A 590 1973 Hedmark - SSB

13
I tabell 32 regnes som arbeidslOse (registrerte arbeidsløse) de personer som har meldt seg
som arbeidssOkere ved arbeids- og sjømannskontorene, og som ikke er sysselsatte eller midlertidig
fraværende fra inntektsgivende arbeid. Skoleungdom som sOker feriejobber er ikke tatt med. ArbeidssOkerne
må i tillegg være disponible for arbeidsmarkedet. Månedstallene for januar og juli
gjelder siste arbeidsdag i måneden. Årsgjennomsnittene er gjennomsnittstall for de 12 månedene
i året.
IV. NASJONALREGNSKAP. TABELLENE 34 - 39
Tallene i tabellene 34-39 er i sin helhet hentet fra publikasjonen Regionalt nasjonalregnskap
1965 (NOS A 376).
Det er grunn til å understreke at det statistiske grunnlag for en fylkesfordeling av nasjonal
regnskapspostene er av sterkt varierende kvalitet, og at det for viktige poster, som f.eks. hele det
private konsum, er så svakt at tallene må betraktes som grove anslag som må brukes med den største
forsiktighet. De fylkesvise produksjonstall bygger imidlertid på et relativt solid statistisk
grunnlag.
Sett som en sammenfattende oversikt over hvordan den økonomiske virksomhet fordeler seg på
fylker og landsdeler, skulle det fylkesfordelte nasjonalregnskap kunne være til atskillig nytte.
Derimot vil det ha liten mening å trekke ut enkeltanslag og å foreta detaljsammenlikninger. Særlig
på disponeringsanslagene må det regnes med betydelige feilmarginer.
Det bOr understrekes at anslagene er gjort ved å fordele nasjonalregnskapstall for hele
riket på fylker. Det er ikke gjort spesialberegninger av tilgang og disponering for hvert enkelt
fylke.
I den forsOksvise oppstilling av regionale nasjonalregnskaper for 1965, har Byrået for hvert
fylke prOvd å splitte opp tallene for produksjon og bruk av varer og tjenester i hver av de 140
næringssektorene som inngår i nasjonalregnskapet for hele landet. Dermed får vi også en fordeling
av de enkelte sektorenes bruttoprodukt av det samlede bruttonasjonalprodukt 2) på fylker. Også
de enkelte komponenter av bruttoproduktet i hver næringssektor er forsOksvis fordelt på fylker.
Imidlertid har det ikke vært mulig å fordele all produksjon og alle leveringer på fylkene. Både
når det gjelder tilgang og disponering av varer og tjenesterblir det derfor igjen en ufordelt rest
som vi rent formelt kanbetraktesom tilgang fra og disponering i et "21. fylke". 3)
Det er gjort anslag for tilgangen fra egen produksjon av de fleste varer og tjenester og
disponeringen til bruk i de fleste produksjonssektorene i fylket, til privat konsum og til investering
i fast realkapital i fylket. For hver vare- og tjenestepost blir det som regel enten et
overskott av tilgang fra produksjon i fylket over det som er fordelt til disponering i fylket,
eller et underskott. Et overskott for en vare- eller tjenestepost betyr at det fra fylket er
levert av denne posten til lageropplegg, offentlig konsum, bruk i ikke-fylkesfordelte næringssektorer
eller til eksport til utlandet og andre fylker mer enn det er mottatt fra andre fylker : og
utlandet. Det har imidlertid ikke vært noe grunnlag for A anslå hvordan et slikt overskott fordeler
seg på de forskjellige mulige anvendelsene. Et underskott på en vare- eller tjenestepost
betyr at produksjonen i fylket er mindre enn det som er gått med til bruk i næringssektorene i
fylket og til privat konsum og bruttoinvestering i fast realkapital i fylket. Fordi vi i
nasjonalregnskapet skjelner mellom norsk-produserte og importerte varer og tjenester, kan vi avgjøre
om et underskott er dekket ved import fra utlandet (eller lagerreduksjon av importvarer)
eller ved "import" fra andre norske fylker (eller lagerreduksjon) av norske varer 4) . Vi har
1) Differansen mellom den samlede verdi av alle varer og tjenester som er produsert og alle varer
og tjenester som er brukt opp i sektoren i ett år.
2) Summen av alle sektorenes bruttoprodukter.
3) Bergen er her regnet som eget fylke, slik at en i tabellene 34-39 opererer med 20 fylker.
4) Når det gjelder varer som både importeres og produseres innenlands, bruker nasjonalregnskapet
fordelingsforholdet for den samlede tilgang for 5. fastlegge fordelingen på import og norsk
produksjon i hver enkelt anvendelse, og dette blir selvsagt nokså tilfeldig, særlig når vi
også skal splitte anvendelsene etter fylke.