Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne

More documents

Recommendations

Info

per de som har kommet seg ut. Men smerten over adskillelse er som et åpent sår i Gayanes uttrykk, hun har ikke sett sønnen på sju år. Selger unna Begge har de jobb i et land der arbeidsledigheten er over 50 prosent. Hun er i halv jobb på et sykehus i hovedstaden Jerevan, han er i halv stilling i et elektronikkfirma. – Men våre jobber er ikke mulig å livberge seg på. En lege tjener 15- 30 dollar i måneden. En ingeniør omtrent det samme. For å overleve må de fleste ta ekstraarbeid eller selge av sine eiendeler. En attraktiv leilighet sentralt kan finansiere en rimeligere leilighet i utkanten av byen, slik at man kan overleve på mellomlegget noen år, forteller Rudolf. Denne levemåten er en ond sirkel som til slutt ender i forferdelse. – Det er derfor en kamp med tiden å bygge et samfunn som kan gjenreise folks verdighet, sier Gayane. Selv har de sluppet bedre fra det enn folk flest. De deler en stilling ved Flyktningerådets stasjon i Armenia. «NÅR DE UNGE ER FERDIG UTDANNET MÅ DE SMØRE SEG TIL JOBBER. DEN SOM ANSETTER SKAL HA SITT, SOM HAN MÅ DELE MED FLERE LEDD OPPOVER I SYSTEMET» Korrupsjon Den store bøygen i det nye Armenia er korrupsjon, en klam bøyg innen alle deler av samfunnet. Lærere må smøres for at barna skal få gode karakterer. Fattige og evnerike ungdommer blir satt til side av de mer priviligerte. Fortsatt er det opptaksprøver på universitetene som sikrer at løpet ikke er helt kjørt når det gjelder høyere utdanning, men man er like fullt i en utvikling der utdanningssytemet forvitrer. Korrupsjonen preger skolesystemet fra bunn til topp; selv «ekte» akademiske grader kan kjøpes ved flere universiteter i de gamle sovjetrepublikkene. – Når de unge er ferdig utdannet, må de smøre seg til jobber. Den som ansetter skal ha sitt, som han må dele i flere ledd oppover i systemet. Videre må den som har jobb smøre sine overordnede med deler av lønna, om han ønsker å beholde jobben. Slik er korrupsjonen satt i et system som det er vanskelig å styre klar av, forteller Rudolf, og kommer med et hjertesukk. - Dere som bor i et opplyst demokrati vil aldri kunne fatte det klamme ubehaget ved å leve i et gjennomkorrupt samfunn. Et ønsket system Selv om korrupsjonen verbalt hevdes å være en hovedutfordring for myndighetene, viser den offentlige lønnspolitikken noe annet. For å overleve anstendig i Jerevan trenger man 3-400 dollar i månedslønn. Når man selv i priviligerte jobber bare har 10 prosent av dette, er det forventet, med stilltiende aksept fra myndighetene, at yrkesaktive henter sitt utkomme på andre måter. De som ikke har mer å selge, må finne andre inntektskilder, og smøring er letteste utvei. Selv politimenn, en priviligert gruppe, må la et vist antall kriminelle kjøpe seg fri for at de skal kunne forsørge sine familier. – Vi forstår derfor godt at mange av våre venner drar. De er språkmektige, hardtarbeidende og dyktige, og kan klare seg andre steder. Men ingen av dem har dratt med lett hjerte, forteller Rudolf stille. Foruten de fleste vestlige land er Russland stor avtaker av armenske langtidsutdannede. – I vesten fins knapt et lege- og ingeniørektepar som ikke er millionærer? – For å bli rik her må vi selge vår sjel. Jeg håper at ingen i vår fa- Ekteparet Gayane og Rudolf Zakaryan lever i et korrupt samfunn. De tror og håper at den nye generasjonens måte å tenke på kan forandre samfunnet. 12
milie blir rike i Armenia, utbryter Gayane. – Den dagen min kone tar imot bestikkelser er dette ekteskapet over. Det gjelder begge veier, påstår Rudolf. « VÅRE LEDERE TENKER SOM I KOMMUNISTTIDEN, FØRST OG FREMST PÅ SINE EGNE OG VENNERS PRIVILEGIER. DE OFFENTLIGE INSTITUSJONENE FUNGERER UDEMOKRATISK». Langt fram Begge ser de muligheter i nydemokratiet som langsomt vokser fram. Men de hevder at det er langt fram til et fungerende demokrati. – Våre ledere tenker som i kommunisttiden, først og fremst på sine egne og venners privilegier. De offentlige institusjonene fungerer udemokratisk. Et demokratis fødsel og utvikling er som et barns. Det utvikles langsomt, først må det sitte, før det kan krype, gå og løpe. Vi sliter med å finne en balanse. Kanskje må det en helt ny generasjon med en ny tenkemåte på plass før demokratiet virkelig får vekstvilkår hos oss. De unge lever i en friere og åpnere verden og samler andre inntrykk enn de vi fikk. Det gir håp, sier Rudolf. Også den nye generasjonen vil få det tøft i arbeidet med å omforme samfunnet. Når de omsider kommer i posisjon, er de forlengst preget av det oljede systemet som slapp dem fram. Fakta: Armenia Areal: 28.000 km2 Folketall: 3.800.000 (offisielt, men høyst usikkert. Antagelig betydelig mindre). Styreform: Republikk Hovedstad: Jerevan Språk: Armensk (offisielt) og russisk Religion: Armensk ortodokse kristne Flyktninger i Armenia: 240.000 (230.000 fra Aserbajdsjan og 10.000 fra Georgia). Flyktninger fra Armenia: 188.000 til Aserbajdsjan Landet har felles grense med Tyrkia, Iran, Aserbajdsjan og Georgia. 13
Page 1 and 2: Samfunnsviteren Organ for Samfunnsv
Page 3 and 4: innhold les De teites løsning t en
Page 5 and 6: Tenk på eit tall Abelkonkurransen
Page 7 and 8: unyttig matematikk er det derimot v
Page 9: De teites løsning Skrått blikk Kr
Page 14 and 15: Fremdeles krigstilstand i Nagorno-K
Page 16 and 17: Kompetanseutvikling Skreddersydd vi
Page 18 and 19: Til debatt Er akademia for ensidig
Page 20 and 21: Til debatt og privat sektor er ikke
Page 22 and 23: Lønnsoppgjøret Et annerledes løn
Page 24: B-blad RETURADRESSE: Samfunnsvitern

Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?