Digitalisert utgave - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

Økonomiske analyser 4/97 Økonomisk støtte til barn og barnefamilier hensyn til mottakerens økonomiske stilling. En må skille differensiert skattlegging på grunnlag av ulik forsørgerbyrde fra spørsmålet om den generelle inntektsfordelingen i samfunnet. Utvalget peker på at hvis det er ønskelig med en jevnere inntektsfordeling, bør dette løses gjennom en skjerping av den generelle skattleggingen, og ikke ved å inntektsgradere eller beskatte barnetrygden. I tillegg vektlegges det at dette er en overføring som går til kvinner. De minste barna Et klart flertall av Barnefamilieutvalget medlemmer ønsket å gjøre engangsstønaden i fødselspengeordningen skattepliktig, samtidig som den heves til 63 376 kroner, som er nivået på minstepensjonen i folketrygden. Dagens skattefrie engangsstønad er 32 138 kroner og går til de som ikke har forutgående yrkesaktivitet av et slikt omfang at den betalte permisjonen overstiger 32 138 kroner. Folketrygdens utgifter vil øke med i overkant av 600 mill. kroner. Men som følge av skattlegging av ytelsen, vil skatteinntektene Øke med 335 mill. kroner. Nettoutgiften av denne endringen ville med andre ord bli omlag 300 mill. kroner. I tillegg til at alle mottakere av engangsstønad vil ha fordel av en slik endring, vil også noen personer som under dagens regelverk mottar fødselspenger som yrkesaktive, motta en større ytelse ved denne endringen. 9 Noen typeeksempler kan illustrere hvem som vil tjene mest på en slik omlegging. Eksemplene viser at nettoeffekten av endringen vil være forskjellig, avhengig av for eksempel tilknytning til yrkeslivet og ektefelles inntekt. 1. Studentektepar uten andre skattepliktige inntekter. Moren beskattes med trygdeavgift på hele beløpet, 7,8 prosent av 63 376. Før skatt på alminnelig inntekt skal beregnes, fratrekkes klassefradraget, 46 600 i skatteklasse 2, og minstefradraget, maksimalt 20 prosent av inntekten. Dermed blir skatten på alminnelig inntekt kun 1 148 kroner. Total skatt blir dermed 1 148+4 943=6 091 kroner. Studentekteparet kan dermed beholde i overkant av 57 000 kroner av denne skattepliktige overføringen. 2. Ektepar der kvinnen i utgangspunktet ikke har andre inntekter, mens mannen skatter i skatteklasse 2 av en inntekt på 280 000 kroner. Fødselspengene på 63 376 kroner skattlegges hos moren i skatteklasse 1. Hun betaler 7,8 prosent trygdeavgift på hele beløpet, og 28 prosent skatt på alminnelig inntekt, der klassefradrag og minstefradrag er fratrukket. Totalt betaler hun 12 615 kroner i skatt. Men siden ektefellene nå skatter i skatteklasse 1, innebærer fødselspengene til moren at farens skatt øker. Han mister det ekstra klassefradraget og må betale mer i toppskatt siden toppskattegrensene er lavere i skatteklasse 1 enn i skatteklasse 2. Farens skatt øker med 12 249 kroner. Til sammen vil familien betale 24 864 kroner i skatt av en overføring på 63 376 kroner. Det betyr at nettogevinsten av overføringen er på 38 512 kroner, som ikke er så langt unna dagens nivå på engangsstønaden. Tabell 11. Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt etter skatt (kr) i desiler for personer i husholdninger der det er født et barn i løpet av inntektsåret med tilhørende verdier for ekvivalente fødselspenger og fordel av regelendring. 0=0,5. 1996 Ekvivalent Fodsels- Fordelen ved inntekt penger heving av etter skatt minimumsytelse til minstepensjonsnivå 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Totalt gjennomsnitt 88 993 16 328 116 925 18 013 134 214 18 905 149 481 22 927 164 315 22 101 173 388 27 898 186 471 27 298 204 426 29 432 225 626 33 383 304 302 37 525 174 814 25 381 7 509 5 412 4 309 4 310 1 330 362 1 112 2 015 366 1 193 2 792 Vi skal vise hvordan fødselspengene er fordelt blant husholdninger med nyfødte barn ved regelverket for 1996 og hvordan fordelen ved å heve minstebeløpet til 63 376 kroner er fordelt over desilene. Vi antar at endringene i fØdselspengeordningen ikke gir noen virkning på arbeidstilbudet. Det å heve minstesatsen svekker incentivet i dagens ordning til å ta arbeid i graviditetsperioden for å sikre seg rettigheter til fødselspenger som yrkesaktiv. Det er imidlertid vanskelig å vurdere hvordan dette (utilsiktede) incitamentet slår ut innenfor dagens system. En ser av tabell 11 at det er husholdninger med høye inntekter som har størst fordel av dagens fødselspengeordning og at det å heve minstebeløpet og gjøre dette skattepliktig, har en god fordelingsprofil. 