A 590 1973 Hedmark - SSB

More documents

Recommendations

Info

9 Type 3. Sentrale, blandede landbruks- og industrikommuner De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Ingen enkelt vare produserende næring sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende næringer, og fiske og fangst er minste vareproduserende næring. Kommunen har høy sentralitet. Type 4. Fiskerikommuner De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Dessuten må minst ett av disse krav være oppfylt: a) Fiskeog fangst er større enn jord- og skogbruk, som igjen er større enn industri. b) Fiske og fangst sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende næringer. Type 5. Blandede fiskeri- og industrikommuner De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Ingen enkelt vareproduserende næring sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende næringer, og jord- og skogbruk er minste vareproduserende næring. Type 6. Mindre sentrale industrikommuner De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Industri sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende næringer. Kommunen har ikke høy sentralitet. Type 7. Sentrale industrikommuner De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Industri sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende næringer. Kommunen har høy sentralitet. Type 8. Blandede tjenesteytings- og industrikommuner De tjenesteytende næringer er større enn de vareproduserende næringer. Industri er største vareproduserende næring. Kommunen har ikke lav sentralitet. Type 9. Andre tjenesteytingskommuner De tjenesteytende næringer er større enn de vareproduserende næringer. Dessuten må ett av disse krav være oppfylt; a) Industri er ikke største vareproduserende næring. b) Industri er største vareproduserende næring, og kommunen har lav sentralitet. Inndelingen er forelOpig. Et fåtall kommuner vil trolig bli gitt en annen plassering når næringsgrupperingen fra folketellingen 1970 foreligger for alle kommuner. Tabellene 10-13 er satt opp på grunnlag av oppgaver over registrerte flyttinger sendt inn fra de lokale folkeregistre. Med flytting forstås en person som i løpet av året ble registrert av folkeregisteret som flyttet a. fra en norsk kommune til en annen norsk kommune b. fra/til en norsk kommune til/fra utlandet. Personer som har meldt mer enn en flytting i løpet av året, er regnet med i samsvar med tallet på flyttinger. I tabellene 10 og 11 har en i tillegg til flyttetall mellom de enkelte kommuner innen fylket også spesifisert flyttinger mellom de enkelte kommuner i fylket og noen handelsdistrikter utenfor fylket der flyttebevegelsen er relativt stor. Tabell 14 bygger på oppgaver fra den årlige befolkningsstatistikken. Tallene for 1972 som inngår i perioden 1970-1972, er foreløpige. Prosentvis årlig tilvekst for perioden 1967-1969 er
10 regnet i forhold til folkemengden 1. januar 1968, mens tilsvarende tilvekstprosent for perioden 1970-1972 er regnet i forhold til folkemengden 1. januar 1971. En eventuell framregning av folketallet i kommunene til 31. desember 1972 ut fra tallene i tabellen vil, på grunn av revisjon av folkeregistrene i samband med folketellingen 1. november 1970 og løpende korreksjoner, avvike litt fra tall gitt i tabellene 4 og 6. Tabell 15 gir resultatene fra en framskriving av folkemengden i de enkelte kommuner fram til år 2000. Framskrivingen ble foretatt i 1972 og bygger på den registrerte folkemengden etter kjønn og alder i hver kommune ved utgangen av 1971. I de tilfelle da det skjedde sammenslåing av kommuner eller ble foretatt grensereguleringer 1. januar 