Last ned 3/2011 - Kirurgen.no

Faktaboks
Figur 3. Transplantatoverlevelse etter første gangs nyretransplantasjon i perioden 2000-2009
fordelt på givertype og vevstypeuforlik. LD søsken - HLA identiske søsken, LD 1 haplotype - living
donor med 1 HLA haplotype ulikhet, LD 2 haplotype - living donor med 2 HLA haplotyper ulikhet,
DD 0 DR - avdød giver og ingen ulikheter for HLA-DR, DD 1-2 DR - avdød giver med 1 eller 2
ulikheter for HLA-DR. Data fra Norsk Nefrologiregister ved Torbjørn Leivestad.
HLA antigener omtales ofte som vevstyper.
Vi arver et sett HLA antigener (en
haplotype) fra mor og en fra far. Foreldre
og barn vil derfor alltid være en
haplotype ulike (halvlike). Søsken kan
være HLA haplotype identiske, en HLA
haplotype ulike eller to HLA haplotyper
ulike. Siden det finnes hundrevis av
varianter av HLA antigener vil ubeslektede
personer svært sjelden ha like sett
av HLA antigener. Vi tilstreber å finne
likhet for HLA DR serien for ubeslektede
givere.
TEMA
Flertallet av giverne er beslektet med
mottaker (1) som illustrert i Figur 2.
I samme studie viste vi at flertallet av
givere er søsken og foreldre, men at det
også er en andel voksne barn som gir til
foreldre.
Konsekvenser for nyredonoren
I det nasjonale samarbeidet rundt
transplantasjonsvirksomheten er det vel
20 nefrologiske sentre, vanligvis minst
ett i hvert fylke. Utredning og forberedelse
til transplantasjon av pasienter
med terminal nyresvikt skjer i regi av
disse sentrene. Pasientens nefrolog
vil vurdere om det er mulige levende
givere og tilnærme seg disse for å ta
opp spørsmålet om nyredonasjon. Ved
bruk av levende nyregivere er det viktig
å ha fokus på mulige fysiske og psykiske
ulemper som dette kan medføre for den
levende giveren (2). De senere årene har
det vært flere internasjonale møter med
fokus på dette aspektet (3). I en tidlig
norsk publikasjon fant en lik eller bedre
”quality of life” blant nyregivere som i
bakgrunnsbefolkningen (4). Hva gjelder
fysiske konsekvenser av unilateral
nefrektomi vil pasienter med normal
nyrefunksjon ha ca 70 % sin opprinnelige
nyrefunksjon i behold. Nyregivere er
en selektert gruppe for nyrefunksjon,
blodtrykk, vekt, blodsukker og generell
helse. Mange års erfaring viser at
donasjon kan gjennomføres med lav
risiko for giver. En liten økning i proteinuri
(5) og blodtrykk (6) har vært påvist.
Men forventet levetid for tidligere
nyregivere har vært beskrevet som lik
eller bedre enn bakgrunnsbefolkningen
(7-9).
Gode resultater etter
zLD-transplantasjon
Det er flere fordeler ved bruk av levende
giver. Transplantasjonen er planlagt og
pasienten slipper ventetid på nyre fra
avdød giver. Resultatene for transplantatoverlevelse
er gode og bedre enn med
avdød giver (Figur 3). Noen pasienter
som ble transplanterte for 40 år siden
har nyrer som fungerer godt, men
transplanterte pasienter har redusert
overlevelse og transplanterte nyrer har
en begrenset levetid. Amerikanske data
finner at ”half-life” for nyrer fra levende
giver er 12 år (10). Aktiv bruk av levende
nyregivere har hatt stor betydning for
tilgang på organer og for at ventetid
på nyre fra avdød giver er mye kortere
enn de fleste land vi kan sammenligne
oss med. Per 31.12.2010 var det 224
pasienter på ventelisten for nyretransplantasjon.
Median ventetid for første
transplantasjon er i dag 7 måneder.
Sett i lys av langtidsresultatene både
for giver og mottaker mener vi fortsatt
det er godt grunnlag for å opprettholde
den norske tradisjonen med å lete etter
en mulig levende giver når pasienter
trenger nyreerstattende behandling •
Referanser
1. Øien CM, Reisæter AV, Leivestad et al. Gender
imbalance among donors in living kidney
transplantation: the Norwegian experience. Nephrol
Dial Transplant 2005; 20: 783-789.
2. Hou S. Expanding the kidney donor pool: Ethical
and medical considerations. Kidney International
2000;58:1820–1836.
3. Delmonico FL; Council of the Transplantation Society.
A Report of the Amsterdam Forum On the Care of
the Live Kidney Donor: Data and Medical Guidelines.
Transplantation 2005;79:S53-66.
4. Westlie L, Fauchald P, Talseth T, Jakobsen A, Flarmark
A. Quality of life in Norwegian kidney donors. Nephrol
Dial Transplant 1993;8:146-50.
5. Garg AX, Muirhead N, Knoll G, Yang RC, Prasad GV,
Thiessen-Philbrook H, et al. Proteinuria and reduced
kidney function in living kidney donors: A systematic
review, meta-analysis, and meta-regression. Kidney Int
2006;70(10):1801-10.
6. Boudville N, Prasad GV, Knoll G, Muirhead N, Thiessen-
Philbrook H, Yang RC, et al. Meta-analysis: risk for
hypertension in living kidney donors. Ann Intern Med
2006 1;145(3):185-96.
7. Mjoen G, Reisaeter A, Hallan S, Line PD, Hartmann
A, Midtvedt K, et al. Overall and cardiovascular
mortality in Norwegian kidney donors compared to the
background population. Nephrol Dial Transplant 2011
Jun 2.
8. Fehrman-Ekholm I, Elinder CG, Stenbeck M, Tyden G,
Groth CG. Kidney donors live longer. Transplantation
1997, 15;64(7):976-8.
9. Ibrahim HN, Foley R, Tan L, Rogers T, Bailey RF, Guo H,
et al. Long-term consequences of kidney donation. N
Engl J Med 2009, 29;360(5):459-69.
10. Lamb KE, Lodhi S and Meier-Kriesche H-U. Long term
renal allograft survival in the United States: A critical
reappraisal. Am J Transplantation 2011; 11: 450-462.
Tabell 1. Antall nyretransplantasjoner i Norge i perioden - fordelt på levende og avdød giver.
År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Levende giver 77 86 98 87 95 87 80 86 98 104 83
Avdød giver 129 126 115 154 170 142 132 174 180 188 180
Totalt antall transplantasjoner 206 212 213 241 265 229 212 260 278 292 263
% levende giver 37% 40% 46% 36% 36% 38% 38% 33% 35% 36% 32%
Kirurgen nr. 3, 2011
179