satt fokus på; reservevannforsyning, sikring av
råvannsledning, sikre viktige ringledninger og sikring av vannrenseanlegget. Utredninger av
flere alternative reservevannforsyninger er vurdert og er under videre vurdering, men valg
av løsning er ikke bestemt. Overgang til UV som hygienisk barriere ved vannrenseanlegget
Hjelset er i startfasen. Klor videreføres som reserveløsning.
Viktige dubleringsledninger/ringledninger som planlegges utbygd er Leren-Sandfærhus der
parsellen Bjørgmyran-Sandfærhus gjenstår. I tillegg prosjekteres ny ledning Leren-Hjelset
vannrenseanlegg og Blakstad-Husbykleiva når utbygging i Fosslia igangsettes. Utbygging av
Husbyåsen vil kreve både en ny vannpumpestasjon og høydebasseng (Husbyaunet) og dette
vil også sikre forsyningen til Husbykleiva. Utbyggingsavtale sikrer et offentlig/privat
samarbeid 40/60 om utbygging av vannforsyningsanlegg for dette området. Den økte
byggeaktivitet på Skatval i høyereliggende boligområder vil kreve bygging av høydebasseng
og en bedring av leveringssikkerheten. Gamle eternitt og støpejernsledninger er og vil bli
utskiftet til plast og omlagt som følge av private utbyggingsprosjekter. Dublering av
hovedvannledning Dravengsaga – Lauvatnet/Storrenden vil i beste fall komme sist i denne
perioden. Det planlegges trykkforsterkning i Dullum, og det arbeides med en tomteavklaring.
Det gjenstår utfordringer ved omlegging av vann og avløpsledninger i forbindelse med
utvidelse av E 14, ny E6, og ny Ringvei nord, med bl.a. og utskifting av eternittledning. Dette
gjelder både vann og avløpsledninger. Investeringsforslag: 24,0 mill. kr.
Ansvar 432: Avløp.
Oppgradering og kapasitetsøkning i sentrumsområdet pågår kontinuerlig. Sanering av
gjenværende fellesanlegg i sentrum Ole Vigs gt. med sideveger ferdigstilles i 2011. Det bør
76

avklares og planlegges hvilken løsning en skal velge mht. Sentrum avløpsrenseanlegg, SARA.
Kommunen er gjennom avtaler med Stjørdal fjernvarme AS bundet til å levere kloakkvann til
fjernvarmeanlegget på Halsøen til år 2028 og en utvidelse/kapasitetsøkning for å kunne
betjene den økte utbygging i sentrumsområdet er den eneste sannsynlige løsning i perioden.
Kommunalteknikk har under vurdering en ny renseprosess ”Aktiv flo” som vil gi en vesentlig
kortere oppholdstid og kapasitetsøkning i forhold til vanlig sedimenteringsbasseng. Det
kreves kun mindre bygningsmessige endringer. Det er avholdt befaring på Røros som har
denne løsning og det planlegges tur til Drammen som i år har satt i drift et større anlegg
basert på denne prosessen. Målsettingen er å få høre driftspersonellets erfaringer med
løsningen.
Grunnet økt ny boligbygging må det også utredes/forberedes rehabilitering/-
kapasitetsøkning og utvidelse av Skatval avløpsrenseanlegg. For Skjelstadmark er sannsynlig
løsning et nytt Rømo avløpsrenseanlegg. Pga økt tilrenning til Rica kloakkpumpestasjon
(forsvaret/Avinor har snudd avløp sørover pga av den siste utbygging) er bygging av ny
stasjon under planlegging. Kloakkpumpestasjon på Tangen planlegges flyttet pga ny E6, nye
vegsystemer, ny utbygging på Tangen. Investeringsforslag: 44,0 mill. kr.
Ansvar 433: Renovasjon
Innherred renovasjon forestår alle investeringer vedr. renovasjon. Det er ikke mottatt
ytterligere pålegg fra Fylkesmannen om å gjennomføre flere tiltak etter at bekk gjennom
fyllplassen ble lagt om. Disse midlene kan derfor omdisponeres.
Investeringsforslag: 0,6 mill. kr.
Ansvar 434: Trafikksikkerhetsmidler
Kommunen kan hvert år søke Fylkeskommunen ved Fylkets trafikksikkerhetsutvalg om
tilskudd til mindre trafikksikkerhetstiltak (maks. 50 %). Det forutsettes en tilsvarende
kommunal andel til slike prosjekter.
Som et av tiltakene for å følge opp vedtaket om 0-visjonen prioriteres utbygging av gang- og
sykkelvegnettet, og følgende tiltak er tatt med i Handlingsplan for Trafikksikkerhet vedtatt
som 1.prioritet;, Kv 24; Auka – fv.32 Moksnes, Fv. 34; Havnekrysset - Molovika og E. 14;
Videreføring Gråelva – Haraldreina. Alle prosjekt for Fylkesveger og Europaveg er prioritert
av kommunen i forslag oversendt fylkeskommunen ved rullering av fylkesvegplan.
I perioden er det behov for kr 360.000 til prioriterte organisatoriske og trafikantrettede tiltak
i tillegg til prioriterte fysiske tiltak..
77

