Last ned 3/2011 - Kirurgen.no
Last ned 3/2011 - Kirurgen.no
Last ned 3/2011 - Kirurgen.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
transplantasjonskirurgi ved OUS-<br />
Rikshospitalet angir en signifikant<br />
reduksjon av lymfoceleforekomst<br />
ved profylaktisk fenestrasjon på<br />
transplantasjonstidspunktet 7 .<br />
Urinlekkasje<br />
Ved svikt i anastomosen mellom ureter<br />
og blære vil ulike grader av uroplani<br />
oppstå. I store materialer angis en<br />
lekkasjehyppighet på 1-3 %. Betydelig<br />
lekkasje vil kunne gi symptomer i form<br />
av feber, smerte og hevelse, mens<br />
lavgradig lekkasje ofte vil gi lite kliniske<br />
symptomer initialt. Laboratoriemessig<br />
vil vi imidlertid observere en stigning<br />
i s-kreatinin. Anastomosesvikt<br />
er som oftest betinget i dårlige<br />
sirkulasjonsforhold distalt i ureter, <strong>no</strong>e<br />
som er svært vanskelig å bedømme<br />
på transplantasjonstidspunktet.<br />
Både ultralyd, CT og cystografi<br />
kan veilede i diag<strong>no</strong>stikken, mens<br />
klinisk-kjemisk analyse av aspirat fra<br />
væskelokulamentet med funn av høy<br />
kreatinin og kalium sikrer diag<strong>no</strong>sen.<br />
Ved mindre lekkasjer kan en komme<br />
til målet med langvarig blæredrenasje<br />
kombinert med cystoskopisk innleggelse<br />
av ureterstent. Identifisering av ostiet<br />
for transplantatureter kan imidlertid<br />
vise seg vanskelig ved cystoskopi. Som<br />
regel blir det nødvendig med åpen<br />
kirurgi og reseksjon av distale ureter og<br />
reimplantasjon i blære over stent.<br />
Ureterste<strong>no</strong>se/-obstruksjon<br />
Dette representerer den vanligste<br />
urologiske komplikasjonen etter<br />
nyretransplantasjon, med en hyppighet<br />
på 2-10 %. Fe<strong>no</strong>menet kan manifestere<br />
seg tidlig eller sent i forløpet etter<br />
transplantasjonen, men vil være<br />
ledsaget av stigning i s-kreatinin og evt<br />
infeksjonsepisoder. Ultralyd avslører<br />
dilatasjon av ureter proksimalt for<br />
ste<strong>no</strong>sen. Avlastende pyelostomi<br />
kan bli nødvendig. Via inneliggende<br />
pyelostomikateter kan ste<strong>no</strong>sen videre<br />
kartlegges med antegrad pyelografi.<br />
Ved tidlig obstruksjon må en mistenke<br />
ekstern kompresjon av ureter fra<br />
væskeansamlinger som lymfocele eller<br />
hematom, eller teknisk betinget striktur i<br />
anastomosen mot blære. Ved opptreden<br />
av ureterste<strong>no</strong>se senere i forløpet, vil<br />
sirkulasjonsforstyrrelse med ischemi<br />
som oftest være den bakenforliggende<br />
årsak. Distale del av transplantatureter<br />
er sårbar for ischemiskade pga transseksjon<br />
av forsynende kar fra blære og<br />
lumbalarterier.<br />
Distale ste<strong>no</strong>ser må reseseres kirurgisk,<br />
og gjenværende ureter reimplanteres<br />
i blære over stent. Ulike grader av<br />
blæremobilisering kan bli nødvendig.<br />
Ved langstrakte ste<strong>no</strong>ser kan denne<br />
teknikken vise seg vanskelig. Ulike<br />
metoder med blæreplastikk kan da bli<br />
aktuelt for å oppnå kontakt mellom<br />
gjenværende transplantatureter og<br />
blære (for eksempel Boari-plastikk).<br />
En kan av og til komme til målet ved å<br />
anastomosere transplantatureter mot<br />
ipsilateral in-situ ureter.<br />
Nyrearterieste<strong>no</strong>se<br />
Signifikant ste<strong>no</strong>se av nyrearterien<br />
opptrer med en hyppighet på 2-10<br />
%. Striktur sees oftest svarende<br />
til anastomosen. Sviktende<br />
transplantatfunksjon og/eller vanskelig<br />
regulerbar hypertensjon bør gi mistanke<br />
om denne komplikasjonen. Ved tidlig<br />
opptreden av anastomosestriktur<br />
foreligger ofte tekniske årsaker til dette.<br />
Det kan også forekomme intimaskader<br />
på iliacaarterien sekundært til<br />
avklemningsprosedyren, som kan gi<br />
ulike grader av disseksjon. Foruten<br />
symptomer fra nyretransplantatet kan<br />
dette også gi symptomer fra ipsilateral<br />
underekstremitet med ischemitegn eller<br />
embolisering. Ved tidlig opptreden av<br />
karrelaterte komplikasjoner kommer<br />
en oftest ikke ute<strong>no</strong>m kirurgisk<br />
intervensjon. Signifikant striktur av<br />
anastomosen nødvendiggjør som<br />
regel en omlegging av denne. Ved<br />
symptomgivende skader av karveggen<br />
i a.ilaca eksterna kan det bli nødvendig<br />
med reseksjon av aktuelle karområde<br />
med implantasjon av kargraft.<br />
Arterieste<strong>no</strong>ser som tilkommer senere<br />
i forløpet, vil kunne ligge til rette for<br />
intervensjonsradiologiske tilnærminger.<br />
Anastomosestrikturer mot a. iliaca<br />
externa viser seg imidlertid ofte<br />
vanskelig tilgjengelig for denne typen<br />
intervensjon, og kirurgisk intervensjon<br />
blir da nødvendig.<br />
Grafttrombose<br />
Trombosering av transplantatet er en<br />
sjelden komplikasjon (