Digitalisert utgave - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

Økonomiske analyser 4/97 Offentlige finanser 1978-1996 Offentlige finanser 1978 -1996 I denne artikkelen kommenteres foreløpige regnskapstall for 1996. I tillegg vil vi kommentere utgifter etter formål for årene 1978 - 1996, som er utarbeidet i forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet. Utgiftene i offentlig forvaltning økte med 20 milliarder kroner mellom 1995 og 1996. Som andel av bruttonasjonalproduktet var utgiftene i 1996 på 45,6 prosent. En vesentlig del av utgiftsveksten skyldtes okt offentlig konsum og økte overforinger til husholdninger og ideelle organisasjoner. Offentlig konsum utgjorde 20,5 prosent av bruttonasjonalproduktet i 1996. Dette tilsvarte en økning på 0,6 prosentpoeng fra 1995 til 1996. I 1996 utgjorde utgifter til helsestell, sosial trygd og velferd, samt undervisning 64 prosent av offentlig forvaltnings utgifter. I 1978 utgjorde de tilsvarende utgiftspostene 54 prosent. Helsestell, sosial trygd og velferd og undervisning var de tre største utgiftspostene i offentlig forvaltning i hele perioden fra 1978 til 1996. Utgiftsandelene til undervisning og helse har begge vært stabile, mens det har vært en vekst i andelen til sosial trygd og velferd på om lag 10 prosentpoeng i løpet av perioden. Offentlige finanser 1996 Den sterkeste utgiftsveksten i offentlig forvaltning finner vi i lønnskostnadene, som økte med nær 9 milliarder honer fra 1995 til 1996. Stønader til husholdningene økte med 7,7 milliarder kroner. Pensjonsstønader og utgifter til sykepenger, fødselpenger mv. bidro sterkest til denne veksten med hhv 4,1 og 2,2 milliarder kroner. Stønader til arbeidsledige gikk derimot ned med omlag 1,1 milliarder honer, dvs. 10,4 prosent. Sosialhjelpstmadene, som i sin helhet finansieres av kommuneforvaltningen, viste en reduksjon på nær 2 prosent. De løpende inntektene i offentlig forvaltning økte med 10,5 prosent fra 1995 til 1996. En vesentlig del av inntektsveksten kan tilskrives større inntekter fra petroleumsvirksomheten, og Statens petroleumsfond kunne netto tilføres 44 milliarder honer i 1996. En oversikt over inntektene og utgiftene i offentlig forvaltning er gitt i tabell 1. Tabell 1. Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter, påløpte beløp. 1995-1996 Milliarder kroner Vekst Prosent 1995 1996* 1. Totale inntekter 473,8 523,6 10,5 Formuesinntekter 48,4 48,3 -0,2 Skatteinntekter 393,2 431,7 9,8 Andre løpende overføringer 28,2 39,6 40,4 Driftsresultat 2,7 3,0 11,1 Kapitalinntekter 1,0 1,0 0,0 2. Totale utgifter 443,1 463,4 4,6 Formuesutgifter 26,9 26,8 -0,4 Overføringer til private 192,6 202 4,9 Andre løpende overforinger 9,9 8,7 -12,1 Konsum i offentlig forvaltning 195,8 208,8 6,7 Kapitalutgifter 17,9 17 -5,3 3. Nettofinansinvestering 30,5 60,2 3.a Kapitalinnskudd i forretningsdrift 10,9 1,5 3.b Overskudd før lånetransaksjoner 19,6 58,7 Figur 1. Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning. 1978-1996. Mill.kr Mill.kr 70000 - 60000 - 50000 - 40000 - 30000 - 20000 - 10000 - o -10000 - -20000 - Co a, Co a, CO CO CO CO co CO lf) 00 Co CO - Kommuneforvaltningen Statsforvaltningen --- Offentlig forvaltning /: Co Co 01 CO CO GI o CO CO ...... rn CO CO CO CO CO CO CO CO Forskjellen mellom inntekter og utgifter utgjør nettofinansinvesteringer, som er det over-/underskuddsmål som benyttes i nasjonalregnskapet og ved internasjonale sammenlikninger. I 1996 hadde offentlig forvaltning et overskudd på 5,9 prosent av bruttonasjonalproduktet, til sammenlikning innbebærer ett av Maastricht-kriteriene at underskuddet i offentlig forvaltning ikke må overstige 3 prosent av bruttonasjonalproduktet for at EU-landene skal kunne oppnå medlemskap i den framtidige økonomiske og monetære unionen.Gjennomsnittet for EU i 1996 var på -4,6 prosent av bruttonasjonalproduktet, ifølge foreløpige tall fra OECD. Nettofinansinvesteringer Nettofinansinvesteringer defineres som totale inntekter minus totale utgifter, medregnet utgifter til bruttorealinvesteringer. Kapitalinnskudd i offentlig forretningsdrift inngår ikke. Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning oppgis i påløpte verdier , som er det begrepet som benyttes i nasjonalregnskapet, og er summen av nettofinansinvesteringer i statsog kommuneforvaltningen i påløpte verdier. I finansstatistikken benyttes det bokførte verdier for statsog kommuneforvaltningen. Forskjellen mellom bokførte og påløpte verdier legges til sektor for skatteinnkreving mv. Finansstatistikken for offentlig forvaltning bygger blant annet på det sentrale statsregnskapet og kommuneregnskapene, og følger FN's anbefalinger i System of National Accounts (SNA) 1993 for nasjonalregnskapsstatistikk. Ar CO CO 31
Offentlige finanser 1978-1996 Økonomiske analyser 4/97 Statens petroleumsfond Statens petroleumsfond er en del av statsforvaltningen. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til fondet. Denne posten blir endelig fastlagt først ved regnskapsavslutning. Overføring fra fondet tilbake til statskassen fastlegges derimot endelig ved budsjettsalderingen i desember. Denne overføringen skal dekke det oljekorrigerte underskuddet i statskassen. Etter at Stortinget har vedtatt denne overføringen kan imidlertid statens inntekter og utgifter ellers endre seg. Dette kan fore til at regnskapet viser et overskudd eller underskudd. Offentlig forvaltning består av to forvaltningsnivåer; statsforvaltningen og kommuneforvaltningen, som består av primær- og fylkeskommuner. Statsforvaltningen kan igjen deles opp i statskassen medregnet folketrygden og andre statsog trygderegnskap (Petroleumsfondet, Folketrygdfondet, Banksikringsfondet mv.). Statsforvaltningens overskudd, eller nettofinansinveseringer, økte fra 23 milliarder kroner i 1995 til 52 milliarder kroner i 1996. Av dette er det avsatt 44 milliarder kroner i Statens petroleumsfond. Kommuneforvaltningen hadde derimot et underskudd pa om lag 2,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 2 milliarder kroner fra 1995. Kommuneforvaltningen hadde en aning i skatteinntektene på om lag 5 milliarder kroner, men økningen i bruttoinvesteringene og lønnsutgiftene bidro til at underskuddet økte. Offentlig forvaltnings utgifter etter formål 1978-1996 I 1996 utgjorde utgifter til helsestell, sosial trygd og velferd, samt undervisning 64,3 prosent av offentlig forvaltnings utgifter. I 1978 utgjorde de tilsvarende utgiftspostene 54,2 prosent. Helsestell, sosial trygd og velferd og undervisning var de tre største utgiftspostene i offentlig forvaltning i hele perioden fra 1978 til 1996. Utgiftsandelene til undervisning og helse har begge vært stabile, mens det har vært en vekst i andelen til sosial trygd og velferd pa om lag 10 prosentpoeng i løpet av perioden. Offentlig forvaltning Ser man på utgiftspostene helsestell, sosial trygd og velferd som andel av BNP far man illustrert den sterke utgiftsveksten til disse velferdstjenestene. I perioden 1978-1985 la utgiftene til sosial trygd og velferd og helsestell på rundt 18-19 prosent av BNP. Fra 1985 til 1993 steg utgiftene til disse formålene fra 18,7 til 25,3 prosent, mens andelen deretter har gått noe ned til vel 23,2 prosent i 1996. Noe av reduksjonen kan tilskrives reduserte utbetalinger til arbeidsledige, samt mindre utbetalinger til sosialhjelp i 1996. I tillegg har det vært sterk vekst i BNP. Utgiftene til undervisning har utgjort rundt 5-6 prosent av BNP i mesteparten av perioden 1978-1996. Andelen var Formålsgruppering av utgifter Formålsgruppering av offentlig forvaltnings utgifter innebærer at utgiftene fordeles etter hva som er hovedhensikten eller formålet med utgiften. Formålsgrupperingen følger den internasjonale standarden i