Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne
Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne
Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Fremdeles krigstilstand i Nagorno-Karabakh<br />
Hans-Wilhelm Steinfelds reportasjer fra urolighetene i Nagorno-Karabakh<br />
på -80 tallet ligger der som et bakteppe. Men hva handlet konflikten egentlig<br />
om og hvordan er det i området idag?<br />
AV TERJE MARØY<br />
agorno Karabakh var i sovjetisk tid en autonom<br />
republikk innenfor sovjetrepublikken<br />
Aserbajdsjan. Befolkningen var i hovedsak ar- Nmensk, med en betydelig aserisk minoritet. Forhenværende<br />
nasjonalitetsminister Josef Stalin bestemte på tvers<br />
av et vedtak i partiet i Sør-Kaukasus at området skulle<br />
være en del av Aserbaijan. Nasjonalistiske krefter i området<br />
har i over hundre år ønsket en geografisk og politisk<br />
sammenslåing med Armenia.<br />
De regionale myndigheter i Nagorno-Karabakh vedtok<br />
i 1988 løsrivelse fra Aserbajdjsjan. Myndighetene i<br />
Baku svarte med å frata Nagorno-Karabakh områdets relative<br />
autonomi. Etniske aserere ble så presset ut. Flere<br />
steder i Aserbajdsan ble det gjennomført blodige pogromer<br />
mot armenere, og aserere ble drevet fra Armenia.<br />
Det brøt ut krig. Den ble ført med særlig stor intensitet i<br />
1992-93. Våpenhvilen i mai 1994 har siden stort sett vært<br />
respektert.<br />
Aserbajdsjan tapte kontrollen med nærmere 20 % av<br />
sitt samlede territorium til armenerne, som har etablert<br />
en egen<br />
sikkerhetssone<br />
r u n d t<br />
Nagorno-<br />
Karabakh.<br />
Armenerne i<br />
Nagorno-<br />
Karabakh har<br />
erklært seg uavhengige<br />
og søkt<br />
internasjonal<br />
anerkjennelse,<br />
noe de ikke har<br />
fått. Området<br />
fremstår på<br />
mange måter<br />
som et «lovløst»<br />
område i forhold<br />
til internasjonal<br />
rett. Motviljen<br />
mot<br />
aserbajdsjansk<br />
overherredømme<br />
er meget<br />
sterk.<br />
Styre<br />
Nagorno-Karabakh-»republikken» styres av «president»<br />
Arkadij Gukasjan, som råder over et slags regjeringsapparat.<br />
OSSEs såkalte Minsk-gruppe, hvor bl.a. Russland, USA<br />
og Frankrike er involvert, prøver å finne en løsning.<br />
Aserbajdsjan tilbyr armenerne i det okkuperte området<br />
«høyeste grad av selvstyre» innenfor den aserbajdsjanske<br />
statsdannelsen, mens motparten på sin side i det lengste<br />
kan strekke seg til en sidestilt status med Aserbajdsjan i en<br />
«fellesstat». De to siste år har presidentene Robert<br />
Kotsjarjan (Armenia) og Heydar Aliev (Aserbajdsjan) ført<br />
en dialog om løsning av konflikten. De har tilsynelatende<br />
kommet et stykke i denne prosessen, men mange frykter<br />
at det kan bli vanskelig å «selge» en kompromissløsning<br />
til folket i de to landene.<br />
14