A 590 1973 Hedmark - SSB
A 590 1973 Hedmark - SSB
A 590 1973 Hedmark - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
23<br />
industrielt preg. Arbeidsplassene kan i mange tilfelle ligge i en annen kommune, og sysselsatte i<br />
bygge- og anleggsvirksomhet utgjør en vesentlig del av de yrkesaktive i flere kommuner.<br />
FIGUR 6. BRUKET SOM LEVEVEI<br />
Kartet viser hvor stor del av brukerne som hadde bruket som eneste eller viktigste levevei<br />
i de forskjellige kommunene. Relativt mange brukere med bruket som eneste eller viktigste levevei<br />
kommer som regel av at det er forholdsvis mange større bruk i kommunen. Andre faktorer som drar i<br />
denne retning er godt jordbruksmiljø og mangel på alternative arbeidsplasser. Relativt få brukere<br />
med bruket som eneste eller viktigste levevei kan komme av forholdsvis mange små bruk og mindre gode<br />
vilkår for lOnnsomt jordbruk i kommunen. Gode alternative sysselsettingsmuligheter fOrer også til<br />
at relativt sett flere brukere driver sine bruk som biyrke.<br />
FIGUR 7. OMSETNING I DETALJHANDEL<br />
Omsetning pr. innbygger i detaljhandel kan til en viss grad vise om innbyggerne får kjOpt<br />
de varer som de trenger, innen kommunen. Liten omsetning pr. innbygger kan tyde på at folk reiser<br />
til andre kommuner for å få dekket sine behov for mer varige forbruksvarer. Meget høye omsetningstall<br />
pr. innbygger er ofte uttrykk for at kommunen virker som servicesenter for et større omland.<br />
Dette er særlig tydelig for snevert avgrensede bykommuner.<br />
FIGUR 8. KOMMUNAL LANEGJELD<br />
Lånegjelden er ikke bare påvirket av tiltak knyttet til dagens situasjon, men gir et bilde<br />
av lånepolitikken over en lengre periode. Bakgrunnen for ulikheter mellom kommunene i stOrrelsen<br />
av lånegjelden pr. innbygger, kan være komplisert. Relativt stor lånegjeld finnes både i sentrale<br />
vekstkommuner og i mindre utkantkommuner. På den annen side har flere utkantkommuner med<br />
stagnerende folkemengde og dessuten enkelte sentrale kommuner liten lånegjeld pr. innbygger.<br />
FIGUR 9. INNTEKTSNIVA<br />
Variasjoner i inntektsnivå har sammenheng med sammensetningen av næringslivet i kommunene.<br />
Kommuner med høyest antatt inntekt pr. personlig skattyter ligger gjerne sentralt og har relativt<br />
mange sysselsatte i industri og servicenæringer. De laveste gjennomsnittsinntektene finnes ofte<br />
i utkantkommuner med relativt mange sysselsatte i jordbruk, skogbruk og fiske.<br />
FIGUR 10. POLITISK STRUKTUR<br />
Kartet viser hvor stor andel sosialistiske partier har av representantene i de enkelte<br />
kommunestyrer. Andeler over 50 prosent vil i praksis si at ordføreren er valgt på Arbeiderpartiets<br />
liste. Ulikheten mellom kommunene har en viss sammenheng med næringsstrukturen. Sterkt industrialiserte<br />
kommuner har for det meste hOye andeler for sosialistiske valglister, men også kommuner med mange<br />
jordbruks-, skogs- og anleggsarbeidere eller fiskere har delvis høye prosenttall. De laveste andelene<br />
finnes i mindre industripregede kommuner, særlig på SOr- og Vestlandet.
Change language