Kommunen har også en målsetting om å bli en sykkelkommune og er en prøvekommune når
det gjelder sykkelvegsatsing med vedtatt sykkelplan. Det stilles investeringsmidler til
disposisjon fylke/stat som også krever en andel kommunale midler. For å følge opp
handlingsplan for trafikksikkerhet og sykkelvegplan skulle investeringsrammen vært økt
vesentlig i forhold til forrige periode. Investeringsforslag: 0,4 mill. kr. (for lavt)
Ansvar 435: Kommunale veger.
I kommende periode er det flere nye veganlegg som er aktuelle. Dette gjelder bl.a eventuelt
kommunalt bidrag i forbindelse med, ny veg E14-Kirkevegen på Lillemoen, omlegging
Tomtbakkan som er et høyt prioritert prosjekt av trafikksikkerhetsutvalget og opparbeidelse
av gater i sentrum i henhold til utforming i ny sentrumsplan (Ole Vigs gt., Kjøpmannsgata
m.fl.) som gir betydelige uttellinger. Ellers medfører private byggeprosjekter at kommunen
må bidra med en andel for oppgradering av vegnettet. Det foreslås at det i tillegg brukes av
den prioriterte rammen til ombygging av mindre veganlegg, oppgradering av eksisterende
veger til 10 tonns akseltrykk. Investeringsforslag: 22, mill. kr.
Ansvar 436: Veg- og gatelys.
Det er flere viktige oppgaver innenfor gatelyssektoren som prioriteres.
Istandsetting av ikke forskriftsmessig anlegg, spesielt sikring av anlegg mht. HMS-krav.
Utskifting av gamle trestolper og utskifting av luftspenn som kan være en sikkerhetsrisiko.
Utskifting av kvikksølvpærer, et ENØK-tiltak som er beregnet å redusere energikostnadene.
I tillegg bygges mange gatelys som skal overtas til kommunal drift og vedlikehold av private
utbyggingsprosjekter og kommunale boligfelt. Dette gir utslag i nødvendig økning av
driftsbudsjettet som blir den største utfordring. Investeringsforslag: 1,6 mill. kr.
78

Ansvar 442: Beredskap brann/ulykker.
Deler av beredskapsavdelingens bilpark og innsatsutstyr bør skiftes ut. I prioritert rekkefølge
nevnes 1. tankbil, 2. vaktbil (gunstig pga avgifter med innsett av seter), 3.brannbil og div.
innsatsutstyr.
Årsmodell
Anbefalt
Type
Vanntank
utskiftingstakt
1989 – 21 år 20 år Mannskapsbil 2 2 500 liter
1992 – 18 år 20 år Tankbil 10 000 liter
1998 – 12 år 10 år Kommandobil
1998 – 12 år 10 år Kombinert bil
1999 – 11 år 10 år Redningsbil
2005 – 5 år 15 – 20 år Lift / stigebil
2010 ny bil 20 år Mannskapsbil 1 3 000 liter
Det er viktig med funksjonelt utstyr, som gjør utrykningene sikre og effektive.
Båt med redningsutstyr vil være en viktig resurs for personer som faller i sjø/vann,
drukningsulykker, båtbranner og forurensning. Kostnad for båt og utstyr ca. kr 280 000.
Skjærslukker er også et viktig verktøy som bør anskaffes. Investeringsforslag 1,0 mill. kr.
Ansvar 442: Brannstasjon.
Enøk - tiltak: Det bør skiftes vinduer / ytterdører og varmeanlegg på brannstasjonen fra
1979. Oljekjelen er dyr og uøkonomisk samt forurensende. For perioden 2011 og 2012 er
det foreslått 500’ hvert år. Dette er midler som må brukes til nødvendige avviks håndtering i
bygget i henhold til HMS rapport 2010. Investeringsforslag 1,0 mill. kr.
Ansvar 441: Forebygging brann.
En av feierbilene er planlagt byttet. Investeringsforslag 0,4 mill. kr.
Ansvar 413: Næringsareal.
For å opprettholde arealberedskap for næringslivet tilpasset ulike formål må kommunen
erverve og opparbeide nye næringsarealer. Det dreier seg om utbygging av næringsareal i
henhold til en hver tid gjeldende kommuneplan og politiske vedtak. Avsatt beløp til nye
næringsareal vil måtte vurderes når ervervs – og utbyggingskostnader er mer konkrete.
Investeringsforslag 8,0 mill. kr.
79