1° Et lite mindretall (på to) i utvalget mente at en heving av minstebeløpet i fødselspengeordningen innebærer en endring i retning av omsorgslønn. Fødselspenger blir dermed ikke lenger bare lønnskompensasjon til yrkesaktive og gir uheldige signaler i forhold til kvinners yrkesaktivitet, ifølge mindretallet. Et slikt perspektiv bærer bud om at et «familieharmonisk» utgangspunkt, der husholdningens inntekter samles og fordeles mellom husholdningsmedlemmene, kan tildekke en del viktige fordelingshensyn. For mindretallet er kvinnenes egen opptjening av inntekter svært viktig og en flytter dermed fordelingsdimensjonen inn i familien i stedet for mellom familiene, som har har vært hovedtilnærmingen i framstillingen foran. Fordeling av yrkesaktivitet og omsorgsoppgaver innad i familien og hensynet til inntektsfordelingen mellom familiene er også en hovedskillelinje i synet på barnehagenes rolle i samfunnsøkonomien. 9 Dersom de mottar mindre enn 63 376 kroner i fødselspenger 10 Inntektsbegrepet er noe forskjellig fra inntektsbegrepet ovenfor som yrkesaktive ved dagens regelverk. ved at engangsstOnaden er inkludert i inntekten. 11
Økonomisk støtte til barn og barnefamilier Økonomiske analyser 4/97 Tabell 12. Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt etter skatt (kr) i desiler for personer i husholdninger med barn i førskolealder med tilhørende verdier for barnehagesubsidier. 1994 Desiler 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Totalt gjennomsnitt Ekvivalent inntekt etter skatt 86 388 114 806 131 711 145 398 155 832 167 581 179 998 196 572 224 826 314 744 171 786 Gratis barnehageplass Barnehagesubsidier 2 144 3 946 3 382 3 215 4 692 4 980 4 408 7 472 8 333 7 107 4 967 Barnehagespørsmålet er et ideologisk kontroversielt tema som berører helt fundamentale spørsmål omkring valgfrihet, oppvekstvilkår, yrkesaktivitet og likestilling (se side 209-213 i utvalgets rapport). Hvorvidt barnehageopphold gir en bedre kognitiv og sosial utvikling for barna gir ikke litteraturen på dette feltet noe entydig svar på, og dette vil også generelt avhenge av alderen på barna, se blant annet Løyland og Thoresen (1996). Fordeling av barnehagesubsidier Et hovedproblem innenfor dagens politikk er at barnehagene som en indirekte støtteordning til barnefamiliene, har en såvidt skjev sosial profil, som vist i tabell 12. 11 Utvalgets rapport dokumenterer hvordan barnehagetjenesten på ulike måter er skjevfordelt i dagens situasjon, både når det grupperes etter mødrenes utdanning og yrkestilhørighet (se side 162-163 i utvalgets rapport) og etter husholdningsinntekt. 12 Det er imidlertid viktig å merke seg at disse beregningene ikke tar hensyn til verdien av det ubetalte arbeidet i hjemmet. Legges et slikt utvidet inntektsbegrep til grunn blir ikke konklusjonen like klar. Videre gjelder denne skjevfordelingen husholdningsinntekt og ikke for eksempel fordelingen mellom kvinner og menn. Det er mulig at dagens rasjonering av barnehageplasser er medvirkende til fordelingsprofilen på barnehagesubsidiene, men det er lagt til grunn at full barnehagedekning ikke innebærer at alle barn skal gå i barnehage (jfr. diskusjonen av full barnehagedekning på side 157 i utvalgets rapport). Selv med full barnehagedekning vil noen foreldre foretrekke egen omsorg eller andre omsorgsformer enn barnehager, enten fordi barnehagetilbudet er for dyrt eller fordi 11 Innteksbegrepet er også her noe forskjellig fra inntektsbegrepet benyttet ovenfor, siden barnehagesubsidiene er inkludert i inntektene. Det er også benyttet tall for 1994 og ikke framførte tall til 1996, som ovenfor. Det er også viktig å merke seg at det er de statlige barnehagesubsidiene som det fokuseres på. 12 Det er også oppsiktsvekkende at så mange som 30 prosent av de yrkespassive har barnehageplass. Tabell 13. Gjennomsnittlig ekvivalent inntekt etter skatt (kr) i desiler for personer i husholdninger med barn i førskolealder med tilhørende økning i barnehagesubsidier som følge av overgang til kjernetilbud. 