Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB
Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB
Norges elektrisitetsverker 1954 - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
12<br />
TabellIV. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energiproduksjon<br />
delt på landsdeler.<br />
Område<br />
Ubygd vannkraft<br />
1 000 kW<br />
Generatoreffekt<br />
1 000 kVA<br />
Energiproduksjon<br />
mill. kWh<br />
1953 <strong>1954</strong> 1953 1 <strong>1954</strong> 1953 <strong>1954</strong><br />
Ostlandet 1 917 1 962 2 342 2 384 . 10 739 12 249<br />
Agderfylkene 230 237 215 242 1 161 1 292<br />
Vestlandsfylkene 943 1 324 1 111 1 238 4 565 4 945<br />
Trøndelag 197 197 259 260 1 063 1 142<br />
Nord-Norge 262 302 346 389 1 270 1 638<br />
Hele landet 3 549 4 022 4 273 4 513 18 798 21 266<br />
landet og i Trøndelag var økingen omtrent den samme i <strong>1954</strong> som i 1953, nemlig<br />
7-8 pct.<br />
Elektrisitetsforbruket økte med om lag 13 pct. for industri og håndverk i<br />
alt, mens det for gruppen annet forbruk var en oppgang på 11 pct. Av industriens<br />
samlede øking i elektrisitetsforbruket på 1,1 milliard kWh falt nesten halvparten<br />
på elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri. Relativt sett var<br />
imidlertid økingen i forbruket for disse industrigruppene (7 pct.) atskillig mindre<br />
enn totalt for hele industrien. Treforedlingsindustrien derimot økte sitt forbruk<br />
med hele 24 pct., mens det for resten av industrien var en oppgang på om lag<br />
13 pct.<br />
Av de enkelte landsdeler har Østlandet størst absolutt øking i elektrisitetsforbruket<br />
fra 1953 til <strong>1954</strong> med 1 015 mill. kWh. Av dette falt 327 mill. kWh på<br />
alminnelig forbruk, 293 mill. kWh på treforedlingsindustri, 207 mill. kWh på<br />
elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri og 169 mill. kWh på annen<br />
industri. Nest etter Østlandet kom Nord-Norge med en øking på i alt<br />
303 mill. kWh, hvorav 219 mill. kWh falt på elektrokjemisk og elektrometallurgisk<br />
industri og 65 mill. kWh på alminnelig forbruk. Elektrisitetsforbruket på Vestlandet<br />
økte med i alt 199 mill. kWh. Mesteparten av økingen falt på alminnelig<br />
forbruk (125 mill. kWh) og annen industri (57 mill. kWh). Agderfylkene og Trøndelag<br />
hadde om lag samme stigning i elektrisitetsforbruket med bortimot 150 mill.<br />
kWh, men mens stigningen i Agderfylkene i det vesentligste falt på elektrometallurgisk<br />
industri og treforedlingsindustri, var det gruppen alminnelig forbruk<br />
som hadde størst stigning i Trøndelag.<br />
Tallene for annet forbruk pr. forsynt innbygger gir en viss indikasjon av<br />
nivået for forbruket av elektrisk kraft til konsumformål i de ulike landsdeler.<br />
Tallene viser at Østlandet, Agderfylkene og Trøndelag hadde noenlunde samme<br />
forbruk pr. innbygger med 2 100-2 300 kWh. I Vestlandsfylkene lå forbruket<br />
på 1 800 kWh pr. forsynt innbygger, mens det for Nord-Norge bare var 1 200 kWh<br />
pr. forsynt innbygger.<br />
Tallet på innbyggere som hadde elektrisk strøm økte med om lag 125 000<br />
personer i <strong>1954</strong>. Dette er en noe sterkere øking enn året før da tilveksten var
Change language