1972, er tallene justert til å gjelde dette tidspunktet. Framskrivingen tar bare hensyn til de rent demografiske faktorene (fruktbarhet, dødelighet og flyttetilbOyelighet). Det er nyttet to alternativer for fødselshyppigheten. I alternativ 1 er fødselshyppigheten for kvinner i de enkelte aldersgrupper forutsatt å bli som gjennomsnittet for årene 1968-1971 gjennom hele framskrivingsperioden. I alternativ 2 har en tatt hensyn til den registrerte nedgang i fødselshyppigheten ved å nytte gjennomsnittet for 1970-1971 redusertmed 10 prosent. Dødeligheten er forutsatt å holde seg konstant på nivået for 1966-1970, og det er ikke regnet med regionale variasjoner. For flyttehyppigheten har en gått ut fra gjennomsnittet for hver kommune i årene 1968-1971, og det er ikke regnet med endringer i framskrivingsperioden. Resultatene må ses i sammenheng med de forutsetninger framskrivingen bygger på. I tabellene 16-20 er det gitt oppgaver for personer med yrkesaktivitet. Som yrkesaktivitet er her regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l. (inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familievirksomhet, f.eks. på gårdsbruk, i forretning m.v.), verneplikttjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. Tallet på arbeidstimer i tabellene 16-19 refererer seg til perioden 1. november 1969 - 31. oktober 1970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. I tabellene 17-19 er næringsgrupperingen i samsvar med 1960-utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk. Gruppen "Ansatte" omfatter også medeiere som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar. En person er regnet som "Selvstendig" dersom vedkommende drev virksomheten alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks i ansvarlig selskap). I tillegg er personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten, regnet som selvstendige. I tabell 20 er ikke tatt med personer som avtjente verneplikttjeneste eller tilsvarende plikttjeneste. Av andre personer med yrkesaktivitet 1. november 1970 omfatter tabell 20: a. Alle bosatte i fylket b. Bosatte i andre fylker og med arbeidssted eller oppmøteplass i bare en av fylkets kommuner. (Bosatte i andre fylker og som arbeidde i to eller flere kommuner i fylket uten å ha oppmøteplass i en bestemt kommune, er således ikke med). Under annet arbeidssted er i tabell 20 gruppert personer som hadde arbeidssted eller oppmøteplass i to eller flere kommuner, og personer som var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Personer med arbeidssted eller oppmøteplass i mer enn en kommune innen fylket eller innen andre fylker, er følgelig også gruppert her. Som utpendlere fra en kommune er regnet de av kommunens bosatte som hadde sitt arbeidssted eller oppmøteplass i en annen kommune i eller utenfor fylket. Tilsvarende er som innpendlere til en kommune regnet personer med arbeidssted eller oppmøteplass i kommunen og som var bosatt i en annen kommune i eller utenfor fylket. Tallene på ut- og innpendlere for fylket i alt er en oppsummering av kommunetallene og ikke tall for pendling fra og til fylket. Utdanningsoppgavene i tabell 21 omfatter enkeltundervisning på heltid av minst 5 måneders normal varighet og deltidsundervisning av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves), regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som
Page 2: N O RGES OFFISIELLE STATISTIKK A 59
Page 6: INNHOLD Side P rinsipper og definis
Page 9: 8 kommune i samsvar med de til enhv
Page 13 and 14: 12 lingen. d. I bygg for felleshush
Page 15 and 16: 14 derimot ikke kunnet anslå hvilk
