Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB

More documents

Recommendations

Info

8 1950-51 291,7 mill. kWh 1951-52 128,4 1952-53 61,8 1953-54 102,3 1954-55 68,1 Den ledige energi er gått tapt vesentlig på søndager og helligdager og ellers mer i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Tabell I viser veksten i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet og energiproduksjon, mens tabell II gir oppgaver over forbrukets fordeling på de viktigste konsumentgrupper fra slutten av 1930-årene fram til 1954. I denne tiden er den utbygde vannkraft økt med 110 pct., mens kapasiteten av de installerte primærkraftmaskiner steg med 95 pct. Maskinkapasiteten ved varmekraftverkene økte med bare 22 pct. og utgjorde en enda mindre del av den samlede kraftmaskinkapasitet i 1954 (3,7 pct.) enn i 1937 (6,0 pct.). Energiproduksj onen økte noe sterkere enn både utbygd vannkraft og kapasiteten av primærkraftmaskinene og var i 1954 kommet opp i en god del over det dobbelte av 1937 (131 pct.). Det har vært et langt større tempo i kraftutbyggingen i årene etter krigen enn i selve krigsårene og de siste årene før krigen. Tallene viser imidlertid at det også i årene 1937-46 var en ikke ubetydelig øking i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet. Den utbygde vannkraft økte således i løpet av disse årene med 27 pct., kapasiteten av primærkraftmaskin.ene økte med 31 pct., mens energiproduksjonen gikk opp med 23 pct. Oppgavene over elektrisitetsforbruket viser at elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri er de største forbrukere. Disse industrigruppenes andel Tabell I. Produksjonskapasitet og energiproduksjon 1 9 3 7-1 9 5 4. Ar Utbygd vannkraft Maskininstallasjon (Kraftmaskiner) Vannkraft Varmekraft I alt Energiproduksjon 1 000 kW 1 000 kW 1 000 kW 1 000 kW Mill. kWh 1937 1 911 1 832 116 1 948 9 194 1938 1 973 1 937 118 2 055 9 777 1939 2 056 1 996 122 2 118 10 468 1940 2 098 2 055 125 2 180 9 221 1941 2 120 2 063 110 2 173 9 417 1946 2 433 2 444 103 2 547 11 310 1947 2 508 2 522 105 2 627 11 992 1948 2 546 2 583 106 2 689 12 065 1949 2 907 2 874 115 2 989 15 000 1950 3 004 2 996 113 3 109 16 924 1951 3 145 3 129 127 3 256 17 649 1952 3 297 3 247 146 3 393 18 477 1953 3 549 3 461 146 3 607 18 798 1954 4 022 3 652 142 3 794 21 266 1 Med utbygd vannkraft menes overalt i denne publikasjon den effekt de vannbygningstekniske arbeider er utfort for.
9 Tabell II. Forbruk av elektrisk energi 1 9 3 7 —1 9 5 4 . Mill. kWh. Ar Elektrokjemisk og -metallurgisk industri Treforedlingsindustri Bergverksdrift Annen industri og håndverk Jernbaner og sporveier Annet forbruk I alt 1937 4 340 1 074 145 649 113 2 005 8 326 1938 4 800 1 064 171 693 106 2 161 8 995 1939 5 172 1 108 168 678 109 2 311 9 546 1940 4 214 830 124 668 112 2 432 8 380 1941 3 565 735 121 767 135 2 952 8 275 1946 3 816 962 94 1 010 149 3 877 9 908 1947 4 117 986 97 1 171 166 4 095 10 632 1948 4 388 1 199 106 1 079 159 3 709 10 640 1949 5 454 1 435 121 1 359 189 4 511 13 069 1950 6 614 1 574 123 1 446 200 4 860 14 817 1951 7 063 1 533 122 1 557 206 5 087 15 568 1952 7 152 1 530 162 1 655 218 5 526 16 243 1953 7 089 1 466 179 1 749 226 5 899 16 608 1954 7 618 1 825 187 1 986 249 6 548 18 413 av totalforbruket var imidlertid atskillig mindre i 1954 (41,4 pct.) enn i 1937 (52,1 pct.). Treforedlingsindustrien er også en stor forbruker av elektrisk energi med en andel av totalforbruket på 12,9 pct. i 1937 og 9,9 pct. i 1954. Storindustriens forbruk av elektrisk energi har således vist en betydelig mindre øking enn totalforbruket i perioden 1937-54. Dette skyldes særlig den sterke forskyvning i energiforbrukets sammensetning som fant sted i krigsårene. Fra 1939 til 1946 gikk således forbruket av elektrisk kraft ned med 1 356 mill. kWh eller 26,2 pct. i den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri og med 146 mill. kWh eller 13,2 pct. i treforedlingsindustrien. I gruppen annen industri og håndverk økte derimot elektrisitetsforbruket med 332 mill. kWh eller 49,0 pct., mens gruppen annet forbruk som bl. a. omfatter alt vanlig husholdningsforbruk, økte med hele 1 566 mill. kWh eller 67,8 pct. I årene etter krigen har det vært en sterk stigning i elektrisitetsforbruket for alle større forbrukergrupper, men industriens forbruk av elektrisk kraft har vist noe sterkere stigning enn det samlede forbruk til andre formal. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri hadde således økt sitt forbruk med 100 pct. fra 1946 til 1954. For treforedlingsindustrien var det en øking på 90 pct. og for industrien ellers 97 pct. Gruppen annet forbruk som foruten det vanlige husholdningsforbruket også omfatter gate- og veibelysning og forbruk i forretninger, kontorer, hoteller og restauranter, sykehus, skoler etc., viste en samlet stigning i samme tidsrom på 69 pct. Både i tabellene I og II og i de andre teksttabellene i oversiktsavsnittet gjelder tallene for det enkelte år dels kalenderåret (private verker) og dels det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår (de fleste offentlige verker). Dette er en svakhet ved statistikken som en bør være oppmerksom på. Stort sett regner en imidlertid med at tallene gir et riktig bilde av utviklingen.
Page 3 and 4: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 240
Page 5: Forord I «Norges elektrisitetsverk
Page 8 and 9: General survey. Contents Introducti
Page 12 and 13: 10 Utviklingen fra 1953 til 1954. T
Page 14 and 15: 12 TabellIV. Utbygd vannkraft, gene
Page 16 and 17: 14 strøm. Også i Trøndelag og No
Page 18 and 19: 16 Verdien av den samlede bruttoinv
Page 20 and 21: English summary This publication gi
Page 22 and 23: 20 Statens verker bygd for alm. for
Page 24 and 25: 22 Tabell 2. Samlet energiforbruk i
Page 26 and 27: 24 Tabell 4. Fylkesvis oversikt ove
Page 28 and 29: 26 Tabell 8. Reguleringsmagasinenes
Page 30 and 31: 28 Tabell 11. Alminnelige opplysnin
Page 32 and 33: 30 Tabell 11 (forts.). Alminnelige
Page 36 and 37: 34 Tabell 11 (forts.). Ahninnelige
Page 52 and 53: 50 Tabell 11 (forts.). Ahninnelige
Page 56 and 57: 54 Tabell 12. Utbygd vannkraft og m
Page 58 and 59: 56 Tabell 12 (forts.). Utbygd vannk
Page 60 and 61:
58 Tabell 12 (forts.). Utbygd vannk
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
76 Tabell 13. Brenselsforbruk ved v
Page 80 and 81:
• 78 Tabell 14. Sekundærstasjone
Page 82 and 83:
Verk Antall transformatorer 3 I 4 S
Page 84 and 85:
82 Tabell 14 (forts.). Sekundærsta
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
83 Tabell 15. Produksjon og kjøp a
Page 92 and 93:
90 Tabell 15 (forts.). Produksjon o
Page 94 and 95:
9 9 Tabell 15 (forts.). Produksjon
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
100 Tabell 15 (forts.). Produksjon
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
110 Tabell 16 (forts.). Energilever
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Tabell 16 (forts.). Energilevering
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
136 Tabell 18. Vinnings- og tapskon
Page 140 and 141:
138 Tabell 18 (forts.). Vinnings- o
Page 142 and 143:
Verk Avskrivninger Administrasjon o
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
144 Tabell 18 (forts. Vinnings- og
Page 148 and 149:
146 Tabell 18 (forts). Vinnings- og
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Verk III. Fylkeskommunale (forts.)
Page 154 and 155:
Verk IV. Felleskommunale (forts.) 1
Page 156 and 157:
Verk IV. Felleskommunale (forts.) V
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
158 Tabell 19. Økonomiske oppgaver
Page 162 and 163:
160 Table 16. Delivery of electric
Page 164:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?