Mulighetsrommet. En studie om ... - Concept - NTNU

Dersom en legger for sterke føringer på forhold som gjelder teknologi, funksjon,
drift etc. vil handlingsrommet avgrenses sterkt til enkelte typer virkemidler eller
konsepter. Dette er svært vanlig. Ikke minst ser vi dette når kravene er
sektorspesifikke og utelukker alternativer som kunne vært vurdert, for eksempel
vei versus jernbane. Det at alternativene organisatorisk forvaltes av adskilte etater
sektorielt kan åpenbart gjøre det vanskeligere å velge inn konsepter som kunne
eller burde ha vært vurdert. Det samme vil skje dersom en i for stor grad legger til
grunn det antatt politisk mulige når man definerer krav. Politikken skaper ofte
rammebetingelser som i veldig stor grad begrenser handlingsrommet.
Dersom en ikke til en viss grad kan frigjøre seg fra det antatt politisk mulige blir
mulighetsrommet ofte veldig snevert. Sykehussektoren er et eksempel.
Rammevilkårene har tradisjonelt vært slik at sykehusene skal være offentlig eid og
drevet, det skal være store enheter, og sentralisering står sterkt. De skal først og
fremst arbeide med pasientbehandling, og innleggelse står sterkt. Dette gjør at
mulighetsrommet ved planlegging av nye sykehus blir trangt 3 . Om en skal sette det
på spissen, kan man si at i en slik situasjon handler konseptvalget mer om takhøyde
og korridorbredde i bygningene enn om hva en vil oppnå med sykehusene og
hvordan. Det gis for eksempel ikke rom for å tenke privat/offentlig samarbeid.
Forhold som kan få mer vidtrekkende konsekvenser for konseptvalget blir kanskje
heller ikke tillagt vekt, som for eksempel større grad av sykdomsforebygging i
befolkningen, grunnleggende endringer i medisinsk teknologi, miniatyrisering av
teknisk utstyr og dermed desentralisering av spesialiserte funksjoner, større grad av
poliklinisk virksomhet, etc.
Den viktigste intensjonen med KS-ordningen er trolig å skape en kultur og praksis
i det offentlige som i større grad utforsker det mulige for å finne frem til gode
konsepter. Det kanskje viktigste er å velge bort dårlige alternativer. Dette er de lavt
hengende fruktene og burde være første linje i prosessen, en grovsortering, før
man går videre med å analysere de mer hensiktsmessige alternativene. Det vil
antakelig kunne redusere omfanget av alternativanalysen og dermed spare
ressurser.
21
3 Ikke alle vil være enig i en slik beskrivelse, spesielt etter samhandlingsreformen
Concept rapport nr. 34