Kommunerapport Sandnes 2011 - KS

landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 44 mill kroner. Sandnes netto
driftsutgifter til eiendom var 250 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som
tilsvarte en mindreutgift på om lag 16 mill kroner.
4.3.5. Ressursbruk og inntektskorrigert utgiftsbehov
Til slutt skal vi se på avvik mellom ressursbruken i Sandnes og landsgjennomsnittet når vi
justerer inntektene på landsbasis slik at vi får samme inntektsnivå som i Sandnes 6 . Også her er
tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.
Dette gjør vi ved å se på om det er forskjell mellom Sandnes og landsgjennomsnittet når det
gjelder hvordan inntektene fordeler seg på ulike anvendelser. Da vil en hver anvendelse der
Sandnes ligger over landsgjennomsnittet, ha sitt motstykke i at Sandnes må ligge tilsvarende
under landsgjennomsnittet når det gjelder andre anvendelser. Dermed blir summen av avvik
mellom Sandnes og landsgjennomsnittet lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas
som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for
øvrig.
Figur 26 viser at når vi tar utgangspunkt i ny kostnadsnøkkel for 2010 var Sandnes andel netto
driftsutgifter til pleie og omsorg om lag 1 550 kroner høyere per innbygger og andel netto
driftsutgifter til grunnskole om lag 770 kroner høyere per innbygger enn om ressursbruken hadde
vært fordelt på samme måte som i landet forøvrig. Dette tilsvarer henholdsvis om lag 100 mill.
og 50 mill kroner. Motsatt var andel netto renteutgifter og avdrag om lag 1 240 kroner lavere enn
landsgjennomsnittet per innbygger og andel netto driftsutgifter til administrasjon om lag 905
kroner lavere. Dette tilsvarer henholdsvis om lag 80 mill. og 59 mill. kroner.
6 Det er en svakhet ved dette opplegget at vi ikke korrigerer for at de ulike anvendelsene kan ha forskjellige
inntektselastisiteter, det vil si at noen anvendelser kan være mer følsomme for inntektsforskjeller enn andre. Hvis vi
for eksempel får frem at en kommune med lave inntekter bruker en relativt stor andel av inntektene på grunnskole,
og det samtidig er slik at kommuner med lave inntekter generelt bruker en stor andel av inntektene på grunnskole, vil
vi ikke kunne skille mellom hvor mye av dette som skyldes at kommunen har lave inntekter og hvor mye som
skyldes kommunens prioriteringer (sett i forhold til andre kommuner på samme inntektsnivå).
36