9=0,5. 1994 Desiler 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Totalt gjennomsnitt Ekvivalent inntekt 86 388 114 806 131 711 145 398 155 832 167 581 179 998 196 572 224 826 314 744 171 786 økning i overføring som følge av endring 7 010 8 010 7 185 8 236 6 594 5 292 6 281 4 666 3 524 5 163 6 196 det ikke er kvalitativt godt nok. Det er for å hindre at prisen på denne tjenesten skal ekskludere barn fra å få tilgang til denne tjenesten, som er grunnlaget for at et nesten enstemmig utvalg foreslår å tilby hvert barn i alderen 3-5 år 13 20 timer gratis barnetilsyn pr uke. Da er det blant annet underforstått at den sosiale treningen for barn som ikke er i barnehage vil avta ettersom de fleste barn befinner seg i barnehagene. Utvalget ønsker også en mer fleksibel barnehageordning der foreldrene friere kan tilpasse sine behov. Det klassiske dilemmaet mellom kontantstøtte og subsidiert tjenestetilbud er med dette forsøkt omgått gjennom at foreldre med barn i alderen 3-5 år er blitt tilbudt et gratis tjenestetilbud. Hovedargumentene er at et slikt tilbud setter barnets interesser i sentrum fordi foreldrenes overveielser om hva slags tilbud barnet skal få, ikke påvirkes av økonomiske rammebetingelser som foreldrebetaling, muligheter til å skaffe seg arbeid, inntektsnivå, etc. Dessuten blir barn behandlet likere med hensyn til tildeling av overføringer fra det offentlige, uavhengig av foreldrenes tilpasning mellom yrkesdeltakelse og omsorgsarbeid. For barn i alderen 1-2 år er utvalget delt mellom ytterligere subsidiering av barnehager og kontantstøtte, etter tradisjonelle skillelinjer. Det å erstatte dagens system med et gratis kjernetilbud til alle barn i alderen 3-5 år vil ha en gunstig virkning på fordelingen av inntekt blant husholdninger med bun i førskolealder, som vist ved tabell 13. Forutsetningen bak resultatet i tabell 13 er at alle benytter seg av tilbudet og at tjenesten er verdsatt som kostnaden til tjenesten. Virkninger på arbeidstilbudet Når det gjelder effekter av gratis barnehage er det særlig grunn til å framheve innvirkningen på arbeidstilbudet, og spesielt effektene på kvinners arbeidstilbud. I Thoresen 13 Fra og med 1997 vil 6-åringene gå i skolen og derfor er ikke 6- åringene inkludert. I fordelingstabellene nedenfor er imidlertid også 6-åringene inkludert i tallene for førskolebarn. 12
Page 2 and 3: Økonomiske analyser 4/97 16. årga
Page 4 and 5: Økonomiske analyser 4/97 Økonomis
Page 16 and 17: Økonomiske analyser 4/97 Miljøvir
Page 18 and 19: Økonomiske analyser 4/97 Miljovirk
Page 28 and 29: Økonomiske analyser 4/97 Nasjonalr
Page 30 and 31: Økonomiske analyser 4/97 Nasjonalr
Page 32 and 33: Økonomiske analyser 4/97 Offentlig
Page 34 and 35: Økonomiske analyser 4/97 Offentlig
Page 36 and 37: Økonomiske analyser 4/97 Forskning
Page 38 and 39: Økonomiske analyser 4/97 Kanne Nyb
Page 40: Økonomiske analyse 4/97 Innholdsfo
Page 43 and 44: Økonomiske analyser 4/97 Diagramme
Page 45 and 46: 2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 53 and 54: 10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 55 and 56: 1 2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tab
Page 59 and 60: Tabell A10. Bruttoinvesteringer i f
Page 63 and 64:
20* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Tabell A19. Kapitalslit etter næri
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Tabell A21. Fast realkapital etter
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Tabell A24. Driftsresultat etter n
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
60* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
s 66* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NOR
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
70* NASJONALREGNSKAPSTALL FOR UTLAN
Page 115 and 116:
72* NASJONALREGNSKAPSTALL FOR UTLAN
Page 117:
-blad Returadresse: Statistisk sent
show all

Digitalisert utgave - Statistisk sentralbyrÃ¥

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?