Mulighetsrommet. En studie om ... - Concept - NTNU

60
tilstrekkelig sikkert kostnadsestimat og en pålitelig samfunnsøkonomisk analyse må
man ha kontroll på mange detaljer. Spørsmålet er om dette er hensiktsmessig all
den tid KS1 først og fremst skal identifisere og vurdere alternativer mot hverandre.
Ordningen i dag innebærer en to-deling ved at en først får en konseptutredning
som klarlegger mulighetsrommet og identifiserer alternativer i et overordnet
perspektiv. Det en bør sikte mot er en ført og fremst en mer systematisk grovsiling
av alternative konsepter med tanke på å fjerne de dårligste. I neste runde må en
konkretisere konseptene innenfor mulighetsrommet, kostnadsestimere disse og
gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering og rangering. Det er viktig at en avklarer
hva som er en hensiktsmessig ansvarsdeling mellom departement og underliggende
etat for å gjennomføre dette arbeidet.
Generelt
Statens prosjektmodell bygger på logikken i det som er kjent som systemanalyse.
Tanken er at en fordomsfritt skal etablere rammebetingelsene som definerer
handlingsrommet og deretter velge fritt blant de konseptene som faller innenfor
dette. Denne studien viser imidlertid at utgangspunktet for en
konseptvalgutredning ofte er en konkret idé, som gjerne også kommer fra lokalt
hold eller etatsnivå. Det må en nok i mange tilfeller fortsatt leve med ettersom de
fleste av oss bekjenner seg til demokratiet som styreform og ikke en teknokratisk
utopi. Da vil nok aktørene i den politiske verden fremdeles kaste inn konkrete
løsninger på problemer som så må analyseres.
I det ene tilfellet er det analyse som fører til prosjektalternativer, i det andre tilfellet
ett konkret prosjektforslag som fører til en nærmere analyse. Det er ingen klar
grunnleggende motsetning i dette. I begge tilfeller må det stilles krav til at det må
analyseres i et overordnet perspektiv og at man skal identifisere alternative
konseptuelle løsninger.
Logikken blir den samme. Ikke minst må en sikre at det er balanse mellom
overordnet samfunnsmål og mål på lavere nivå. Det er kanskje her man fremdeles
er kommet kortest. Hva er det prosjektutløsende behovet, og hvordan henger det
sammen med samfunnsmålet? Samfunnsmålet er gjennomgående for vidt og
begrenses til hva brukerne kan få ut av den konkrete løsningen. Kravene defineres
slik at de i størst mulig grad ekskluderer konkurrerende løsninger, og man sitter
igjen med den allerede foretrukne løsningen. Så tar man med et nullalternativ som
anses som håpløst og et alternativ til i alternativanalysen som heller ikke er aktuelt.
Da har man virkeliggjort det Gudmund Hernes en gang beskrev med stor ironi og
innlevelse: «En offentlig utredning resulterer som regel i to alternativer som viser seg å være
identiske - og et tredje som av en eller annen grunn er umulig».
Concept rapport nr. 34