28.10.2014 Views

Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne

Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne

Samfunnsviteren 4/2003 - Samfunnsviterne

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Fremdeles krigstilstand i Nagorno-Karabakh<br />

Hans-Wilhelm Steinfelds reportasjer fra urolighetene i Nagorno-Karabakh<br />

på -80 tallet ligger der som et bakteppe. Men hva handlet konflikten egentlig<br />

om og hvordan er det i området idag?<br />

AV TERJE MARØY<br />

agorno Karabakh var i sovjetisk tid en autonom<br />

republikk innenfor sovjetrepublikken<br />

Aserbajdsjan. Befolkningen var i hovedsak ar- Nmensk, med en betydelig aserisk minoritet. Forhenværende<br />

nasjonalitetsminister Josef Stalin bestemte på tvers<br />

av et vedtak i partiet i Sør-Kaukasus at området skulle<br />

være en del av Aserbaijan. Nasjonalistiske krefter i området<br />

har i over hundre år ønsket en geografisk og politisk<br />

sammenslåing med Armenia.<br />

De regionale myndigheter i Nagorno-Karabakh vedtok<br />

i 1988 løsrivelse fra Aserbajdjsjan. Myndighetene i<br />

Baku svarte med å frata Nagorno-Karabakh områdets relative<br />

autonomi. Etniske aserere ble så presset ut. Flere<br />

steder i Aserbajdsan ble det gjennomført blodige pogromer<br />

mot armenere, og aserere ble drevet fra Armenia.<br />

Det brøt ut krig. Den ble ført med særlig stor intensitet i<br />

1992-93. Våpenhvilen i mai 1994 har siden stort sett vært<br />

respektert.<br />

Aserbajdsjan tapte kontrollen med nærmere 20 % av<br />

sitt samlede territorium til armenerne, som har etablert<br />

en egen<br />

sikkerhetssone<br />

r u n d t<br />

Nagorno-<br />

Karabakh.<br />

Armenerne i<br />

Nagorno-<br />

Karabakh har<br />

erklært seg uavhengige<br />

og søkt<br />

internasjonal<br />

anerkjennelse,<br />

noe de ikke har<br />

fått. Området<br />

fremstår på<br />

mange måter<br />

som et «lovløst»<br />

område i forhold<br />

til internasjonal<br />

rett. Motviljen<br />

mot<br />

aserbajdsjansk<br />

overherredømme<br />

er meget<br />

sterk.<br />

Styre<br />

Nagorno-Karabakh-»republikken» styres av «president»<br />

Arkadij Gukasjan, som råder over et slags regjeringsapparat.<br />

OSSEs såkalte Minsk-gruppe, hvor bl.a. Russland, USA<br />

og Frankrike er involvert, prøver å finne en løsning.<br />

Aserbajdsjan tilbyr armenerne i det okkuperte området<br />

«høyeste grad av selvstyre» innenfor den aserbajdsjanske<br />

statsdannelsen, mens motparten på sin side i det lengste<br />

kan strekke seg til en sidestilt status med Aserbajdsjan i en<br />

«fellesstat». De to siste år har presidentene Robert<br />

Kotsjarjan (Armenia) og Heydar Aliev (Aserbajdsjan) ført<br />

en dialog om løsning av konflikten. De har tilsynelatende<br />

kommet et stykke i denne prosessen, men mange frykter<br />

at det kan bli vanskelig å «selge» en kompromissløsning<br />

til folket i de to landene.<br />

14

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!