A 590 1973 Hedmark - SSB

More documents

Recommendations

Info

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER A. INNLEDNING Tabellene i denne publikasjonen er redigert etter Statistisk Sentralbyrås standardgruppering i statistikkområder". Gjennomgående er kommunen minste geografiske enhet som det gis tall for. Ellers inneholder de fleste tabellene tall for handelsdistrikter og fylket. For noen emner, der tallmaterialet ikke tillater ytterligere regional spesifikasjon, er det tatt med tabeller med fylket som eneste geografiske enhet. Bortsett fra tabell 20 med oppgaver over personer etter bosteds- og arbeidsstedskommune i 1970, hvor kommuneinndelingen i 1970 er nyttet, og tabellene 10 og 12 med oppgaver over flyttinger i 1971, med kommuneinndelingen i 1971, har en brukt kommuneinndelingen 1. januar 1973. I enkelte tabeller er det i tillegg til tall for kommuner 1. januar 1973 også gitt tall for tidligere selvstendige kommuner som er gått inn i større kommunale enheter 1. januar 1971 eller 1. januar 1972. I alle tabeller er det gitt tall for siste år/periode som det foreligger oppgaver for. Tidsserier gis i varierende omfang. I noen tabeller er det gitt detaljert regional spesifikasjon for to eller flere år. I andre tabeller gis det oppgaver på f.eks. kommunenivå for siste år som det foreligger oppgaver for, og dessuten oppgaver på f.eks. fylkesnivå for et tidligere år. I de fleste tabellene er det gitt tall for "Pst. av hele landet" som uttrykker fylkets andeler av tilsvarende stOrrelser for hele landet. Mindre tallmessige avvik mellom sumtallene for fylket i enkelte av tabellene i denne publikasjonen og tilsvarende tall som er offentliggjort i andre publikasjoner, skyldes utelukkende avrundinger i deltallene. Tabellomtalen i det følgende er den samme i alle fylkesheftene, slik at i enkelte hefter omtales også tabeller som har måttet gå ut (eksempelvis fiskeritabellene for Hedmark). B. DE ENKELTE STATIST IKK OM R AD E R I. GEOGRAFISKE OG METEOROLOGISKE FORHOLD. TABELLENE 1-3 Tabell 1 er satt opp på grunnlag av de sist tilgjengelige oppgaver fra Norges geografiske oppmåling. Oppgavene over strandlinje representerer strandlinje mot saltvann. Tabell 2 bygger på materiale fra Meteorologisk institutt. Det er gitt oppgaver for alle værstasjoner i fylket i 1972, med angivelse av hvilken kommune stasjonen ligger i. Oppgaver over "normal" er beregnet på grunnlag av observasjoner 1931-1960. Det normale tallet på døgn med middeltemperatur over henholdsvis 0 °C og 6 °C er tatt ut av kurver som er beregnet ut fra månedsnormalene. Normal varmesum for døgn med middeltemperatur over 0 °C er også tatt ut av disse kurvene. De tilsvarende tall for 1972 er framkommet på grunnlag av hvert enkelt døgns middeltemperatur, beregnet som gjennomsnittet av temperaturen kl. 7(8), kl. 19 og døgnets minimums- og maksimumstemperatur. I bestemmelsen av tidspunktene da døgnmiddeltemperaturen steg over 0 0C om våren og sank under 0 °C om hOsten, inngår for flere av stasjonene et visst skjønn. Tabell 3 bygger på materiale fra Meteorologisk institutt. Det er gitt oppgaver for alle værstasjoner i fylket i 1972. I tillegg er det tatt med oppgaver for de nedbOrstasjonene i fylket i 1972 der det er beregnet nedbørsnormaler for perioden 1931-1960. Det er angitt hvilken kommune stasjonen ligger i. II. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD. TABELLENE 4 - 31 Tabellene 4, 5, 7, 8 og 16-28 bygger på oppgaver fra folke- og boligtellinger. Tallene fra Folke- og boligtelling 1970 er forelOpige. Tabell 4 bygger i tillegg på oppgaver fra det sentrale personregisteret. Tallene fra folketellingene i 1960 og 1970 omfatter personer som var registrert som bosatte i Norge på tellingstidspunktene, henholdsvis 1. november 1960 og 1. november 1970, mens tallene for 1972 i tabell 4 omfatter registrert bosatte 31. desember. De bosatte er gruppert på 1) Se Veiviser i norsk statistikk, Statistisk Sentralbyrå 1969.
