Digitalisert utgave - Statistisk sentralbyrå

Økonomiske analyser 4/97 Miljøvirkninger av norsk gassalg
Numeriske spesifikasjoner i SEEM
Referansescenariet i SEEM bygger på forutsetningen om
at integrasjonsprosessen i EU vil fortsette i henhold til
planene nedfelt i Maastricht-avtalen. På bakgrunn av denne
integrasjonsprosessen antar vi en gjennomsnittlig årlig
vekst i økonomisk aktivitet på 2,5 prosent i alle sektorene i
SEEM gjennom tidshorisonten i modellen. 8 Dette er i tråd
med IEAs prediksjoner for OECD-Europa, se IEA (1996).
Videre forutsetter vi at det finner sted en gradvis harmonisering
av energiskattene i europeiske land fra år 2000 til
2010 mot gjennomsnittet av skattene i de fire største etterspørselslandene
Tyskland, Storbritannia, Frankrike og
Italia.
Prisene på gass, olje og kull i basisåret 1991 og den videre
utviklingen i prisene på olje og kull er hentet fra IEA
(1996). Vi antar at den gjennomsnittlige importprisen på
olje vil stige jevnt i perioden fra 1995 til 2020. Importprisen
på kull antas derimot å være konstant. Som tidligere
nevnt er SEEM og DYNOPOL knyttet sammen ved at det
er den simulerte importprisen på gass i DYNOPOL som
benyttes som anslaget på gassprisen i SEEM fra og med
1995. Substitusjonsmulighetene mellom de ulike fossile
brenslene varierer i SEEM mellom sektorer og land. Generelt
er subsitusjonsmulighetene relativt små i industrisektoren.
Det er ingen substitusjon mellom gass og olje i transportsektoren,
og substitusjonen mot elektrisitet er liten i
sluttbrukersektorene. Den direkte priselastisiteten og inntektselastisiteten
for gass (henholdsvis -0,75 og 0,9 i gjennomsnitt
for de fire største landene) varierer i mindre grad
mellom de ulike sektorene.
Vi antar at det skjer en autonom energisparing på gjennomsnittlig
0,5 prosent pr. år frem til 2020 i husholdnings-, industri-
og tjenesteytende sektorer. I kraft- og transportsektorene
antas energibruken å bli redusert med henholdsvis
0,7 og 0,8 prosent årlig som resultat av økt effektivitet.
Resultater fra modellsimuleringene
Tilbudseffekter
Vi går nå over til å se på beregningsresultatene i DYNO-
POL for perioden 1995-2020.
Referansescenariet
I DYNOPOL ligger det inne at Norge og Algerie får en
kraftig økning i initial kapasitet fra 1995 (eller strengt tatt
1994) til 2000. Likevel er det disse to landene som i referansescenariet
i DYNOPOL er tidligst ute med sine investeringsprosjekter.
De første investeringene iverksettes imidlertid
ikke før i 2005 og er operative først i 2010, se tabell
4. Referansescenariet for Norge sammenfaller derfor ikke
helt med de leveringsforpliktelser Norge har inngått, se fotnote
5. Norge gjennomfører i 2005 begge sine prosjekter,
mens Algerie iverksetter sitt andre prosjekt i 2010 (slik at
det er operativt i 2015). Russland kommer først på banen
8 Dersom ikke annet er nevnt gjelder de numeriske spesifikasjonene
for alle scenarier og land i modellen.
med sitt første prosjekt i 2015, og dette er det eneste russiske
prosjektet som blir operativt innen 2020. Fra tabell 4
ser vi at det totale tilbudet er størst i 2000, deretter faller
det til tross for at investeringer fra de tre tilbyderne kommer
inn. Dette skyldes en rask nedgang i egenproduksjonen
i etterspørselsregionen. Gitt formen på etterspørselen i
DYNOPOL, får vi dermed et fall i importprisen på gass i
2000, mens prisen deretter stiger monotont over hele perioden,
se tabell 4. På grunn av den høye, konstante marginen
på 227$/toe vil imidlertid den prosentvise økningen i sluttprisen
på gass bli forholdsvis beskjeden.
Ingen av investeringene i referansescenariet er strategisk
motiverte. Det innebærer at investeringene ikke blir glennomført
før de er lønnsomme etter tradisjonelle nåverdibetraktninger.
Reduksjon i norsk gassalg
Vi er interessert i A undersøke effekten på gassprisen av at
Norge reduserer sin gasseksport til Vest-Europa. Vi ser på
følgende scenarier:
S1) Den initiale produksjonskapasiteten til Norge reduseres
med 10 bcm pr. år f.o.m. 2000, noe som tilsvarer i underkant
av 17 prosent av Norges totale eksport i 2000 og
knapt 3 prosent av den totale etterspørselen i 2000 (gitt at
ingen investeringer iverksettes i den første perioden). Dette
kan tolkes som at Norge bryter allerede inngåtte kontrakter.
52) Den initiale kapasiteten til Norge reduseres med 20
bcm pr. år f.o.m. 2000. I likhet med tolkningen i 51
innebærer dette at Norge ikke oppfyller inngåtte kontrakter.
53) En svakhet ved å anvende DYNOPOL til å se på
effektene av en reduksjon i norsk gassalg er at Norge som
spiller i modellen kan svare med å gå inn med investeringsprosjektene
tidligere enn i referansebanen og derved motvirke
effekten av reduksjonen i den den initiale kapasiteten.
S1 og 52 må derfor sees på som kontrafaktiske baner,
dvs. hvordan det vesteuropeiske energiforbruket og CO2-
utslippene ville vært med lavere norsk gassalg, istedenfor
som resultat av politiske beslutninger. Vi har derfor sett på
et tredje alternativ der Norge beholder den initiale produksjonskapasiteten,
men har kun ett investeringsprosjekt som
vil øke kapasiteten ytterligere. Dette kan ses på som resultat
av en politisk beslutning. Effekten av denne politikken
blir dermed en reduksjon i norsk gasseksport på 10 bcm
f.o.m. den perioden det andre investeringsprosjektet er operativt
i referansebanen, dvs. fra 2010. I dette scenariet innfrir
Norge eksisterende kontrakter, men har mindre spillerom
når det gjelder å utvide produksjonskapasiteten for å
kapre nye kontrakter.
Virkningen på importprisen på gass i de ulike scenariene
er oppsummert i figur 2.
I Sl, der Norges gasseksport til Vest-Europa er 10 bcm lavere
enn referansebanen pr. år f.o.m. 2000, skjer det ingen
endringer i investeringene til spillerne i forhold til referansebanen.
Det innebærer at den lavere norske gasseksporten
19