Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB
Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB
Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
14<br />
strøm. Også i Trøndelag og Nord-Norge var det mange nye distrikter som fikk<br />
strøm i <strong>1954</strong>, men for disse områder og særlig for Nord-Norge er det ennå en<br />
relativt stor prosent som bor i stromløse strøk.<br />
På grunnlag av oppgavene over levert energi og inntekt ved salg av elektrisk<br />
strøm kan det beregnes gjennomsnittlige kraftpriser pr. kWh for leveranser<br />
direkte til forbruker fra verker for alminnelig forsyning. For hele landet gikk<br />
den gjennomsnittlige kraftprisen for slike leveranser opp med 0,03 øre til 3,43 ore<br />
pr. kWh i <strong>1954</strong>. For industriverkene har en ikke det samme grunnlag for å<br />
beregne noen gjennomsnittlig kraftpris. En vesentlig del av industriverkenes<br />
produksjon blir nemlig brukt av de industribedriftene som eier kraftverkene.<br />
Verdien av disse leveranser til eget bruk skal beregnes etter selvkost, og prisen<br />
pr. mengdeenhet er derfor ikke sammenliknbar med den pris som gjelder for salg<br />
til andre abonnenter. Hvis en trass i det ulike grunnlag for priskalkulering vil<br />
beregne en gjennomsnittlig kraftpris for industriverkenes samlede levering til<br />
direkte forbruk, kommer en til 0,93 øre pr. kWh i 1953 og 0,90 øre pr. kWh<br />
i <strong>1954</strong>.<br />
Tabell VIII Pris pr. kWh ved salg til direkte forbruk fra<br />
verker for alminnelig forsyning.<br />
Verket eies av I 1952 1953 <strong>1954</strong><br />
Ore Ore Ore<br />
For alminnelig forsyning i alt 3,17 3,40 3,43<br />
Staten 1,24 1,37 1,39<br />
Herredskommune 3,52 3,79 3,93<br />
Fylkeskommune 2,66 3,32 2,99<br />
Felleskommune 3,50 3,40 3,58<br />
Bykommune 3,52 3,68 3,69<br />
Private 2,42 2,74 2,87<br />
Tabell VIII viser hvordan de gjennomsnittlige kraftpriser ved leveranser<br />
til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning varierer med eierformen.<br />
Statens verker har en langt lavere kWh-pris enn de øvrige verkene, men dette<br />
betyr forholdsvis lite da det aller vesentligste av produksjonen leveres til andre<br />
verker (en gros). Tallene viser ellers at de private verker har atskillig lavere gj ennomsnittspris<br />
pr. kWh enn de kommunale verkene.<br />
På samme måte som for andre næringer vil det også i elektrisitetsstatistikken<br />
være av interesse å måle bearbeidelsesverdien av verkenes energiproduksjon.<br />
Bearbeidelsesverdien er her definert som differansen mellom inntekter ved salg<br />
av elektrisk energi og utgifter til driftsmateriell, brensel og elektrisk energi<br />
kjøpt fra andre verker.<br />
De <strong>elektrisitetsverker</strong> som for en vesentlig del er basert på å dekke den<br />
alminnelige forsyning, hadde i årene 1953 og <strong>1954</strong> om lag 60 pct. av den samlede<br />
energiproduksjon. Som det framgår av tabell X har imidlertid disse verkene<br />
bortimot 85 pct. av bearbeidelsesverdien. Industriverkene har en forholdsvis
Change language