Mortepumpen nr. 2 2008 - Stavanger kommune

ning som ble trukket av en grå
hest. Og det var så visst
ikke melk som ble solgt i
utallige varianter,
slik vi har det i dag.
Og det fantes heller
ikke verken flasker
eller kartonger. Nei,
kundene strømmet til når signalet om
melkemannens komme lød. Og de bragte
med seg alle tenkelige «ilåt», som det
hetet den gang, for å få melken bragt vel i
hus. Og det var altså et begrenset utvalg
som ble tilbudt fra to kraner som var plassert
på kortsiden av vognen, bak:
En krane for såkalt «nysilt» og en for
skummet melk. Det var tilbudet og det var
viktig nok for dagens måltider fram til
neste morgen. På samme måte ble det
senere også tilbud om kjøp av fisk når
«fiskemannen» trålet gatene med sin
langkjerre, trukket av ham selv, og ropte
ut sine tilbud på fersk torsk, sild, makrell
med samtidig antydning om pris pr. stk.
eller kilo.
Hva mon de hadde tenkt, disse sliterne,
hvis de hadde sett hvordan spesialforretningene
og supermarkedene i dag har
overtatt deres strevsomme kamp for den
daglige inntekt. Og hvem vet? Kanskje de
holder et øye med oss – likevel – ?
Obligatorisk nevekamp
Direkte sitat fra memoarene: En 4de og
5te klasse gutter kan ha sin spesielle
struktur alt etter størrelse, lederskikkelser,
bråkmakere og læreridealer. Men
utover det særegne kom så de vedtatte
adferdsmønstre som gjaldt alle klasser og
folkeskoler. Til den siste gruppen av handlingsritualer
hørte uvanen med at en
nykommen i
klassen, måtte
slåss med en
representant
for den mottakende
klasse.
Om den nye
vant eller ikke,
spilte ingen
rolle. Det viktigste var at den nye gutten
derved ble akseptert av de andre gjennom
denne kampen. Dette minner om konstateringen
på den tid om tilsvarende introduksjons-
og plasseringsoppgjør som også
fant sted når dyreflokker skulle akseptere
en nykommer.
Havin forteller videre at han svært ofte
ble satt til denne oppgaven på grunn av
sin kroppslengde og uvanlig lange armer.
Og understeket til slutt i dette avsnittet at
da saken var avgjort, satt vi neste dag ved
siden av hverandre på pultene og var
langt fra uvenner.
De første kinoene i Stavanger
Så finner vi også et avsnitt omkring de
mange kinoene som ble opprettet i denne
tidsepoken. I dag har vi kun
ett kinobygg, som
riktignok inneholder
flere kinosaler,
nemlig de som ligger
i Stavanger
kulturhus på
Sølvberget. Det
er derfor interessant
å se
hvor aktiv Stavanger
var i den tiden som vi kan betegne
som kinoens barndom. Og mange kjenner
sikkert igjen flere av disse. Herved en
21