Ansvar 466: Elveforebygging
Oppfølging av sikringsarbeidene i Gråelva i Skjelstadmarka vil fortsette i mange år fremover
med distriktsandel fra kommunen. Mindre forbyggingsarbeider f. eks i Gråelva / Voldselva er
aktuelle. Investeringsforslag 1,85 mill. kr.
8.7 Samla investering med finansiering.
I forslaget til økonomiplan for perioden 2011 -2014 er det ført opp investeringer for i alt
373,4 mill. kr jfr. Nedenfor stående tabell.
8.7.1 Brutto kapitalbudsjett (i 1000 kr)
2011 2012 2013 2014
Fellesutgifter 4 000 4 000 4 000 4 000
Kultur og Oppvekst 93 300 31 800 5 800 15 800
Omsorg 19 000 5 600 15 600 5 600
Kirker/Gravlunder 1 400 11 050 11 050 1 050
Teknisk drift 41 200 38 050 30 550 30 550
Sum 158 900 90 500 67 000 57 000
Herav i prinsippet
selvfinansierende
31 650 31 650 27 650 27 650
8.6.2 Finansiering
2011 2012 2013 2014
Tilskudd nyanlegg 7 000 7 000 7 000 7 000
Momskomp. inv. 7 000 6 500 5 700 4 600
Opptak av nye lån 144 900 77 000 54 300 45 400
Sum 158 900 90 5000 67 000 57 000
I gjeldende økonomiplan er tilskudd beregnet til 28 mill. kr, d.v.s. samme beløp som i forslag
til ny økonomiplan. Momskompensasjon på investeringer som delvis vil bli ført i
investeringsregnskapet fra og med 2010 er beregnet å utgjøre 23,8 mill. kr. i perioden 2011-
2014 jfr. momsrefusjon investeringer m.m.
I gjeldende økonomiplan var det forutsatt låneopptak på i alt 313,7 mill. kr, mens det i den
nye planen er forutsatt tatt opp 321,6 mill.kr, d.v.s. en økning på 7,9 mill.kr.
80

8.8 Lånegjeld.
8.8.1 Lånegjeldens sammensetning pr. 31.12.09 (i 1000 kr)
Statsbanker:
Husbanken 113 400
Kommunalbanken 590 044 703 444
Andre låneinstitusjoner:
Lokale banker 41 688
Kredittforetak 235 832
KLP 149 702
Andre 1 800 429 022
Totalt 1 132 466
8.8.2 Lånegjeldens utvikling i årene 2002 -2010 pr. 31/12. (Beløp i mill. kr)
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Total
lånegjeld 567,1 641 706 733 815,1 839 996** ) 1 132* ) 1272* )
*)Anslag
**)Inklusive 48 mill.kr i forskuttering til Havnekrysset. Lånet er tilbakebetalt i løpet av 2009.
8.8.3 Lånegjeldens utvikling i økonomiplanperioden 2011 -2014
2011 2012 2013 2014
Total
lånegjeld 1 379* ) 1 415* ) 1 429* ) 1434* )
*)Anslag
Den totale lånegjelden i økonomiplanperioden innbefatter ny storhall fra og med 2011,
mens det ikke er lagt inn opptak av lån til nytt Kulturhus da Stjørdal Kulturutvikling AS er
forutsatt å stå for det. Imidlertid er kostnaden for kommunen lagt inn i
økonomiplanperioden.
81