8 kommune i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for folkeregistrering. I tabellene er den enkelte persons alder regnet 31. desember i statistikkåret (statistikkåret minus fOdselsaret). I tabell 4 er det tatt sikte på a gi tall tilbake til 1890 etter kommuneinndelingen i 1973. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen, at det for en del kommuner ikke kan gis sammenliknbar tallserie for hele perioden. Se ellers merknader til tabell 4 i vedlegg 1. Tabell 5 bygger på oppgaver fra folketellingen i 1960. Tallene er gruppert etter kommuneinndelingen i 1973. Tallene er derfor sammenliknbare med tall for 1972 i tabell 6. Tabell 6 bygger på oppgaver fra det sentrale personregisteret. Tallene omfatter registrert bosatte 31. desember 1972. I tabell 7 og 8 er som tettbygd strOk regnet områder med minst 200 bosatte på de respektive tellingstidspunktene og der aystanden mellom bolighusene - som regel - ikke oversteg 50 meter. En hussamling som la mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbebygde strøket dersom hussamlingen naturlig horte sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk. Tallene i tabell 7 og 8 for henholdsvis 1960 og 1970 er gruppert etter kommuneinndelingen i 1973 og er derfor sammenliknbare. Tabell 9 gir oppgaver over de registrert bosatte 31. desember 1972 etter kommunetype. Grupperingen i kommunetyper bygger på oppgaver over både næringsstruktur og sentralitet. Folgende næringer går inn som elementer i kommunetypeinndelingen (nummer og navn refererer seg til Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk, 1960): 0100-0299 Jord- og skogbruk m.v. 0400-0699 Fiske m.v. og hvalfangst (i kommunetypedefinisjonene kalt fiske og fangst) 1100-3999 Bergverksdrift m.v. og industri (i kommunetypedefinisjonene kalt bare industri) 6100-6999 Varehandel, finansinstitusjoner og eiendomsdrift 7100-7899 Sjøtransport og annen samferdsel 8199-9399 Offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting De tre første hovedgruppene av næringer er i kommunetypeklassifikasjonen med et fellesnavn kalt vareproduserende næringer, mens de tre Øvrige er kalt tjenesteytende næringer. Næringenes innbyrdes størrelsesforhold er målt etter tallet på sysselsatte. Med sentralitet forstås kommunenes geografiske beliggenhet sett i forhold til store og mellomstore tettsteder. Befolkningens muligheter til å reise til slike tettsteder innenfor visse tidsrammer har vært bestemmende for plassering av den enkelte kommune på sentralitetsnivå. Det er nyttet tre betegnelser for sentralitet. Hy sentralitet betyr at kommunen ligger innenfor akseptabel daglig reisetidsavstand til et stOrre tettsted (folketall større enn ca. 10 000) og at innbyggerne har en rimelig reisetid for å komme til et landsdelssenter (maksimum ca. 3 timer hver vei). Lav sentralitet betyr at kommunen ikke ligger innenfor akseptabel daglig reisetidsavstand til stort eller middels stort tettsted (folketall stOrre enn ca. 5 000), og at kommunens innbyggere heller ikke har en rimelig reisetid til et landsdelssenter. Kommuner som ikke hOrer til de to nevnte gruppene, har midlere sentralitet. For de typer der sentralitet ikke er spesielt nevnt i de følgende definisjoner, stilles det ingen krav til denne. Type 1. Landbrukskommuner De vareproduserende næringer er storre enn de tjenesteytende næringer. Dessuten må minst ett av disse krav være oppfylt: a) Jord- og skogbruk sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i vareproduserende næringer. b) Jord- og skogbruk er større enn fiske og fangst, som igjen er større enn industri. Type 2. Mindre sentrale, blandede landbruks- og industrikommuner De vareproduserende næringer er større enn de tjenesteytende næringer. Ingen enkelt vareproduserende næring sysselsetter mer enn 2/3 av de sysselsatte i de vareproduserende næringer, og fiske og fangst er minste vareproduserende næring. Kommunen har ikke hy sentralitet.
