Mulighetsrommet. En studie om ... - Concept - NTNU

40
hadde vært bredere til også å utrede hva som var det bakenforliggende problemet,
kunne analysen blitt mer ekspansiv og nyttig. Fra departementshold kom det
samme resonnement men med motsatt fortegn, etatene legger frem forslag som i
for stor grad er konsentrert om en bestemt konseptuell løsning. I tilfellet med
livsvitenskap hadde UiO allerede begynt å planlegge det nye bygget de ønsket seg,
før det ble klart at det måtte gjøres en KVU.
Praksis er forskjellig i ulike sektorer. Kulturdepartementet tar hovedansvaret for
utarbeidingen av sine KVUer. De oppgir at de «må» uansett dette fordi de ikke har
etater med tung utredningskapasitet og -kompetanse under seg. Oppfatningen er at
Finansdepartementet gjerne ser at fagdepartementene går sterkere inn i arbeidet
med KVUene. Men at det vil være tyngre å skulle forsøke å ta et slikt grep for
departementer som har sterke etater under seg som faglige organer. Det vil kreve
at departementene har tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle en selvstendig
bestillerrolle og stille gode spørsmål tidlig i prosessen, og ikke etter at etatene har
konkludert.
I samferdselssektoren er det slik at hvilke KVUer som skal gjøres bestemmes av
departementet på grunnlag av en liste fra underliggende etater hvert fjerde år i
forbindelse med neste NTP. Da foreslår man også hvilke strekninger eller
prosjekter som bør unntas fra KVU fordi det ikke er noen konseptuelle spørsmål
knyttet til dem. Vegvesenet lager en liste til departementet som de får tilbake.
Deretter lager etaten et notat som kalles «utfordringer for KVU» som beskriver
situasjonen i de enkelte tilfellene og hva som bør utredes. Dette går til
departementet med anmodning om at det legges til grunn for mandatet. Dette får
en så tilbake som mandat, eventuelt med noen presiseringer (typisk av politisk art,
f.eks. at en skal fokusere spesielt på jordvern).
Forståelsen er at Samferdselsdepartementet er lite og ikke har tilstrekkelig
kompetanse eller kapasitet til å gjøre utredninger selv, men må støtte seg på
etatene. Departementet er tydelig på at KVUen er etatens dokument, med ett
unntak – samfunnsmålet defineres av departementet etter forslag fra etat og blir en
del av mandatet. Samfunnsmålet kommer på plass først et stykke ut i prosessen,
etter at behovsanalysen er gjennomført og en har hatt en dialog om den.
Departementets begrensete rolle har trolig også noe å gjøre med at KVUen
oppfattes som en faglig utredning som ikke har noe med politikken å gjøre, og som
derfor blir lagt på etatsnivå, mens departementet skal forholde seg til det politiske
og overordnete. Noen av sakene er vanskelige i forhold til politiske aktører og det
kan derfor være hensiktsmessig for departementet å sette i gang en faglig KVU for
å få et faglig innspill i noe som er vanskelig politisk.
Concept rapport nr. 34