Page 17 and 18: 16 Tallene i tabell 49 og 50 er hen
Page 19 and 20: 18 Byggets art er fastlagt etter hv
Page 21 and 22: 20 XII. OFFENTLIGE FINANSER OG XVI.
Page 23 and 24: 22 KOMMENTARER TIL FIGURENE De tema
Page 26 and 27: 25 FIGURER
Page 28 and 29: 04 HEDMARK TEGNFORKLARING 4. 4, RIK
Page 30 and 31: 29 Figur 2. Kvinner pr. 100 menn i
Page 32 and 33: 31 Figur 4. Bosatte i tettbygde str
Page 34 and 35: 33 Figur 6. Mannlige brukere med br
Page 36 and 37: 35 Figur 8. Kommunal lånegjeld pr.
Page 38 and 39: 37 Figur 10. Kommunstyrerepresentan
Page 40 and 41: 39 TABELLER
Page 42 and 43: IV. Nasjonalregnskap 41 34. KrysslO
Page 44 and 45: 43 99. Elever og privatister som ay
Page 46 and 47: 45 TABELL 2 FORTS. LUFTTEMPERATUR F
Page 48 and 49: 47 TABELL 4 FORTS. FOLKEMENGDEN 189
Page 50 and 51: 49 TABELL 5 FORTS. FOLKEMENGDEN ETT
Page 52 and 53: 51 TABELL 6 FORTS. FOLKEMENGDEN ETT
Page 54 and 55: 53 TABELL 7 FORTS. FOLKEMENGDEN I T
Page 56 and 57: 55 TABELL 8 FORTS. FOLKEMENGDEN I T
Page 58 and 59: 57 TIL ANDRE OMRADER AV DETTE 0430
Page 60 and 61:
59 TIL ANDRE ORRAD ER AV DETTE 0430
Page 62 and 63:
61 TABELL 12 FORTS. HANDELSDISTRIKT
Page 64 and 65:
63 TABELL 12 FORTS. FRAFLYTTING, TI
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
69 TABELL 15. FRAMSKRIVING AV FOLKE
Page 72 and 73:
71 TABELL 16 FORTS. PERSONER 16...6
Page 74 and 75:
73 FORRETNINGS- VIRKSOMHET SJ 0- TR
Page 76 and 77:
75 FORRETNINGS- VIRKSOMHET SJ 0- TR
Page 78 and 79:
77 FORR LININGS- VIRKSOMHET SJ 3- I
Page 80 and 81:
79 FORRETNINGS- VIRKSOMHET SJ01- TR
Page 82 and 83:
81 FORRETNINGS- VIRKSOMHET SJO - TR
Page 84 and 85:
83 OFFENTLIG AD- OFFENTLIG PERSONLI
Page 86 and 87:
85 I ANDRE FYLKER YRKESAKTIVE AV DE
Page 88 and 89:
87 TABELL 21 FORTS. PERSONER 16-69
Page 90 and 91:
89 TABELL 23 FORTS. PERSONER 16 AR
Page 92 and 93:
91 TABELL 25. HUS OG BOSATTE, ETTER
Page 94 and 95:
93 TABELL 28. BEBODDE BOLIGER OG BO
Page 96 and 97:
95 1) TABELL 30 FORTS. SYKESENGER,
Page 98 and 99:
97 TABELL 33. ARBEIDSSOKERE, LEDIGE
Page 100 and 101:
99 KJEM.- OG GUMMI- VARE- JORD- PRI
Page 102 and 103:
101 1 ) TABELL 35. PRODUKSJON OG IN
Page 104 and 105:
103 TABELL 40. LANDAREAL, JORDBRUKS
Page 106 and 107:
105 1) TABELL 43. BRUK OG JORDBRUKS
Page 108 and 109:
107 TABELL 46. LEVEVEI 06 ALDER TIL
Page 110 and 111:
109 TABELL 48. SKOGEIENDOMMER ETTER
Page 112 and 113:
111 TABELL 52. SKOGSVEIER FOR MOTOR
Page 114 and 115:
11 3 TABELL 59. HOVEDTALL FOR BERGV
Page 116 and 117:
115 TABELL 61. NYTTBAR OG UTBYGD VA
Page 118 and 119:
117 TABELL 64. FULLFORTE LEILIGHETE
Page 120 and 121:
119 TABELL 66. INNFØRSEL OG UTFORS
Page 122 and 123:
121 TABELL 67 FORTS. BEDRIFTER, SYS
Page 124 and 125:
123 TABELL 70. REGISTRERTE SKIP VED
Page 126 and 127:
125 TABELL 75 FORTS. PROGNOSER FOR
Page 128 and 129:
127 TABELL 78. VEITRAFIKKULYKKER OG
Page 130 and 131:
129 TABELL 82. UTGIFTS- OG INNTEKTS
Page 132 and 133:
131 TABELL 84. DRIFTSUTGIFTER ETTER
Page 134 and 135:
133 TABELL 86. ANTATT FORMUE, ANTAT
Page 136 and 137:
135 TABELL 89. FORVALTNINGSKAPITAL,
Page 138 and 139:
137 TABELL 92. SOSIAL HJEMMEHJELP O
Page 140 and 141:
139 TABELL 94. FORBRYTELSER ETTERFO
Page 142 and 143:
141 TABELL 96. DOMFELTE, BOTLAGTE O
Page 144 and 145:
143 1) TABELL 97 FORTS. SKOLER, ELE
Page 146 and 147:
145 TABELL 100. VOKSENOPPLÆRING I
Page 148:
147 1) STEMMER HØYRE KRISTE- LIG F
Page 152:
151 Vedlegg2 OVERSIKT OVER GEOGRAFI
Page 156 and 157:
155 Vedlegg4 Appendix 4 I serien No
Page 158:
157 I serien Artikler fra Statistis
Page 161:
Pris kr. 9,00 Publikasjonen utgis i
show all

A 590 1973 Hedmark - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?