Page 2: N O RGES OFFISIELLE STATISTIKK A 59
Page 6: INNHOLD Side P rinsipper og definis
Page 11 and 12: 10 regnet i forhold til folkemengde
Page 13 and 14: 12 lingen. d. I bygg for felleshush
Page 15 and 16: 14 derimot ikke kunnet anslå hvilk
Page 17 and 18: 16 Tallene i tabell 49 og 50 er hen
Page 19 and 20: 18 Byggets art er fastlagt etter hv
Page 21 and 22: 20 XII. OFFENTLIGE FINANSER OG XVI.
Page 23 and 24: 22 KOMMENTARER TIL FIGURENE De tema
Page 26 and 27: 25 FIGURER
Page 28 and 29: 04 HEDMARK TEGNFORKLARING 4. 4, RIK
Page 30 and 31: 29 Figur 2. Kvinner pr. 100 menn i
Page 32 and 33: 31 Figur 4. Bosatte i tettbygde str
Page 34 and 35: 33 Figur 6. Mannlige brukere med br
Page 36 and 37: 35 Figur 8. Kommunal lånegjeld pr.
Page 38 and 39: 37 Figur 10. Kommunstyrerepresentan
Page 40 and 41: 39 TABELLER
Page 42 and 43: IV. Nasjonalregnskap 41 34. KrysslO
Page 44 and 45: 43 99. Elever og privatister som ay
Page 46 and 47: 45 TABELL 2 FORTS. LUFTTEMPERATUR F
Page 48 and 49: 47 TABELL 4 FORTS. FOLKEMENGDEN 189
Page 50 and 51: 49 TABELL 5 FORTS. FOLKEMENGDEN ETT
Page 52 and 53: 51 TABELL 6 FORTS. FOLKEMENGDEN ETT
Page 54 and 55: 53 TABELL 7 FORTS. FOLKEMENGDEN I T
Page 56 and 57: 55 TABELL 8 FORTS. FOLKEMENGDEN I T
Page 58 and 59:
57 TIL ANDRE OMRADER AV DETTE 0430
Page 60 and 61:
59 TIL ANDRE ORRAD ER AV DETTE 0430
Page 62 and 63:
61 TABELL 12 FORTS. HANDELSDISTRIKT
Page 64 and 65:
63 TABELL 12 FORTS. FRAFLYTTING, TI
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
69 TABELL 15. FRAMSKRIVING AV FOLKE
Page 72 and 73:
71 TABELL 16 FORTS. PERSONER 16...6
Page 74 and 75:
73 FORRETNINGS- VIRKSOMHET SJ 0- TR
Page 76 and 77:
75 FORRETNINGS- VIRKSOMHET SJ 0- TR
Page 78 and 79:
77 FORR LININGS- VIRKSOMHET SJ 3- I
Page 80 and 81:
79 FORRETNINGS- VIRKSOMHET SJ01- TR
Page 82 and 83:
81 FORRETNINGS- VIRKSOMHET SJO - TR
Page 84 and 85:
83 OFFENTLIG AD- OFFENTLIG PERSONLI
Page 86 and 87:
85 I ANDRE FYLKER YRKESAKTIVE AV DE
Page 88 and 89:
87 TABELL 21 FORTS. PERSONER 16-69
Page 90 and 91:
89 TABELL 23 FORTS. PERSONER 16 AR
Page 92 and 93:
91 TABELL 25. HUS OG BOSATTE, ETTER
Page 94 and 95:
93 TABELL 28. BEBODDE BOLIGER OG BO
Page 96 and 97:
95 1) TABELL 30 FORTS. SYKESENGER,
Page 98 and 99:
97 TABELL 33. ARBEIDSSOKERE, LEDIGE
Page 100 and 101:
99 KJEM.- OG GUMMI- VARE- JORD- PRI
Page 102 and 103:
101 1 ) TABELL 35. PRODUKSJON OG IN
Page 104 and 105:
103 TABELL 40. LANDAREAL, JORDBRUKS
Page 106 and 107:
105 1) TABELL 43. BRUK OG JORDBRUKS
Page 108 and 109:
107 TABELL 46. LEVEVEI 06 ALDER TIL
Page 110 and 111:
109 TABELL 48. SKOGEIENDOMMER ETTER
Page 112 and 113:
111 TABELL 52. SKOGSVEIER FOR MOTOR
Page 114 and 115:
11 3 TABELL 59. HOVEDTALL FOR BERGV
Page 116 and 117:
115 TABELL 61. NYTTBAR OG UTBYGD VA
Page 118 and 119:
117 TABELL 64. FULLFORTE LEILIGHETE
Page 120 and 121:
119 TABELL 66. INNFØRSEL OG UTFORS
Page 122 and 123:
121 TABELL 67 FORTS. BEDRIFTER, SYS
Page 124 and 125:
123 TABELL 70. REGISTRERTE SKIP VED
Page 126 and 127:
125 TABELL 75 FORTS. PROGNOSER FOR
Page 128 and 129:
127 TABELL 78. VEITRAFIKKULYKKER OG
Page 130 and 131:
129 TABELL 82. UTGIFTS- OG INNTEKTS
Page 132 and 133:
131 TABELL 84. DRIFTSUTGIFTER ETTER
Page 134 and 135:
133 TABELL 86. ANTATT FORMUE, ANTAT
Page 136 and 137:
135 TABELL 89. FORVALTNINGSKAPITAL,
Page 138 and 139:
137 TABELL 92. SOSIAL HJEMMEHJELP O
Page 140 and 141:
139 TABELL 94. FORBRYTELSER ETTERFO
Page 142 and 143:
141 TABELL 96. DOMFELTE, BOTLAGTE O
Page 144 and 145:
143 1) TABELL 97 FORTS. SKOLER, ELE
Page 146 and 147:
145 TABELL 100. VOKSENOPPLÆRING I
Page 148:
147 1) STEMMER HØYRE KRISTE- LIG F
Page 152:
151 Vedlegg2 OVERSIKT OVER GEOGRAFI
Page 156 and 157:
155 Vedlegg4 Appendix 4 I serien No
Page 158:
157 I serien Artikler fra Statistis
Page 161:
Pris kr. 9,00 Publikasjonen utgis i
show all

A 590 1973 Hedmark - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?