Mortepumpen nr 1 2013 - Stavanger kommune

På denne tiden fikk han også antatt en del tegninger
i Stavanger Aftenblad og Stavangeren.
Men 25 år gammel, etter år med strøjobber, følte
han at fødebyen ble for trang for ham. Han dro
til Kristiania i 1923 med et fargeskrin, med 2 kr
og 50 øre i lommen og politisk radikal. «I byen
uten spor av hjerte svalt jeg og hadde det j…… i
et par år», fortalte han i 1933.
Han leverte tegninger til flere for lengst glemte
publikasjoner: Alarm, Tusen hjem, Vor Tid, For
Alle o.a.. Deretter kom han til Drammen og oppsøkte
Fremtiden hvor han holdt til i 3 måneder.
Avisen hadde imidlertid ikke råd til å ha egen
tegner; derfor dro han tilbake til hovedstaden
hvor han giftet seg med Astri Fosstvedt (1904-
1995). Paret fikk to barn; Bjørg f. 1925, gift
Braanen, mor til bl.a. redaktøren i Klassekampen,
Bjørgulv Braanen, og Per Arnulf, f. 1927,
professor i russisk.
I hans første tid i Arbeidermagasinet kom hans
venstreradikale samfunnssyn til uttrykk gjennom
en tegneserie, Sjur Sjursen vil bli kapitalist, der
han etter hvert sørget for både tekst og tegninger.
Mye her kan minne om tankegangen i Falkbergets
Bør Børson. Serien som gikk fra 1928 til
1933, slo veldig godt an blant et lesehungrig
publikum. Sjur ble kapitalist, men det ble ikke
Restan som var trofast mot livssynet sitt.
Magasinets tegnere hadde gjerne sin bakgrunn
fra Tegneskolen og Kunstakademiet. Unntaket
var Bjarne Restan som helt og holdent var selvlært.
Restan var i det hele tatt Magasinets faste tegner
fra begynnelsen til slutten. Han tegnet ca. 10
forsider årlig gjennom 1930-, 40-, og 50-tallet og
ellers mellom 5 – 15 illustrasjoner i hvert nummer
alle disse årene. «Med sine hundretusener
tusjpennestreker var han i årene 1927 – 1963
Magasinets medarbeider nr. 1», skrev Nils Johan
Rud.
Restan var en dyktig og original tegner, men
vi finner ham ikke blant de kunstnerne som
er nevnt i Norsk Kunstnerleksikon eller andre
oppslagsverk. Det kan skyldes at han fullt og
helt ofret seg for magasinillustrasjoner. Kunstutstillinger
var han ikke interessert i. Likevel, i
over 30 år var han blant våre fremste illustratører,
og i tillegg til sin formelle dyktighet hadde
han en humor og fantasi som få andre. «Han
satt der i miljøet i Magasinet, Bjarne Restan,
med sin etter hvert blanke, leninistiske skalle,
det lett asiatiske smilet – men ansiktet var nok
mest vårt eget vestlandske keltiske – og med sitt
blidt sarkastisk rogalandske tungemål», uttalte
Nils Johan Rud.
I mai 1942 tegnet Bjarne Restan en forside som
fikk konsekvenser: En linerle med amerikanske
flyverdistinksjoner tripper over vårlig jord som
skjuler to marker som hvis man snur bladet på
hodet, danner initialene V Q for Vidkun Quisling,
og de er begge «stripete!». I bakgrunnen
står vårens bjørk nyutsprunget. Med litt fantasi
kan man se et «Leve H7» varsomt risset inn.
Umiddelbart etterpå ble både Restan og den
ansvarlige bladeier hentet av Statspolitiet og fikk
et kort fengselsopphold. Det lå i hele Restans
natur å «finte» etter nazistene.
Det var antakelig denne «motstanden» som førte
til at han etter krigen fikk foretrede for Kongen;
men han så noe mislykket ut da han kom fra
slottet.. På spørsmål om hva kongen hadde sagt,
nevnte Bjarne Restan: «Han radla jo litt om
Stavanger.» Og da Restan hadde uttalt han var
republikaner, hadde kongen sagt: «Udmerket».
«Kan du begribe hva han mente med det?»
For en rekke tegnere har det vært slik at deres
produkter er blitt resirkulert som tidstypiske
kulturbilder. Slik har det ikke blitt for Bjarne
Restan. Magasinet for Alle gikk inn ikke lenge
etter at han selv var borte; han kunne derfor
ikke bli relansert eller framhevet der i ettertid,
noe som ville vært naturlig. Mens han levde, var
han en selvsagt personlighet; i årene som fulgte
har han blitt glømt og gjømt. Glømt fordi de
som kjente ham, døde, og gjømt fordi produktene
hans ikke lenger var fysisk tilgjengelige for
publikum.
17