Mortepumpen nr 1 2013 - Stavanger kommune

Gunnar A. Skadberg:
VANNBØTTA FRA BLIDENSOL:
Vannbøtta fra Blidensolstredet
13 påmalt
brannummer «628. B»
og initialene «S.E.S.»
Bøtta rommer 6 liter
vann.
INNLEDNING
I september 2011 fikk jeg kjøpe et gammelt lærspann som hadde tilhørt
brannummer 628 b som tilsvarer Blidensolstredet 13 i Stavanger.
Spannet var tatt vare på av Ove Hovda, en tidligere eier av dette huset.
Og huset eksisterer fortsatt som en del av «Gamle Stavanger».
La oss se hvilken stavangerhistorie vi kan få ut av dette klenodiet av et
brannspann fra Stra’en. I en tid før byen fikk vannverk og vannledninger,
måtte folk ty til slike spann i forsøk på stagge aggressive husbranner fra
å spre seg, og ilden hadde gode vilkår i dager da trehusene i Stavanger
var tjærebredde og hadde tak belagt med never og torv.
Disse spannene, laget av lær eller lerret, skulle henge under takskjegget
på husene, alltid i beredskap i tilfelle ildsvånde, og stakkars den som
fjernet et slikt spann fra det huset det tilhørte! Begynte det å brenne,
skulle alle som var i stand til det, møte opp ved brannstedet og forsyne seg av spannene. Det
ble deretter dannet en lang rekke til nærmeste vannkilde, for Strandens vedkommende var det
enten Vågen eller nærliggende vannrike brønner. Spannene ble fylt med vann og sendt fra mann
til mann opp til brannstedet mens de tomme spannene ble fraktet i retur på raske barneføtter.
OLENE OG ERIK SVENDSEN
Det var enke Olene Svendsen som i 1830
fikk kjøpe en tomt av gården Blidensols eier,
skreddermester og haugianer Michael Svendsen
(Eeg). Fru Olene Svendsen var enke etter
Erik Svendsen Rise fra Hå som hadde flyttet til
Stavanger der han i 1790-årene fikk arbeid som
kramboddreng for handelshuset Kielland.
I 1797 fikk Svendsen Rise borgerskap i byen
med rett til å drive selvstendig handelsvirksomhet.
Året etter ble han gift med Olene Larsdatter
Aarsvold (1774-1848). I årene som fulgte bygde
ekteparet Svendsen opp den velrenommerte
assorterte detaljhandelen «Svendsabuå» eller
«Svandsakramboden» som hadde tilhold i Nedre
Strandgate 9, et hus Svendsen Risa fikk kjøpe for
900 riksdaler av sin arbeidsgiver, Gabriel Schanche
Kielland. Fru Olene Svendsen var en solid
støtte for mannen i arbeidet med å bygge opp en
selvstendig næringsvirksomhet. Hun drog f.eks.
ofte til Bergen for å supplere «Svendsabuå» med
kvalitetsvarer. Ekteparet Svendsen bygde etter
hvert opp en solid forretning tuftet på kolonialvarer,
sildehandel og skipsrederi.
Erik Svendsen døde 66 år gammel i 1829, og
han ble gravlagt under golvet i Domkirken. Han
19