9. SAMLA FORSALG TIL ØKONOMIPLAN 2011 -2014 OG
BUDSJETT 2011.
Grunnlag rammer økonomiplan 2011-2014
Tall i 1000 kr
ANSVAR V.B. 2010 NY RAM RAM 2011 RAM 2012 RAM 2013 RAM 2014
Rådmann/Org.enhet 20 226 21 041 21 566 21 557 21 548 21 548
Fellesutgifter 39 933 38 885 39 275 39 512 39 400 39 400
Oppvekst og Kultur 257 507 259 523 397 533 397 815 398 135 398 335
Omsorg 245 890 254 987 263 577 263 486 263 244 263 244
Teknisk Drift 81 469 83 470 84 710 84 169 84 139 84 139
Politiske organ 8 711 9 385 8 905 8 235 8 835 8 835
Andre ansvarsområder 8 452 8 452 8 677 8 677 8 677 8 677
Ufordelt lønnsoppgj. 2010 * ) 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000
Storhall 1 250 1 250 1 250
Kulturhus 4 090 6 140
Finans -662 188 -685 743 -834 243 -834 701 -839 318 -841 568
Balanse ** ) 0 ** ) 0 ** ) 0 0 0 0
V.B.2010 = vedtatt budsjett 2010 .
NY RAMME = Vedtatt budsjett 2010 inkl. lønnsøkninger 2010 og øk.plan 2011
RAM 2011 - 2014 = Rådmannens forslag til rammer i øk.plan 2011 – 2014
* ) Rådmannen vil legge fram et notat om hvordan lønnoppgjøret blir fordelt før det fattes endelig vedtak
om budsjettet 2011.
** ) I vedlegg X og Y lenger bak er det tabeller som forklarer overgangen fra kolonne1 til 2 og fra kolonne
2 til 3.
82

Spesifisering av ansvar 9. Finans - tall i 1000kr.
Ansvar V.B. 2010 N.R.2010 2011 2012 2013 2014
Skatt ** -398 000 -401 150 -380 700 -380 700 -380 700 -380 700
Statlige rammetilskudd -307 400 -307 400 -509 900 -509 900 -509 900 -509 900
Demografi, vekst tilskudd m.m. -8 000 -12 000 -16 000
INGAR -500 -1 000 -2 000
Generelle rammetilskudd -17 100 -21 150 -21 450 -21 750 -21 750 -21 750
Integreringstilskudd -17 500 -21 000 -21 000 -21 000 -21 000 -21 100
Kalkulatoriske renter -5 487 -5 487 -5 487 -5 487 -5 487 -5 487
Renteinnt. Inkl. startlån -8 365 -8 365 -8 365 -8 365 -8 365 -8 365
Renteutg. Inkl. startlån 44 400 45 452 54 900 59 600 67 400 67 200
Avdrag egne lån 50 000 50 000 54 800 57 900 57 700 57 300
Overføring til kap.regn. 3 050 3 050 3 050 3 050 3 050 3 050
Motpost momskomp. Inv. -29 600 -29 600 -10 600 -4 400 -1 400 0
Disp.post lønn* 24 400 9 441 25 000 25 000 23 000 25 000
Motpost avskrivninger -34 567 -33 515 -33 515 --33 515 -33 515 -33 515
Tilf.utg./innt.+disp.F.skap 626 626 384 426 209 659
Motpost kalk.avskr.
Dekning underskudd
Avs./bruk av disp.fond,renter 5 000 5 500 1 000
Avs./bruk av disp.fond,moms 30 315 30 315 10 600 4 400 1 400 0
Dekning premieavvik 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000
Kalk.avskrivninger 40 40 40 40 40 40
SUM -662 188 -685 743 -834 243 -834 701 -839 318 -841 568
* =Disp.post lønn i andre kolonne gir ikke utrykk for størrelsen på lønnsreserven, men er brukt som en
salderingspost da deler av lønnsbudsjettet er innarbeid under de enkelte ansvarsområder.
83