Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB

More documents

Recommendations

Info

10 Utviklingen fra 1953 til 1954. Tallet på elektrisitetsverker økte fra 771 i 1953 til 793 i 1954. Denne tilveksten på i alt 22 verker svarer til tilveksten i tallet på rene fordelingsverker. Tallet på kraftproduserende verker var derimot 496 i begge år. Når det trass i en betydelig elektrisitetsutbygging i 1954 ikke var noen nettoøking i tallet på kraftproduserende verker, har dette sin grunn i at en rekke små elektrisitetsverker ble nedlagt da elektrisitetsforsyningen kunne overtas av større nye verker. Som i de tidligere etterkrigsår var det også i 1954 en betydelig tilvekst i elektrisitetsverkenes kapasitet. Den utbygde vannkraft økte i løpet av året med 474 000 kW til 4,02 mill kW. Kapasiteten av installerte primærkraftmaskiner økte med 187 000 kW til 3,79 mill. kW og kraftstasjonenes generatoreffekt med 240 000 kVA til 4,51 mill. kVA. Tabell III. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energipr oduksj on delt etter verkets eierform. Verket eies av Utbygd vannkraft 1 000 kW Generatoreffekt 1 000 kVA Energiproduksjon mill. kWh 1953 1 1954 1953 I 1951 1953 1954 A. For alminnelig fors. i alt 2 320 2 751 2 549 2 720 11 390 13 304 Staten 449 760 446 554 2 185 2 780 Herredskommune 104 138 115 139 482 545 Fylkeskommune 252 252 257 281 1 171 1 350 Felleskommune 571 659 595 644 2 253 3 201 Bykommune 614 595 756 717 3 412 3 394 Private 330 347 380 385 1 887 2 034 B. For industriell fors. i alt 1 229 1 271 1 724 1 793 7 408 7 962 Staten 275 275 332 333 1 424 1 659 Private 954 996 1 392 1 460 5 984 6 303 I alt 3 549 4 022 4 273 4 513 18 798 21 266 Aura Kraftverk var av størst betydning for tilveksten i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet i løpet av 1954. Dette kraftverk hadde en utbygd vannkraft på 276 000 kW, altså over halvparten av den samlede tilvekst for alle verker. Når den samlede tilvekst i utbygd vannkraft var betydelig større enn tilveksten i installerte kraftmaskiner og generatorer, skyldes dette også Aura Kraftverk som i 1954 bare hadde fått installert to aggregater på 60 000 kW. Av andre og store nyanlegg som kom i drift i 1953-54 eller 1954 må nevnes Firdakraft med en utbygd vannkraft på 25 000 kW og en installert maskinkapasitet på 12 000 kW for kraftmaskiner og 14 000 kVA for generatorer. Niingen Kraftlag og Salten Kraftlag i Nordland fylke som kom i drift i 1954, hadde begge en utbygd vannkraft og en installert maskinkapasitet på ca. 12 000 kW. Av større utvidelser i 1954 ved elektrisitetsverker som var i drift, må nevnes Voss kommunale Elektrisitetsverk som økte den utbygde vannkraft med 30 000 kW. Økingen i maskinkapasiteten var noe mindre, nemlig 16 500 kW
11 for kraftmaskinene og 19 000 kVA for generatorene. Tafjord Kraftselskap hadde en øking i utbygd vannkraft på 28 500 kW, men økingen i maskininstallasjonen var bare 500 kW for kraftmaskiner. Vest-Agder Elektrisitetsverk hadde en øking i turbinkapasiteten på 17 000 kW og en generatorkapasitet på 24 000 kVA. Embretsfos Fabrikker økte både den utbygde vannkraft og turbininstallasjonen med vel 16 000 kW og generatorinstallasjonen med 19 800 kVA. Ved Skafså Kraftverk økte den utbygde vannkraft og turbinin.stallasjonen med 15 000 kW, mens generatorinstallasjonen økte med vel 17 000 kVA. Borregaards varmekraftstasjon økte sin kapasitet med om lag 12 000 kW. Av elektrisitetsverker hvor generatorinstallasjonen gikk tilbake i 1954, niå nevnes Hafslund hvor det på grunn av ombygging var en nedgang på 8 000 kVA, Oslo Elektrisitetsverk som på grunn av salg reduserte effekten av generatorinstallasjonen ved dampsentralen med 15 000 kVA, og Greaker Cellulosefabrik som nedla sin varmekraftstasjon med en generatorkapasitet på 2 060 kVA. Produksjonskapasitetens fordeling etter verkenes eierform viser at økingen fra 1953 til 1954 var størst for statens verker, som hadde 66 pct. av den samlede tilvekst i utbygd vannkraft og 45 pct. av tilveksten i generatoreffekt. En del av denne kapasitetsøkingen for statens verker er imidlertid ikke reell, men skyldes at statens del av Mørkfoss—Solbergfossanlegget nå ex tatt med under