Minimal invasiv nyretransplantasjon (mikt) – første erfaring TEMA Fra 2004-2005 utviklet vi ved Rikshospitalet en ’minimal invasiv metode’ for nyretransplantasjon (nyre-Tx); ikke tidligere beskrevet i litteraturen. Man benyttet en 7-9 cm lang incisjon, sentrert på iliaca-karene. Den omhyggelig preparerte nyren ble plassert i en tilpasset subperitoneal lomme lateralt for hudsnittet, og alle tre anastomoser ble sydd med nyren i denne posisjon. Reimplantasjon av ureter ble utført extravesicalt, med minimal blæredisseksjon. Skopisk hjelp ble kun benyttet i meget ”trange” tilfeller. Ole Øyen, Morten Skauby, Per Pfeffer ooyen@ous-hf.<strong>no</strong> Seksjon for transplantasjonskirurgi OUS-Rikshospitalet Video er tilgjengelig på http://www.surgytech.com Historikk/Bakgrunn Innenfor de fleste kirurgiske felt har det i løpet av de siste 20 år vært en e<strong>no</strong>rm utvikling av minimalt invasive teknikker; med dokumenterte fordeler vedrørende postoperativ smerte, rekonvalesens, sykmelding og kosmetiske aspekter. Innen transplantasjonskirurgi (Tx) har ‘Laparoskopisk living do<strong>no</strong>r nefrectomi’ (som krever et 6-9 cm langt snitt for høsting av nyren) nådd stor anerkjennelse, etter den første beskrivelsen fra Baltimore i 1995. Ved Rikshospitalet gjorde vi den første minimalt invasive do<strong>no</strong>r-nefrectomien i 1998. Men med hensyn på selve transplantasjonen (’organ-innsettingen’), var det først i <strong>no</strong>v. 2006 at vi beskrev en minimalt invasiv metode (1, 2) - til tross for at de potensielle fordelene med minimalt traume burde være enda større hos immunsupprimerte pasienter. Minimal invasiv Nyre-Tx (MIKT): Metode På begynnelsen av 2000-tallet utviklet vi i Oslo en metode for MIKT, som innskrenket seg til en appendectomilignende, og kun deling av “conjoi<strong>ned</strong> tendon” i fascie/muskel-nivå (Fig. 1). Metoden forutsatte en meget omhyggelig “back table” preparering forut for Tx, med total hemostatisk sikring – på grunn av den begrensede tilgangen til nyreparenchym/hilus etter revaskularisering. På høyre nyre ble det gjort forlengelsesrekonstruksjon på nyrevenen ved hjelp av “cava-rør”. Man anla en 7-9 cm lang, tverrgående hud-incisjon, 3-5 cm ovenfor inguinalligamentet og benyttet et selvholdende hakesystem (Omnitract). Iliaca-karene ble fridissekert extraperitonealt, på minimalistisk vis. Den velpreparerte nyren ble så plassert i en liten, veltilpasset lomme, extraperitonealt oppå psoas og alle anastomosene ble sydd med nyren i denne endelige ”in situ” posisjonen. Nyrevenen ble anastomosert ende-til-side mot vena iliaca externa, og metoden nødvendiggjorde at bakveggen ble suturert fra innsiden. Deretter ble nyrearterien anastomosert ende-til-side mot arteria iliaca externa, med samme teknikk (Fig 2), og nyren ble revaskularisert (Fig. 3). Man brukte enkel, ”onestage” avklemning av bekken-arterien ved hjelp av Key-Lambert® clamp. Til slutt ble ureter anastomosert til blæren, Figur 1. Endelig resultat etter venstresidig MIKT, via et 7,5 cm hudsnitt. Et peritonealt dialysekateter ble fjernet i samme seanse, via MIKT-snittet, og hud-utgangen for katetret sees oppad. Figur 2. Nyrearterien sys ende-til-side mot art. iliaca externa, med nyren plassert lateralt for hudsnittet, i sin endelige “in situ” posisjon. Bakre arterie-vegg sys “innenfra”, men fremre vegg sys konvensjonelt fra utsiden. 172 <strong>Kirurgen</strong> nr. 3, <strong>2011</strong>
Tabell 1 RESULTATER [ mean (range)] MIKT n=21 Konvensjonell Tx n=21 Student t-test Hud-incisjon (cm) 8,1* (7 - 9) 20,5 (17-23) p