Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB
Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB
Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
11<br />
for kraftmaskinene og 19 000 kVA for generatorene. Tafjord Kraftselskap<br />
hadde en øking i utbygd vannkraft på 28 500 kW, men økingen i maskininstallasjonen<br />
var bare 500 kW for kraftmaskiner. Vest-Agder Elektrisitetsverk hadde<br />
en øking i turbinkapasiteten på 17 000 kW og en generatorkapasitet på<br />
24 000 kVA. Embretsfos Fabrikker økte både den utbygde vannkraft og turbininstallasjonen<br />
med vel 16 000 kW og generatorinstallasjonen med 19 800 kVA.<br />
Ved Skafså Kraftverk økte den utbygde vannkraft og turbinin.stallasjonen med<br />
15 000 kW, mens generatorinstallasjonen økte med vel 17 000 kVA. Borregaards<br />
varmekraftstasjon økte sin kapasitet med om lag 12 000 kW.<br />
Av <strong>elektrisitetsverker</strong> hvor generatorinstallasjonen gikk tilbake i <strong>1954</strong>,<br />
niå nevnes Hafslund hvor det på grunn av ombygging var en nedgang på<br />
8 000 kVA, Oslo Elektrisitetsverk som på grunn av salg reduserte effekten av<br />
generatorinstallasjonen ved dampsentralen med 15 000 kVA, og Greaker Cellulosefabrik<br />
som nedla sin varmekraftstasjon med en generatorkapasitet på<br />
2 060 kVA.<br />
Produksjonskapasitetens fordeling etter verkenes eierform viser at økingen<br />
fra 1953 til <strong>1954</strong> var størst for statens verker, som hadde 66 pct. av den samlede<br />
tilvekst i utbygd vannkraft og 45 pct. av tilveksten i generatoreffekt. En del<br />
av denne kapasitetsøkingen for statens verker er imidlertid ikke reell, men<br />
skyldes at statens del av Mørkfoss—Solbergfossanlegget nå ex tatt med under<br />
statens verker for alminnelig forsyning, mens den tidligere er tatt med under<br />
Oslo Elektrisitetsverk. De private verker økte også sin produksjonskapasitet<br />
relativt sterkt. De hadde 13 pct. av den samlede nettotilvekst i utbygd vannkraft<br />
og 30 pct. av nettotilveksten i generatoreffekt.<br />
Energiproduksjonen økte langt sterkere fra 1953 til <strong>1954</strong> enn fra 1952 til<br />
1953. Dette skyldes først og fremst produksjonsinnskrenkningen på grunn av<br />
liten magasinfylling i vinterhalvåret 1952-53. Den gjennomsnittlige energibeholdning<br />
i reguleringsmagasinene for tidsrommet november—april viste således<br />
en øking på 52 pct. fra 1952-53 til 1953-54, mens det for samme tidsrom fra<br />
1951-52 til 1952-53 var en nedgang på 21 pct.<br />
Økingen i energiproduksjonen fra 1953 til <strong>1954</strong> var atskillig sterkere for<br />
verker for alminnelig forsyning (16,8 pct.) enn for verker for industriforsyning<br />
(7,5 pct.). Dette skyldes for en vesentlig del at produksjonstallene for verker<br />
for alminnelig forsyning stort sett refererer seg til budsjettåret, mens tallene for<br />
industriverkene gjelder kalenderåret. Da den gjennomsnittlige energibeholdning<br />
i magasinene fra budsjettåret 1952-53 til 1953-54 økte med 27 pct. og fra kalenderåret<br />
1953 til <strong>1954</strong> med 13 pct., er det rimelig at økingen i produksjonen er større<br />
for de verker som gir oppgaver for budsjettåret, enn for de verker som gir oppgayer<br />
for kalenderåret.<br />
Energiproduksjonens fordeling på landsdeler viser at om lag 60 pct. av tilveksten<br />
fra 1953 til <strong>1954</strong> falt på Østlandsområdet. Stigningsprosenten var imidlertid<br />
større for Nord-Norge, med 29 pct., enn for noen annen landsdel. På Østlandet<br />
økte produksjonen med 14 pct. og i Agderfylkene med 11 pct. På Vest-
Change language