statens verker for alminnelig forsyning, mens den tidligere er tatt med under Oslo Elektrisitetsverk. De private verker økte også sin produksjonskapasitet relativt sterkt. De hadde 13 pct. av den samlede nettotilvekst i utbygd vannkraft og 30 pct. av nettotilveksten i generatoreffekt. Energiproduksjonen økte langt sterkere fra 1953 til 1954 enn fra 1952 til 1953. Dette skyldes først og fremst produksjonsinnskrenkningen på grunn av liten magasinfylling i vinterhalvåret 1952-53. Den gjennomsnittlige energibeholdning i reguleringsmagasinene for tidsrommet november—april viste således en øking på 52 pct. fra 1952-53 til 1953-54, mens det for samme tidsrom fra 1951-52 til 1952-53 var en nedgang på 21 pct. Økingen i energiproduksjonen fra 1953 til 1954 var atskillig sterkere for verker for alminnelig forsyning (16,8 pct.) enn for verker for industriforsyning (7,5 pct.). Dette skyldes for en vesentlig del at produksjonstallene for verker for alminnelig forsyning stort sett refererer seg til budsjettåret, mens tallene for industriverkene gjelder kalenderåret. Da den gjennomsnittlige energibeholdning i magasinene fra budsjettåret 1952-53 til 1953-54 økte med 27 pct. og fra kalenderåret 1953 til 1954 med 13 pct., er det rimelig at økingen i produksjonen er større for de verker som gir oppgaver for budsjettåret, enn for de verker som gir oppgayer for kalenderåret. Energiproduksjonens fordeling på landsdeler viser at om lag 60 pct. av tilveksten fra 1953 til 1954 falt på Østlandsområdet. Stigningsprosenten var imidlertid større for Nord-Norge, med 29 pct., enn for noen annen landsdel. På Østlandet økte produksjonen med 14 pct. og i Agderfylkene med 11 pct. På Vest-
Page 3 and 4: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 240
Page 5: Forord I «Norges elektrisitetsverk
Page 8 and 9: General survey. Contents Introducti
Page 10 and 11: 8 1950-51 291,7 mill. kWh 1951-52 1
Page 14 and 15: 12 TabellIV. Utbygd vannkraft, gene
Page 16 and 17: 14 strøm. Også i Trøndelag og No
Page 18 and 19: 16 Verdien av den samlede bruttoinv
Page 20 and 21: English summary This publication gi
Page 22 and 23: 20 Statens verker bygd for alm. for
Page 24 and 25: 22 Tabell 2. Samlet energiforbruk i
Page 26 and 27: 24 Tabell 4. Fylkesvis oversikt ove
Page 28 and 29: 26 Tabell 8. Reguleringsmagasinenes
Page 30 and 31: 28 Tabell 11. Alminnelige opplysnin
Page 32 and 33: 30 Tabell 11 (forts.). Alminnelige
Page 36 and 37: 34 Tabell 11 (forts.). Ahninnelige
Page 52 and 53: 50 Tabell 11 (forts.). Ahninnelige
Page 56 and 57: 54 Tabell 12. Utbygd vannkraft og m
Page 58 and 59: 56 Tabell 12 (forts.). Utbygd vannk
Page 60 and 61: 58 Tabell 12 (forts.). Utbygd vannk
Page 62 and 63:
60 Tabell 12 (forts.). Utbygd vannk
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
76 Tabell 13. Brenselsforbruk ved v
Page 80 and 81:
• 78 Tabell 14. Sekundærstasjone
Page 82 and 83:
Verk Antall transformatorer 3 I 4 S
Page 84 and 85:
82 Tabell 14 (forts.). Sekundærsta
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
83 Tabell 15. Produksjon og kjøp a
Page 92 and 93:
90 Tabell 15 (forts.). Produksjon o
Page 94 and 95:
9 9 Tabell 15 (forts.). Produksjon
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
100 Tabell 15 (forts.). Produksjon
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
110 Tabell 16 (forts.). Energilever
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Tabell 16 (forts.). Energilevering
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
136 Tabell 18. Vinnings- og tapskon
Page 140 and 141:
138 Tabell 18 (forts.). Vinnings- o
Page 142 and 143:
Verk Avskrivninger Administrasjon o
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
144 Tabell 18 (forts. Vinnings- og
Page 148 and 149:
146 Tabell 18 (forts). Vinnings- og
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Verk III. Fylkeskommunale (forts.)
Page 154 and 155:
Verk IV. Felleskommunale (forts.) 1
Page 156 and 157:
Verk IV. Felleskommunale (forts.) V
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
158 Tabell 19. Økonomiske oppgaver
Page 162 and 163:
160 Table 16. Delivery of electric
Page 164:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?