Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne

More documents

Recommendations

Info

Til debatt Er akademia for ensidig avhengig av statens inntekter? Norsk næringsliv og akademia har problemer med å samarbeide. Dette til tross for at begge hevder at de vil samarbeide og ha gjensidig nytte av hverandre. Myter og ideer, samt tradisjon og historie taler imidlertid i mot en endring. Det samme gjør en del sentrale aktører – og oljerikdommen. TEKST: GUNN KVALSVIK A rbeidsminister Victor D. Norman har i klar tale sagt at universitetene bare utdanner byråkrater og helsearbeidere som ikke kan brukes i næringslivet. Dessverre er han ikke alene om å mene dette. Han skriver seg inn i en lang og typisk norsk tradisjon for gjensidig mistenkeliggjøring mellom næringslivet og akademia. La oss tenke oss følgende scenario: Vi våkner en morgen, henter avisen og setter oss med kaffekoppen. På framsiden av avisen står følgende overskrift; ”Olje- og gassbrønnene i Nordsjøen er tomme. Det er slutt på oljen”. Hva gjør vi da, etter vi har drukket opp kaffen, satt oss på trikken og startet dagen, selvsagt. Det er da vi må bli kreative, tenke nytt og gå videre i nye retninger. Kanskje det er et slikt scenario som skal til for å få i stand et tettere samarbeid mellom universitet og næringsliv. Eller ville det være mulig å starte samarbeidet nå…? Stereotypier Næringslivsfolk har i lang tid oppfattet akademikeren som en sær teoretiker, totalt ubrukelig til å utføre et realt dagsverk, og fullstendig umulig å samarbeide med. En asosial einstøing stappfull av kritiske motforestillinger som forhindrer at nødvendige avgjørelser tas. På den andre siden har vi akademikernes skepsis til de kjappe ”pengeflytterne”, med italiensk knirk i polerte sko, silkeslips og kre- dittkort. Folk som aldri har hatt et litterært verk på nattbordet, men som heller avreagerer med golf eller ekstremsport, og med en samfunnsforståelse som begrenser seg til kunnskaper om ”oppsiden” og ”bånnlinjen”. Kunnskap og/eller penger? La oss prøve å se litt kritisk på hva universitet på den ene siden holder på med, eller hva som er deres prosjekt. Og hva er det som er næringslivets prosjekt. Næringslivet har også oppgaver utover det å skape verdier og arbeidsplasser på kort sikt. Det at andelen av oppdragsforsking og antall personer med doktorgrad som arbeider i næringslivet er på europeisk bunnivå, er et faresignal. Det må også stimuleres til debatt næringslivsfolk imellom som fremkaller andre verdier enn de som ofte sitter igjen hos dagens unge. Entreprenørånd og gründervirksomhet handler ikke om hytter på Sørlandet og offshore-VM (det kommer etterpå). Skaper næringslivet selv grobunn for grundig diskusjon er det større sjanse for flere gode ideer og dermed verdiskaping og skatteinntekter som ikke er petroleumsrelatert. Det vil også gjøre at flere av våre ledere vil være i stand til å ta på seg internasjonale oppgaver. Historien som ledetråd Rådgiver ved Oslo Teknopol og professor 2 ved Høyskolen i Agder, Jan Erik Grindheim, mener vi bør se på 18
Til debatt Det er ikke bare utseende som er forskjellig mellom Oxford University og Universitetet i Oslo (Foto: UiO). Samarbeidet mellom næringsliv og universitet er i ange land mye mer vanlig enn her hjemme. På godt og vondt? vår historie og ikke minst lære fra andre europeiske land for å komme ut av våre fastgrodde tanker og relasjonelle konflikter. - Det er et faktum at universitetet utdanner mennesker med kompetanse som passer inn i arbeidslivet og næringslivet faktisk trenger universitetsutdannedes teoretiske kunnskap. La oss begynne fra begynnelsen, med et historisk overblikk. Hvorfor har vi et så skarpt skille mellom universitet og privat sektor i Norge? Norske universiteter ble først etablert etter av vi var en nasjon. Nasjonalstaten kom før universitetet, med andre ord. Det betyr at staten startet og satte seg selv til å finanseiere institusjonen, og gjorde det ikke lettere. Dette skiller seg fra mange andre land der universitetene har eksistert som selvstendige enheter finansiert av fond, stiftelser og næringsliv. En modell som ikke bare har brakt forsking nærmere næringslivet, men også brakt næringslivet nærmere forskning. Norges klare avhengighetsforhold mellom stat og universitet har ikke bare isolert kunnskapen, men også skapt ideen om at dette er fruktbart for utvikling av kunnskap. Det er derfor ikke så merkelig når man hører at ”kunnskap kan misbrukes og subjektiviseres dersom den kommersialiseres” . Som om kunnskapen beholder sin dyd innenfor universitetet sine vegger! Kanskje er det dette lederen i Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen mener, når han i Aftenposten nylig pekte på faren for at noen universitetsutdannede selger kompetansen sin til næringslivet? Å gå i europalære En av Grindheims kjepphester er at vi må lære av Europa for å komme ut av uføret vårt. I tillegg til å ha en annen og mer fristilt historie, så er universitetene i enkelte land knyttet tettere opp mot næringslivet Det er særlig to land som utpeker seg: . - Foregangsland i Europa – som er flinkest på slikt samarbeid - er Tyskland og Storbritannia. Universitetene er helt avhengige av støtte fra næringslivet og må dermed holde seg oppdaterte på hva som skjer og er aktuelt, sier Grindheim. Det samme gjelder for næringslivet. De bruker akademia aktivt for å komme videre i produksjon av både kunnskap og fremtidsrettet teknologi. Kanskje er denne naturlige koplingen mellom de to bakgrunnen for at større tyske aviser har egne forskningsbillag i avisene sine? Resultatet av et slikt samarbeid er, ifølge Grindheim, at en får en gjensidig forståelse for at en jobber mot samme mål. Gode relasjoner gjør videre at en faktisk får kunnskap om hverandre og interesse og respekt for det den andre parten holder på med. Mangel på dannelse blant landets næringsmagnater Et annet særtrekk ved Norge som bremser et nærmere samarbeid mellom privat sektor og universiteter er mangelen på dannelse blant lederne. Med dannelse menes høyere allmennfaglig utdanning og kunsten å tenke analytisk rundt ulike temaer. Dannelse kan sees på som selve essensen i høyere universitetsutdannelse. Dette mener Grindheim ikke bare er uheldig, men direkte blokkerende for et eventuelt samarbeid. - Så lenge det er så få dannede innenfor topplederne i næringslivet er det liten grunn til å tro at universitetskompetanse blir verdsatt eller sett som verdifull i det hele, mener Grindheim. Også her bør vi se til kontinentet. Å ha forståelse for at en kan bevege seg på tvers av offentlig 19
Page 1 and 2: Samfunnsviteren Organ for Samfunnsv
Page 3 and 4: innhold les De teites løsning t en
Page 5 and 6: Tenk på eit tall Abelkonkurransen
Page 7 and 8: unyttig matematikk er det derimot v
Page 9: De teites løsning Skrått blikk Kr
Page 12 and 13: per de som har kommet seg ut. Men s
Page 14 and 15: Fremdeles krigstilstand i Nagorno-K
Page 16 and 17: Kompetanseutvikling Skreddersydd vi
Page 20 and 21: Til debatt og privat sektor er ikke
Page 22 and 23: Lønnsoppgjøret Et annerledes løn
Page 24: B-blad RETURADRESSE: Samfunnsvitern

Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?