SNA/ESA. Denne klassifikasjonen benyttes både i finansstatistikken og nasjonalregnskapet, og internasjonalt av FN og OECD. Klassifikasjonen betegnes COFOG (Classification of the Functions of Government). lavest i første halvdel av 1980-årene, men har fra 1989 til 1996 ligget på noe over 6 prosent av BNP. Veksten i utgiftsandelen til helsestell, sosial trygd og velferd skyldes i all hovedsak økt utgiftsandel for sosial trygd og velferd, mens andelen til helsestell var relativt stabil i perioden. I 1978 utgjorde utgifter til sosial trygd og velferd 12,5 prosent av BNP, mens det tilsvarende tallet i 1996 var 16,7 prosent. De samlede utgiftene i offentlig forvaltning var på 45,5 prosent av BNP både i 1996 og 1978. I de mellomliggende årene varierte offentlige utgifter fra 41,6 prosent i 1985 til 52,1 prosent i 1992. I tillegg til utgifter til helsestell, sosial trygd og velferd og undervisning inngår da offentlige utgifter til administrasjon i stat og kommune, forsvarsformål og næringsøkonomiske formal. De offentlige utgiftenes andel av BNP har vist en markert nedadgående tendens etter 1992. Dette har sammenheng med kraftig vekst i oljeproduksjonen, oppgang i oljeprisene (fra 1995 til 1996), i tillegg til blant annet nedgang i dagpengeutbetalinger og lavere renteutgifter i offentlig forvaltning. I perioden 1978 til 1996 ble utgiftene til næringsøkonomiske formål redusert fra 9,1 prosent til 5,1 prosent av BNP, og må ses i sammenheng med kraftig reduserte produksjonssubsidier. Nedgangen var sterkest i utgifter til næringsøkonomiske formål i sekundærnæringene som ble redusert fra 0,6 prosent av BNP i 1978 til 0,1 prosent i 1996. Utgifter til forsvarsformål har ligget rundt 2-3 prosent av BNP i hele perioden, men med en liten reduksjon fra 3,1 prosent fra 1990 til 2,3 prosent i 1996. Offentlig forvaltnings utgifter i Norge i forhold til utlandet Offentlig forvaltnings totale utgifter i prosent av BNP brukes ofte som et mål for den offentlige forvaltnings omfang i økonomien. Gjennomsnittet av totale utgifter i offentlig forvaltning i Norge fra 1988-1995 var på 50 prosent av BNP. I Danmark var andelen i denne perioden 61 prosent, mens Sverige hadde en tilsvarende andel på 64 prosent. For OECD og EU var de gjennomsnittlige andelene henholdsvis 40 og 49 prosent, dvs at Norge ligger marginalt over EU-gjennomsnittet, betydelig over OECD-landene 32
Page 2 and 3: Økonomiske analyser 4/97 16. årga
Page 4 and 5: Økonomiske analyser 4/97 Økonomis
Page 16 and 17: Økonomiske analyser 4/97 Miljøvir
Page 18 and 19: Økonomiske analyser 4/97 Miljovirk
Page 28 and 29: Økonomiske analyser 4/97 Nasjonalr
Page 30 and 31: Økonomiske analyser 4/97 Nasjonalr
Page 34 and 35: Økonomiske analyser 4/97 Offentlig
Page 36 and 37: Økonomiske analyser 4/97 Forskning
Page 38 and 39: Økonomiske analyser 4/97 Kanne Nyb
Page 40: Økonomiske analyse 4/97 Innholdsfo
Page 43 and 44: Økonomiske analyser 4/97 Diagramme
Page 45 and 46: 2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 53 and 54: 10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 55 and 56: 1 2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tab
Page 59 and 60: Tabell A10. Bruttoinvesteringer i f
Page 77 and 78: Tabell A19. Kapitalslit etter næri
Page 81 and 82: Tabell A21. Fast realkapital etter
Page 83 and 84:
40* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Tabell A24. Driftsresultat etter n
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
60* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
s 66* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NOR
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
70* NASJONALREGNSKAPSTALL FOR UTLAN
Page 115 and 116:
72* NASJONALREGNSKAPSTALL FOR UTLAN
Page 117:
-blad Returadresse: Statistisk sent
show all

Digitalisert utgave - Statistisk sentralbyrÃ¥

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?