Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne

Til debatt
og privat sektor er ikke bare et ønske – men noe som er
vanlig praksis.
I en slik kontekst blir leder i Forskerforbundet sin advarende
finger om ”objektivitetsfaren” uforståelig, og det
samme kan en nok si om arbeidsministeren sine uttalelser
om bruken av universitetsutdannede.
Fremtidens arbeidsmarked
Er det noen grunn til å endre mønsteret – så lenge vi har
oljen? Kanskje vi bare skal la akademia og næringslivet
fortsette som før – til glede for både Forskerforbundet og
arbeidsministeren? Ja, der er faktisk grunner for å endre
mønsteret. Det er nemlig en kostbar konflikt vi har valgt
å hold i hevd. I et moderne samfunn er kunnskap og
kunnskapsproduksjon ikke bare et sidespor, det er selve
livsnerven som skal drive samfunnet inn i fremtiden. Og
da er det trist om næringslivet ikke får ta del i det.
ECON Senter for økonomisk analyse har gjort en beregning
som viser at i 2020 vil anslagsvis 800 000
arbeidstagere være tilknyttet virksomheter som ikke eksisterer
i dag. ECON sier også at anslagsvis 85 prosent av
de bedrifter som vil eksistere i år 2020, ennå ikke er etablert.
Flere av disse vil være kunnskapsbedrifter. Tallene
er fremkommet ved at man har antatt samme utskiftningstakt
i bedriftsmassen de neste 20 år som Norge har opplevd
på 1980- og 90-tallet.
Sett i et slikt lys fyller verken akademia eller næringsliv
sine samfunnsroller med riktig innhold. I tillegg til
sine daglige oppgaver må man løfte blikket og ønske å
lære av andre - for å skape den kreative, intellektuelle og
materielle kapital som gjør oss i stand til å møte tiden
etter oljealderen. Og for å møte og skape fremtidens arbeidsmarked.
på jakt etter mangfoldig kompetanse.
Fra næringslivshold er det også krefter som tenker nytt
og ikke definerer universitetsutdannede som er ubrukelig
til annet enn byråkrati – slik vår arbeidsminister gjør.
I store bedrifter som Statoil og Hydro er flere akademikere
med hovedfag fra forskjellige teoretiske disipliner
gått inn i ulike stillinger. Man snakker om mangfold og
variert kompetanse. Men tallet på sysselsettinger er lavt i
forhold til det som kan forventes.
Fremdeles er det mennesker som er utdannet fra NHH
og NTH (nå NTNU) som dominerer ledersjiktet i norsk
næringsliv. Hittil har offentlig forvaltning vært flinkest til
å anvende universitetskompetansen, men nå kommer altså
fremtidsrettede private firmaer stadig mer på banen.
Nytt scenario
En ny morgen. Vi står opp, henter avisen og sette oss ned
med kaffen. Som vanlig begynner vi på del fire –
forskningsdelen – som er den mest populære delen…..
Bakgrunnen for scenarioet er at Norge har lært av
Tyskland, og der har mange store aviser egne forskingsbilag.
Et bilag som inviterer næringslivet inn i forskningsverden
og som tvinger forskere til å formidle og dele
kunnskapen sin.
Positive prosesser eller blåruss mot rødruss?
Selv om ikke havbunnen er helt tom for olje og gass
ennå, så finnes det heldigvis krefter som arbeider for et
tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia. Det
hjelper også at det fra tid til annen høres klagesanger fra
begge leire om den rigide skansen som har ført til at
Norge i lang tid har hatt et segregert nærings- og arbeidsliv.
På Universitetet i Oslo har man i ti år arbeidet for å
synliggjøre akademisk kompetanse overfor næringslivet,
blant annet gjennom opprettelsen av et Karrieresenter. I
en kronikk i Dagbladet hevder lederen av Karrieresenteret,
Anne-Britt Markman at resultatene har begynt å vise seg:
- Et stort arbeid har vært lagt ned for å stimulere næringslivet
til å besøke universitetet og rekruttere kandidater
herfra. Nå ser vi resultater, godt hjulpet av samfunnsmessige
endringer. Globaliseringen av markedene,
endringer i produksjonen fra varer til kunnskap og tjenester,
samt økt kamp om kompetansen har ført til at
næringslivet nå i større grad oppsøker universitetsmiljøet
20